Ny pensjon fra 2011 Alternativene Offentlig AFP eller alderspensjon fra NAV fra 62 år?

Hvem skal betale differansen? Denne figuren er en av de viktigste i dette foredraget. Den er ikke laget av meg, men av regjeringa. Den viser øverst hvor mye de venter at å betale ut i årlige pensjoner hvis det nåværende pensjonssystemet videreføres, og nederst hva de venter er kostnadene i det nye systemet. Planen er altså å spare nesten 30 milliarder årlig i 2050. Og når kostnadene til pensjon skal reduseres, så betyr det lavere pensjonsutbetalinger til deg og meg. 27.01.2011 Pensjon Regjeringens kortversjon av Stortingsmelding nr. 5 (2006-2007)

De tre delene av alderspensjonen Samordning SPK-AFP 65 år 66% av topplønn: 282 000 Betales av SPK 237 000, 20 400 mer enn folketrygd = AFP-tillegg 216 000 Folketrygd (FT) Denne figuren skal vise de tre elementene i dagens alderspensjon: Folketrygdens alderspensjon, Avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon. Akkurat dette eksemplet gjelder en person som jobber i det offentlige, men eksemplet kan brukes som en illustrasjon av hele det norske systemet for alderspensjon, slik det er før pensjonsreformen slår inn i 2011. Merk at vi alltid bruker såkalte lønnsjusterte tall, både når vi snakker om lønn og pensjon. Om du tjente 150 000 kroner for noen år siden og det tilsvarer 300 000 kroner i dag, så regner vi som om du tjente 300 000 også da. (klikk en gang for å få fram det gule feltet) Grunnmuren er folketrygdas alderspensjon. Det er det gule feltet i figuren. Vannrett ser vi år for år hva en får i pensjon. Folketrygd får en fra en er 67. Loddrett viser størrelsen på pensjonen. En som ikke har AFP eller tjenestepensjon får bare dette. En som gikk ut i jobb som 25-åring og har hatt lønn etter minstelønnstabellen for lektor i KS gjennom hele livet vil få 216 000 i årlig alderspensjon fra folketrygda. Folketrygda ble innført i 1967, og den sikrer alle som har bodd i Norge mer enn tre år etter fylte 16 år, alderspensjon fra en er 67 år. Etter vedtak i stortinget i 2002 skal alderspensjonen hvert år oppjusteres likt med lønnsutviklinga i samfunnet. Det vises i figuren ved at folketrygda er like stor alle år fra du er 67. (klikk en gang for å få fram det lyseblå feltet) Mange har også ei tidligpensjonsordning, kalt avtalefestet pensjon (AFP). Det er det lyseblå feltet i figuren. Den gir deg rett til å gå av med pensjon fra du er 62. Ordninga ble først innført i 1989, som en del av tariffavtalen mellom LO og NHO. Den gjelder nå alle arbeidstakere som har tariffavtale, det vil si rundt 60 prosent av befolkninga. Men andelen av eldre folk som jobber på steder med tariffavtale, er mye høyere enn andelen blant yngre (tenk på alle ungdommene som jobber i butikk eller restaurant uten tariffavtale), så i praksis vil omtrent 80 prosent av lønnstakerne ha rett på AFP når de er 62 år. Det spesielle med AFP er at du får samme pensjon fra du er 67 som en som står i jobb fram til 67. En regner som om du fortsatte å tjene det samme som siste året du sto i jobb. Som du ser er AFP litt høyere enn alderstrygden. I offentlig sektor er tillegget 20400, i privat sektor 11400, men der er det skattefritt. (klikk en gang for å få fram det mørkerøde feltet) I dag har så godt som alle ansatte i tillegg rett på en eller annen form for tjenestepensjon. Det mørkerøde feltet viser den offentlige tjenestepensjonen. (SPK = Statens pensjonskasse, KLP= Kommunal landspensjonskasse.) Den gir deg rett på minst 66 prosent av sluttlønna fra du er 65 år – og ut livet, dersom du har 30 års opptjeningstid (svarer til 30 år heltidsansettelse) i det offentlige. I realiteten får alle noe mer enn dette. Den offentlige tjenestepensjonsordningen er bedre enn de aller fleste private tjenestepensjonsordningene. 27.01.2011 Pensjon 3

