Realstart/Teknostart 2013

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Blogg En blogg kan sammenlignes med en nettbasert dagbok. Her kan du publisere tekst, bilder, videoer. Leserne kan kommentere det du har skrevet i din.
Advertisements

GoOnline XP publisering Hvordan komme i gang med GoOnline XP. Denne presentasjonen tar deg steg for steg gjennom oppsett av nettsted med bruk av GoOnline.
Rutearket i Excel Et regneark består av en mengde ”celler” med innhold. Hver celle er plassert i en bestemt kolonne (her: C) og en bestemt rad (her: 5).
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss
YouTube Amerikansk nettside Gratis Video og musikk
Bygg web på Opplæring Presentasjon Idium AS Bygg web på Opplæring.
Ebus Management Center En liten bruksanvisning for de enkleste funksjonene.
SuperOffice - Visma Global ERP link - Tilbud/Ordre SuperOffice - Visma Global integrasjonen består av 3 produkter. ERP link SuperOffice - Visma Global.
Hvordan etablere nettbutikk med GoOnline Commerce
GoOnline publisering Hvordan komme i gang med GoOnline. Denne presentasjonen tar deg steg for steg gjennom oppsett av nettsted med bruk av GoOnline Proffesional.
Kontoinnstillinger Slik kommer du til «Kontoinnstillinger»:
Montering med Word Hallvard Slettebø.
Enkel brukerhåndbok for NFUs redaktører Versjon 1, 3. februar 2013.
IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali
1. Om postere Når vi her snakker om Postere mener vi vitenskapelige plansjer til bruk på seminarer, kongresser og i andre faglige sammenhenger. Vi snakker.
1.Om postere Postere er vitenskapelige plansjer til bruk på seminarer, kongresser og i andre faglige sammenhenger. Vi snakker altså ikke om plakater som.
Dette er en vitenskapelig plansje i størrelse A1 (594mm x 841mm) laget ved hjelp av PowerPoint. Skriften her er Arial 48pt og fargen er lik streken.
Dokument med bilde, formatere i Word
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
 Thore R Jensen Leder og suport  Tor Morten Jensen Programering og design  Vi tilbyr tjenester som webmastring, webdesign og webutvikling.
Oppdatering for Windows Update Windows Update er viktige oppdateringer for din PC. Disse skal i utgangspunktet komme første tirsdag i hver måned, men de.
1. Om postere Postere er vitenskapelige plansjer til bruk på seminarer, kongresser og i andre faglige sammenhenger. Vi snakker altså ikke om plakater som.
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Duo- en liten innføring
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Manual for skoleavis i 6. klasse
Generelt I/O if/else Funksjoner Lists Løkker Dictionaries Annet Listebehandling Klasser Python med noen algdat-anvendelser Åsmund Eldhuset asmunde *at*
Lars Erik Walle Kurs for ADA, 17. april 2012 Lars Erik Walle
Teknostart/Realstart 2011
Gå inn på denne internettadressen:
Byggesak Trinn for trinn.
Programmering i Java versjon Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik.
Wikipedia Wikipedia er leksikon på Internett. Wikipedia blir utgitt av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation. Wikipedia har over 18 millioner.
Prosjekt og forskningsrapport
Blogging med Google Blogger
Mandag 8. November Powerpoint..
IT for Medisinsk sekretær Kai Hagali KVELD 4.  Siste rest kapittel 3  Kapittel 4  OPPGAVER  Neste gang Fletting Kai Hagali - Fredrikstad.
1 Brukerveiledning for Klubben onlines medlemsarkiv – en enkel innføring.
Intro til php - Uke3.2 - Ronny Mandal Introduksjon til PHP.
Publisering på verdensveven Kursdag 2 VÅFF, våren 2002.
Eksempel på SQL ”SQL-setninger” har en struktur som likner på ”naturlig språk”, med ”verb, subjekter og adjektiver”. SQL-setningene begynner alltid med.
Tekstformatering og lister HTML IT 20 oktober 2004.
Larvik Og Omegn MS Foreningen sin PC opplæring høsten 2005 Dette undervisningsmaterielle er laget av Ole Andreas Hvatum oktober 2005.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Hvordan kan foreldre bruke de vangligste funksjonene i Itslearning.com
Grunnleggende tekstbehandling
10 regler for å skrive for web
Funksjoner og Innstillinger i
Realstart/Teknostart 2014
Studentliv - Kurs i PR og markedsføring - Modul 10 1 Arbeid på PC Fortrolighet i arbeidet med PC Skikk og bruk IT-kontrakten Spørsmål?
1. Om postere Når vi her snakker om Postere mener vi vitenskapelige plansjer til bruk på seminarer, kongresser og i andre faglige sammenhenger. Vi snakker.
Litt om bildebehandling for kurs på nettet − Servicesenteret Anne Edholm, 20. juni 2013.
Arbeidsmetoder og teknikker
Jæger: Robuste og sikre systemer INF150 Programmering Kapittel 2: Problemløsning Kapittel 3.1 og 3.2.
Opplæring: Pålogging Prosedyre for logge på og av, låse og åpne PC’er DatoVersjonForfatterGodkjent avEndringer utført André S. MathiesenTore.
Avansert tekstbehandling
INF-1400 Obligatorisk Oppgave 2
Vibeke IT-seksjonen LU - LUVIT brukere våren PUS Luvit undervisning våren 2002 Hvordan lære opp studentene i LUVIT?
Vibeke IT-seksjonen LU - LUVIT brukere våren PUS Luvit undervisning våren 2001 Hvordan lære opp studentene i LUVIT?
Slik lager du sjablonger med Gimp!
HUMIT1731 Hypermedier Introduksjon til XSL Transformation (XSLT)
H VOR ER FILENE MINE ? J OBBE EKSTERNT Seksjon for digital kompetanse Personalopplæring HiO 2010.
23. Spillere For spillere i Postenligaen og 1.div.
Lions hjemmeside Slik legger du som hjemmeside- redaktør ut en enkel artikkel Medlemsregistret.
Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk.
Kom i gang med Python Pål Hellesnes SYSTEMUTVIKLER
Prosjekt og forskningsrapport
Brukerhåndbok versj. 1, 3. februar 2013
Forfattere (liten skrift) Introduksjon
Utskrift av presentasjonen:

