Grantørkeprosjektet Oppsummering og konklusjoner Svein Solberg Norsk institutt for skog og landskap Sluttmøte i grantørkeprosjektet Tønsberg 14. november.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Kartleggingen av meldingsutbredelse i kommunehelsetjenesten november 2012 Prosjektet Kommunal Utbredelse(KomUT) Norsk Helsenett SF SamUT møtet
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Forside.
1. x Posisjon: x Fødselsdato: x Høyde; x Vekt: x
Ny satsing - skredforebyggende arbeid i Norge
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Konsekvenser av klimaendring
Det nye bioenergibildet VITENPARKEN
Fasteaksjonen Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest. Blir du med i kampen mot.
Matvaresikkerhet og jordvern
1. x Posisjon: x Fødselsdato: x Høyde; x Vekt: x
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Klimaendringer og havforsurning
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Klimastatus 2012 Meteorologisk Institutt
– en selvrenskende inntaksløsning for småkraft i Norge
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Kontroll av foryngelse Skogsamling på Heia 12. April 2013 Fylkesskogmester Rune Saursaunet.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Kan skogen redde verden
Spesialpresentasjon av vind, vær og strøm for av Lars Petter Røed Presentert hos Norsk Havseiler- og krysserklubb, Dronningen, Bygdøy, 15. mai 2007.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Produksjon - status og utsikter for Midt-Norge
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Velkommen til Campus Evenstad Harry P
Preben Ottesen1 & Susanne Dudman2.
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004
Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer
Elgen i Østfold-Sarpsborg - Bestandsutvikling - Beitetilstand
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
s. 1 Gjennomføring i vgo i Nordland Rådgiversamling Foto: Crestock.com.
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
1..
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Forutsetninger for skogproduksjon
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
Hva sier tallene oss?.
Gapet mellom behov og tilbud om læreplasser
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Langtidsserie utarbeidet av Landbruksdirektoratet Alta
Klimaendring og produksjonsevne i skog Kjell Andreassen, Skog og Landskap Lars Eklundh, Lund Universitet Monica Garcia, Lund Universitet Svein Solberg,
Quiz om vann, klima og faste
Vann anno 2015: Mindre sur nedbør, men nye utfordringer venter
Klima i endring Hvor sårbart er Norge? Og hva med Oppdal som vintersportssted?
University of Oslo Department of Geosciences Strålings og klimaendringer fra landbruksaktivitet  Mest fokus på klimaendringer som skyldes utslipp fra.
På de høyeste bredde-gadene
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Noen tanker om klimautfordringen(e)
(2) Nedkjøling i drivhuset
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
Utskrift av presentasjonen:

Grantørkeprosjektet Oppsummering og konklusjoner Svein Solberg Norsk institutt for skog og landskap Sluttmøte i grantørkeprosjektet Tønsberg 14. november 2013

Fra bekymring.. Foto: Norsk skogbruk

Mer CO 2 Mer varme Mer nedbør Mer nitrogen.. til skogeierens drøm

Toppskranting på gran: Startet Rød = skadde trær, blå = friske kontroll-trær årringbredde toppskuddlengde

Hovedårsak toppskranting: moderat tørke 2004, -05, -06 Vannmangel = Nedbørmengde – potensiell evapotranspirasjon vannmangel

Lite vann i jorda 31. juli 2006

Utsatte jordtyper: * Marine avsetninger * Veldrenert jord

Skadeområdet i Aust-Agder

Prof. Dr. Helmut Schmidt-Vogt, Die Fichte: Ikke for lite vann: «Jo lengre gran flyttes fra sitt klimatiske optimum mot nedbørfattige eller sommervarme områder, desto mer er dens utbredelse begrenset til voksesteder med sigevann i marka.» Ikke for mye vann: «Gran er særlig følsom for oversvømmelse av rotsystemet og redusert lufttilgang i jorda sammenliknet med andre treslag.»

To former av gran? 1. Tørkeresistent 2. «Vannsløser»

Proveniens betyr lite: Eks Holmestrand, 10 par av trær ParSkaddFrisk 1CE 2NE 3CE 4NECE 5 6 NE 7CENE 8CE 9NE 10NE CE = Central European NE = North European

Proveniens betyr lite Skadd treFriskt tre Antall par Mellomeuropeer 33 MellomeuropeerNorsk12 NorskMellomeuropeer5 Norsk 70 Sum 120

Mortaliteten var ikke uvanlig høy Mortalitet på skogoppsynets overvåkingsflater 1989 – 2007.

Boniteten i denne landsdelen har økt med > 1 klasse i perioden Fig. x. Utvikling av høydebonitet (H40) i lavlandet på Østlandet , basert på Skog og Landskaps langsiktige feltforsøk.

Flybildeanalyse: 0,4% tørrgran Mengde tørrgran i Vestfold i % av antall grantrær beregnet ut fra flybilder 2007 (venstre), og geologiske forhold (høyre).

Klimascenariet: 1. varmere og våtere 2. store årlige variasjoner Temperatur juni Nedbør juni

+ 2°scenariet: Tilvekstøkning gran over hele landet: RegionΔV Østlandet <350 moh+12 % Østlandet >350 moh+18 % Vestlandet+13 % Nord-Norge+18 %

Eliane S. Meier*, Heike Lischke, Dirk R. Schmatz and Niklaus E. Zimmermann Climate, competition and connectivity affect future migration and ranges of European trees. Global Ecology and Biogeography, 21, 164–178 Simulering av granas utbredelse år 2100 med klimaendring

Satellittdata for overvåking Regionala anomalier i MODIS NDVI Maximum per säsong för perioden

Tree-ring index (TRI) and satellite data consistent and tell similar story - average data from 14 healthy sites R 2 = 0.65 Note the decrease in both variables in 2006, then recovery

ESAs nye arbeidshester i miljøovervåkingen: Sentinel-satellittene fra 2014 Sentinel-2, 10 m oppløsning, fra 2015

Konklusjoner >Toppskranting på gran >Tørke var hovedårsak til toppskrantingen >Leire og tørr jord er mer utsatt for skader >«Vannsløsende gran» mer utsatt >Gran går bra: >Normal mortalitet >Skogoppsynets flater >Flybilder >Økning i bonitet >Klimaendring (+2°) >videre økning i produksjonsevne >Noe økning i tørkeskader >Noe mer satsing på løvtrær for å spre risiko og bedre tilpasset leire / tørr jord >Satellittdata har et potensiale for å overvåke skogens vitalitet og produksjon