Ulike ordninger – ulike regler AFP – offentlig AFP –privat Folketrygd Tjenestepensjon Forskjellige regler – for eksempel inntekt ut over pensjon Alderspensjon betales delvis av Folketrygda og SPK resten. Du befinner deg i to ordninger m/ to ulike regelverk samtidig 27.01.2011 Pensjon

ALLE ÅRS regelen FT Tjener opp pensjonsbeholdning alle år - 13 - 75 år Fungerer som bankinnskudd Lang utdanning – taper opptjening Yrker der en ikke jobber til 75 år – taper opptjening Deltid – taper opptjening Alt dette gir mindre pensjonsbeholdning Gradvis innføring fra 1954 – 1962 kull For å gjennomføre den nye ”rettferdigheten” skal besteårsregelen (at pensjonen baseres på inntekten de tjue beste åra) erstattes av ALLEÅRS­REGELEN: Pensjonen skal stå i forhold til alt du har tjent hele livet. Dermed forsvinner det utjevnende elementet fra dagens pensjon. Nå skal de bli slik at når Pål har tjent dobbelt så mye som Eva, så har Pål også dobbelt så stor pensjonsformue som Eva Alleårsregelen rammer alle de som ikke har maktet å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. I tillegg rammer den med full tyngde alle de som ikke makter å stå i jobb til pensjonsalderen, de mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. I dagens folketrygd tåler du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg. Dette fordi pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra dine. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon. 27.01.2011 Pensjon

Nøytralitet / delingstall / forholdstall FT Pensjonsbeholdning deles på antall år som pensjonist Tidlig avgang gir mange år å dele på 62 år betyr dele på 21,3 (1943 kullet) 75 år betyr dele på 8,3 (1943 kullet) Pensjonen blir kraftig redusert pga tidlig avgang Nivået på pensjon gjelder livet ut Ingen økning fra 67 år (i Folketrygd) Innført fullt ut 1.1.2011 ”Det åpnes for at man kan ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år, men da blir pensjonen lavere enn om man arbeider lenger.” (KPK s.3). Dette prinsippet blir gjerne kalt AVKORTING av pensjonen ved tidlig uttak. Logikken er at siden pensjonen skal tas ut over flere år, må den årlige pensjonen bli lavere. Avkortinga ser seg ut de svakeste, og reduserer pensjonen for de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke er i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Faktisk er dette de fleste av oss. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når pensjonsalderen. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. I dag kan du gå av med Avtalefestet Pensjon. Du går kraftig ned i lønn, men når du når pensjonsalderen, får du det samme i folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67 år. Nå skal du betale din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidligere taper du mye. Pensjonen din deles på flere år 27.01.2011 Pensjon 6