Realstart/Teknostart 2013 Arne Mikkelsen arne.mikkelsen@ntnu.no

Klipp fra en labrapport i TFY4145 Mekanisk fysikk:

Klipp fra en labrapport i TFY4145 Mekanisk fysikk:

𝐷 tot = 𝜋𝐺 𝑑 4 32 1 𝐿 1 + 1 𝐿 2 Eksempel: Word etc: WYSIWYG – What You See Is What You Get. Bruk av menyer.   𝐷 tot = 𝜋𝐺 𝑑 4 32 1 𝐿 1 + 1 𝐿 2 LaTeX: Man skriver strukturen til dokumentet liknende programmering (html) D_{\rm tot} = \frac{\pi G d^4}{32} \left( \frac{1}{L_1} + \frac{1}{L_2} \right) gir:

Strukturen til et LaTeX-dokument Word etc: WYSIWYG – What You See Is What You Get. Layout er opp til brukeren. LaTeX: Man angir strukturen til dokumentet, og LaTeX tar seg av formatering og layout. Strukturen til et LaTeX-dokument Ren tekstfil. ****.tex. Kompileres (dvs «oversettes») til en PDF-fil. Ser ikke endringer før du kompilerer på nytt. Strukturen til dokumentet angis med kommandoer som starter med en «backslash», eks: \frac{}{}. Minner altså litt om HTML. Dokumentet starter med en preamble (innledning) som angir innstillinger for hele dokumentet. Der velger man også dokumenttype. Kan laste inn ekstra pakker. Stor valgfrihet og enormt med muligheter. (Google er din venn…)

Windows-maskiner: Mac: Oppsummert her: LaTeX er fri programvare. Instruksjoner for bruk online eller installasjon på egen maskin: http://home.phys.ntnu.no/brukdef/undervisning/tfy4145/latex/IntroLatex.html Oppsummert her: Windows-maskiner: Uten installasjon: kjør fra https://farm.ntnu.no Logg inn med NTNU-brukernavn og passord. Installasjon på egen PC: Når du skal bruke programmet ofte. Informasjon i lenken over. Mac: Uten installasjon: remote desktop til: "officefarm.ntnu.no" Installasjon på egen maskin: Når du skal bruke programmet ofte. Informasjon i lenken over.