Nøytralitet / delingstall / forholdstall FT 27.01.2011 Pensjon

Levealder – justering FT Økt levealder = flere år som pensjonist = høyere delingstall Øker levealderen ett år, reduseres pensjon 5 %. Øker levealderen 4 år, reduseres pensjon 27,7%. Økt levealder gir flere år å dele på 62 år betyr dele på 25,3 (1978 kullet) + 4 år 75 år betyr dele på 12,3 (1978 kullet) + 4 år Hvis du ikke kompenserer ved å jobbe lenger! Innført fullt ut 1.1.2011! Levealdersjustering ”For å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig beregnes størrelsen på pensjonen i forhold til forventet gjenstående levealder for den aldersgruppen man tilhører. Øker forventet levealder, må man stå i arbeid lenger for å få den samme pensjonen”. (KPK s.3) Både denne LEVEALDERSJUSTERINGA og avkortinga er et resultat av det jeg nevnte tidligere: Pensjonsformuen deles på gjennomsnittlig antall gjenstående leveår. Øker antallet år en forventes å leve (kullets gjennomsnitt), så blir årsutbetalinga lavere. Levealdersjusteringa venter på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av deres pensjoner. Øker levealderen med et år, så reduseres alle pensjoner med ca 5,1 %. Der tror de vi er rundt 2020, i 2050 vil levealderen ha økt med 4 år og alle pensjoner blir redusert med 27,7 %. Regjeringen mener at jo lengre du lever, jo mindre trenger du for å leve. Verken levealderen eller økning i levealderen er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en servitør, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger. 27.01.2011 Pensjon 8

Indeksering Alle Pensjonistene får 0,75% lavere ”lønnsutvikling” årlig Regulering av løpende pensjonen - Trygdeoppgjøret Pensjonistene får 0,75% lavere ”lønnsutvikling” årlig 5 år, pensjonene taper 6,5%,- en tusenlapp i måneden. Gjelder også dagens pensjonister Innført fullt ut 1.1.2011! I høringsnotatet av 28. januar 2008 foreslår en at den årlige pensjonen skal reguleres med lønnsutviklinga fratrukket 0,75 prosent. Dette vil gjelde alle som får utbetalt pensjon etter at reformen trer i kraft. Dette prinsippet kalles INDEKSERING. Indekseringa rammer alle pensjonister. Den absolutt viktigste kampsaken for pensjonistforbundet, med 170 000 medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i 2002. Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75 % lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Hadde det vært slik de siste 5 år, ville pensjonistene tapt 6,5 %, en tusenlapp i måneden. 27.01.2011 Pensjon 9

27.01.2011 Pensjon

Overgangsregler og fødselsår Ingen unngår alle endringer – i så fall må de gå bort før 01.05.2011 1943 Folketrygd - leveladerjustering 1954 Folketrygd – ny opptjening 1958/59 SPK – 66 % garanti v/ 67 år 1962/63 Folketrygd – kun ny opptjening 2017 Evaluering ny AFP 27.01.2011 Pensjon

Ny og gammel AFP - RB 3. mai 27.01.2011 Pensjon

Ny og gammel AFP AFP totalt endra Privat sektor Offentlig sektor AFP fortsetter som før Privat sektor Helt ny ordning fra 1.1.11 der det eneste ”gamle” er navnet på ordninga. AFP = tilleggspensjon Må bruke Folketrygd = flere år å dele på. Offentlig sektor SPK KLP Kommuner m/privat pensjonsleverandør Tar ut AFP uten å bruke opptjent formue 27.01.2011 Pensjon

PBL-A - ikke ferdig - protokoll 2010 Partene er enige om at PBL-A enten slutter seg til Fellesordningen for AFP eller etablerer en bedre og livsvarig AFP-ordning for de ansatte. ….. Det nedsettes et partssammensatt utvalg som nærmere utreder og avklarer overgangsregler … Utvalget skal starte sitt arbeid så raskt som mulig, og avslutte innen 31.3.2011. I overgangsperioden videreføres eksisterende AFP-ordning så uendret som mulig….. 27.01.2011 Pensjon

NY Ordning fra 1.1.2011 FOLKETRYGD NY FLEKSIBEL ALDERSPENSJON Du kan velge alderspensjon fra 62 år Alderspensjon kan kombineres med full eller delvis lønn – ingen trekk i pensjon fra NAV Konsekvens – du spiser av pensjonsformuen 62 år – 3 mill./20 år = 150.000 i pensjon livet ut 67 år – 3mill./15 år = 200.000 i pensjon livet ut 72 år – 3 mill./10 år = 300.000 i pensjon livet ut 27.01.2011 Pensjon

62 + må velge enten eller- ikke både og Fleksibel alderspensjon Dele formuen på flere år – ca 20 Tjene så mye du vil Eller AFP som tidligere dvs ta ut alderspensjon fra 67 år Ikke tære på formuen før 67 år – dele på ca 15 15.000 i toleransebeløp 27.01.2011 Pensjon

Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) 27.01.2011 Pensjon

Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: kr 1.5 million (Kilde: Statens Pensjonskasses kalkulator) 27.01.2011 Pensjon

66 % garantien fra 67 år Gjelder t.o.m. 1958 kull: ved uttak av AFP ved arbeid til 67 år For fødselskull 1959 levealderjustert 67 år eller redusert pensjon Gjelder IKKE: Ved uttak fleksibel alderspensjon før 67 år SPK betaler sum = tillegg ved arbeid til 67, men NAV reduserer 27.01.2011 Pensjon

FORSKUDD på pensjon Bruk av fleksibel alderspensjon (den nye ordninga) er i realiteten et forskudd på pensjon Du kan ta ut full pensjon fra NAV og jobber videre Forskudd betyr sjølsagt at du får mindre fra NAV seinere 66 % garantien forsvinner – SPK betaler samme tillegg Kan dette være lurt? Hvis du sparer hele pensjonen + Hvis du har en fornuftig plan for å bruke pengene + Hvis du dør / havner på sjukeheim før 80 år 27.01.2011 Pensjon

Omkamp AFP / tjenestepensjon – hvilken ordning lønner seg? Avhenger av en rekke faktorer: Alder ved pensjonering – 62 år = gammel, 70 år = ny Årlig inntekt – høyere inntekt = gammel Antall arbeidsår – studier gir lavere tall = gammel Hvilken alder nådde du topplønn – høyere = gammel Regneeksempler – ”manipulering” med disse faktorene Dagsrevyen 13.1.11: Lavtlønt ungdom m/ 50 arbeidsår pensjonert v/67 år i 2049 27.01.2011 Pensjon

Folketrygd i prosent av tidligere lønn Minstepensjon + litt KLP Minstepensjon + litt KLP FT FT FT FT FT 27.01.2011 Pensjon

Lurt eller ulike interesser i 2009 Uenighet LOK / YS (hovedvekt korttidsutdanna) og UNIO, Akademikerne, LO-stat (langtidsutdanna) Ulike medlemsgrupper har ulike interesser i forhold til de to løsningene Uenighet synlig dagen etter oppgjøret i 2009 Turid Lilleheie - daværende leder i NTL 27.01.2011 Pensjon

Ble organisasjonene lurt i 2009? 27.01.2011 Pensjon

www.spk.no - 3 kalkulatorer 27.01.2011 Pensjon

www.spk.no - 3 kalkulatorer 27.01.2011 Pensjon

Tilgang alle kalkulatorene du trenger 27.01.2011 Pensjon

1Pensjonskalkulator SPK – illustrator – ca tall 27.01.2011 Pensjon

1Pensjonskalkulator SPK – illustrator – ca tall 27.01.2011 Pensjon

1 SPK 62 år – samme person – to valg Folketrygd og tjenestepensjon AFP og tjenestepensjon   Vis totalsummer pr. år 27.01.2011 Pensjon

Vis sum –kopier / lim – forleng til 82 år Alternativ 1: Folketrygd og tjenestepensjon kr 5 319 000 Utbetaling fra 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 550000 Folketrygd 187000 AFP Tjenestepensjon 87000 Total 274000 Alternativ 2: AFP og tjenestepensjon kr 7 325 000 Lønn 239000 269000 363000 123000 362000 27.01.2011 Pensjon