Preamble \documentclass[a4paper, norsk,11pt]{article} \usepackage[T1]{fontenc} % For å kunne vise norske tegn \usepackage[latin1]{inputenc} % For å kunne skrive norske tegn. % Hvis problemer med æøå, bytt ut latin1 med utf8. % I stedet for æ ø å kan man skrive {\ae} {\o} {\aa} \usepackage[norsk]{babel} % Tilpasning til norsk \usepackage{graphicx} % For å inkludere figurer \usepackage{amsmath,amssymb} % Ekstra matematikkfunksjoner % Linjene over er en typisk preamble som kan brukes i de fleste dokumenter \author{Arne Mikkelsen} \title{Innføring i \LaTeX} \date{\today} \begin{document} \maketitle % Skriver ut tittelen \begin{abstract} Her kommer sammendraget \end{abstract} Selve dokumentet kommer her \end{document} Dokumenttyper: article, report, book Skriftstørrelse: 10pt, 11pt eller 12 pt Det finnes «uendelig» med ekstra pakker, f.eks.: color, url, cite, parskip, subfig +++

Tekst i et LaTeX-dokument Tekst skrives inn på vanlig måte. Avsnitt markeres med 2 linjeskift. For å justere vertikalt mellomrom før avsnitt, eks: \parskip 3mm. Alt etter % på en gitt linje er kommentarer og vises ikke. Tvunget linjeskift: \\ eller \newline Tvunget sideskift: \newpage Fotnoter: \footnote{…} Spesialtegn som # $ % & { } _ ^ \ ~ angir normalt kommandoer, skal de skrives inn i teksten, sett \ foran, eks \% . Kommandoer for å strukturere dokumentet: \section{…} \subsection{…} \subsubsection{…} I tillegg: \part{…} og \chapter{…} for ”report” og ”book”.

Store dokumenter Utheving av tekst Referanser For store dokumenter (f.eks. masteroppgave), kan det være lurt å splitte dokumentet opp i flere deler (dvs flere filer): \input{introduksjon} % inkluderer fila introduksjon.tex \input{resultater} % inkluderer fila resultater.tex \input{…} % inkluderer fila ... Utheving av tekst Noen kommandoer for å utheve tekst: \emph{Uthevet} eller {\em Uthevet} \textbf{Fet skrift} eller {\bf Fet skrift} \textit{Kursiv} eller {\it Kursiv} \textsc{Store bokstaver} Referanser \begin{thebibliography}{00} \bibitem{refnavn} Selve referanseteksten \end{thebibliography} Henvisningen i teksten skrives på følgende måte: \cite{refnavn} Husk å kompilere 2 ganger når du har endret på referanser!

Matematikk Ligninger kan enten stå inni teksten, ved å bruke $...$: $E_k = \frac{1}{2} mv^2$ Eller stå for seg selv: \begin{equation} E_k = \frac{1}{2} mv^2 \end{equation} Med nummerering: \begin{equation} Uten nummerering: \begin{equation*} eller $$ ... $$. Det finnes egne kommandoer for alle mulige matematiske symboler og operasjoner, f.eks. \alpha, \beta, \sin, \cos, \int, \sum, \sqrt _ og ^ betyr henholdsvis sub- og superskrift \cdot gir en liten gangeprikk \left og \right foran parenteser => størrelsen passer til formelen mellom parentesene, eks. \left( … \right) Nummererte formler kan refereres til ved å bruke \label, \ref og \eqref Ekstra mellomrom: \, \; \quad \qquad For ligninger som går over flere linjer, eller hvis man ønsker å skrive flere ligninger under hverandre, kan man bruke eqnarray (med likningsnummer) eller eqnarray* (uten nummer): \begin{eqnarray} \int \sin x \mathrm{d}x &=& -\cos x + C \\ \int \cos x \mathrm{d}x &=& \sin x + C \\ \int \tan x \mathrm{d}x &=& -\ln \cos x + C \end{eqnarray} Se ”The Not So Short Introduction to LaTeX” for å finne kommandoene for ulike matematiske symboler og funksjoner.

Figurer \begin{figure}[htb] % Se forklaringen under \begin{center} \includegraphics[width=0.9\textwidth]{latexfigur} \caption{\LaTeX{}-logo} \label{fig:latexlogo} \end{center} \end{figure} Forklaring: h her t topp b bunn p egen side h! sterk oppfordring om her Viktig om figurer: LaTeX plasserer selv figurer der den mener de passer best i forhold til mengde tekst på sidene. Altså: En figur kommer ikke nødvendigvis akkurat der koden står i teksten, den ”flyter” nedover i dokumentet inntil LaTeX finner et passende sted å plassere den. LaTeX er også litt kresen på filformat. Støtter kun følgende formater: PDF, PNG, JPG (og EPS).

Tabeller \begin{tabular}{ l c} \hline % {l c} angir justering for 1. og 2. kolonne \emph{Studieprogram} & \emph{Antall studenter} \\ \hline MTFYMA & 105 \\ BFY & 33 \\ MLREAL & 17 \\ \hline \end{tabular} Forklaring: l venstrejustert c midtjustert r høyrejustert \hline horisontal linje Større tabeller setter man gjerne inn i et table-miljø, med tabellnummer og tabelltekst. Disse flyter rundt på samme måte som figurer. Eksempel: \begin{table}[htb] \centering \caption{Tabell over antall studenter i ulike studieprogram.} \label{tab:studieprogram} \vspace{4mm} % Litt ekstra mellomrom \begin{tabular}{ l c } \hline \emph{Studieprogram} & \emph{Antall studenter} \\ \hline MTFYMA & 105 \\ BFY & 33 \\ MLREAL & 17 \\ \hline \end{tabular} \end{table}

Tall og enheter i ligninger Enheter i formler: v=80 km/t Skrives: $v=80 \rm km/t$ Referere til tabeller, ligninger, kapitler osv Bruk \label til å gi navn på tabeller, ligninger, kapitler osv: \section{Resultater} \label{sec:resultater} … Bruk så \ref{…} til å henvise til dette stedet. For resultater, se avsnitt~\ref{sec:resultater}. Merk: ~ betyr mellomrom, men LaTeX passer på at det ikke blir linjeskift her.

Noen siste ord om LaTeX LaTeX kan til tider være litt frustrerende, med kryptiske feilmeldinger, og figurer og tabeller som ikke havner akkurat der man hadde tenkt seg. Men når man først har kommet inn i det, får man absolutt betalt for strevet i form av: Vakre dokumenter Enkel håndtering av henvisninger og referanser Matematikk-utseende som slår alt annet PDF-fil som er klar til å sendes til trykking Hvis dere sitter fast, spør medstudenter, læringsassistentene, faglærer, eller gjør et Google-søk. Ta også en kikk på: http://home.phys.ntnu.no/brukdef/undervisning/tfy4145/latex/IntroLatex.html Bokanbefaling: More Math Into LaTeX av George Grätzer

Rapport Dere skal lage en liten rapport (en rapport per gruppe) som oppsummerer hva dere har lært i prosjektet. (Dere vil få mer opplæring i rapportskriving i forbindelse med laben i Mekanisk fysikk.) Rapporten skal skrives i LaTeX og leveres til (og godkjennes av) læringsassistenten. Lag en rapport av det dere har lært om rotasjon, altså de målingene dere har gjort for å finne ut hvordan treghetsmomentet avhenger av de ulike parametrene. Ta også med teoriutledningen av rotasjonsenergi og treghetsmoment. Rapporten skal være litt «helhetlig», ikke oppramsing av hva dere har gjort i hvert enkelt punkt i oppgaveteksten. Følgende punkter bør være med: Sammendrag Innledning Teori Eksperimentell del / Metode og apparatur Resultater og diskusjon Konklusjon Se rapportmal og eksempelrapport for informasjon om hvert enkelt avsnitt http://home.phys.ntnu.no/brukdef/undervisning/tfy4145/latex/IntroLatex.html

Rapport Sammendrag Kort oppsummert hva dere har målt og de viktigste funnene. Innledning Bakgrunn for hvorfor dere har gjort målingene. Teori Teoretiske utledninger. Spesielt punkt 13 og 14 i oppgaveteksten. Eksperimentell del Figur av laboppsettet og forklaring på hvordan dere har gjort målingene. Resultater og diskusjon Tabeller og figurer med målingene deres, og en diskusjon av hva disse målingene sier dere. Hovedsakelig målingene under punkt 7 (og da altså punkt 9-12 også hvis dere har fulgt denne framgangsmåten). Ta også med regresjonsanalysen deres. Hvis dere har kommet til punkt 15 og brukt dette på deres data, kan dette gjerne også inkluderes. Konklusjon Oppsummering av hva som er målt og resultatene. Litt fyldigere enn sammendraget i begynnelsen.