2 NAV’s pensjonskalkulator - nøyaktig 27.01.2011 Pensjon

2 Beregning på grunnlag av dine tall 27.01.2011 Pensjon

2 Spennende nyhet– kobling SPK/KLP 27.01.2011 Pensjon

3 SPK innlogget 27.01.2011 Pensjon

+ 67 år lønn + pensjon - grense i1943 kullet Fra 1. januar 2011 trer de nye reglene for tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden i kraft. 1943-kullet er i utgangspunktet omfattet av de nye reglene, som innebærer at offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden som om disse pensjonene var tatt ut samtidig. Personer i dette årskullet fyller 67 år i 2010 og kan dermed ta ut alderspensjon fra folketrygden etter dagens regler i løpet av 2010, uten avkorting mot arbeidsinntekt. Offentlig tjenestepensjon kan derimot ikke tas ut før man slutter i stillingen. De som fortsetter i stilling etter 2010 samtidig som de hever alderspensjon fra folketrygden, får tjenestepensjon etter at de nye reglene er trådt i kraft. Disse har innrettet seg etter dagens regelverk uten å vite at det kunne få konsekvenser for samlet pensjonsutbetaling i framtiden. For å unngå at disse får lavere samlet pensjon enn forventet når tjenestepensjonen tas ut, unntas de fra de nye reglene. 27.01.2011 Pensjon

Dato for avgang Kortsiktig 1. juli er bedre enn 1. august. Gå av før ferien! Dobbel utbetaling en måned Seniorferien Langsiktig Har du 30 år – avrund! Har du full stilling 30 år? Virkningsdato lønnsopp. Sikringsbestemmelse 62, 62 ½, 63, 64, 65 27.01.2011 Pensjon

Pensjon + lønn - uten trekk   AFP Alderspensjon Alder SPK KLP Folketrygd 62 kr 15 000 hva du vil 63 64 65 168 tim/kv  66 67 Pensj.lønn/0/priv 168 t/kv 68 69 70+ 27.01.2011 Pensjon

Pensjonistlønn – Full lønn + 165*1400/årsramme = 234 → 350 kr. - skatt pensjonistlønn = netto utbetalt + vanlig full timelønn - SPK-pensjon/årsramme = netto fortjeneste = 200 → 450 kr. - skatt netto fortjeneste = netto utbetalt 27.01.2011 Pensjon

Pensjonistlønn – Full lønn- Konklusjon Avhenger av pensjonens fordeling mellom folketrygd og SPK Lønnsnivå (høyere lønn gir høyere andel SPK) Opptjening (kortere opptjening gir høyere andel SPK) Avhenger av lønnsnivå (timelønn øker) Avhenger trinn og fag – årsramme Forskjell netto for de fleste – 0 → +/- 50 kr/time 27.01.2011 Pensjon

1959 kullet og de født seinere Detaljene er ikke klare 66% garanti, men 67 år levealderjustert (68-69 år) eller tidligere avgang med redusert pensjon Rettigheter pr 1.1.11 – rettssak grunnlovsvern? AFP må justeres – tenkbare løsninger: Gammel AFP mellom ca. 64 – 69 år? Ny AFP? Enda nyere AFP etter 2017 evalueringa? Trenger ikke være klar før 2020 27.01.2011 Pensjon

27.01.2011 Pensjon

Fra AFP 62 → AFP 65 → alderspensjon Vi regulerer en avtalefestet pensjon (AFP) først i samsvar med den alminnelige lønnsveksten. Deretter blir denne oppregulerte pensjonen redusert med 0,75 prosent. Gjelder både AFP mellom 62 og 65 år og mellom 65 og 67 år. Hvis du har gått av med AFP før 65 år, blir pensjonsgrunnlaget oppregulert ved 65 og 67 år med lønnsveksten fra det tidspunktet du fratrådte stillingen din. Hvis du har gått av med AFP ved 65 år eller senere, blir pensjonsgrunnlaget oppregulert med lønnsveksten fra det tidspunktet du fratrådte stillingen din. 27.01.2011 Pensjon