1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nettverksamling i matematikk
Advertisements

Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Effektiv prosjektplanlegging
Fra prøving og feiling til
Litt mer om PRIMTALL.
Together. Free your energies Scrum mot Utvikler - Kampen for tilværelsen! Mads Aagaard
HMS-kultur Janne Lea Svensson
Standardisert arbeid.
SCM 04: Designing Distribution Networks
Teknologiledelse 1 Hvordan utvikle produkter med høy designfokus Kristine Holbø SINTEF Teknologiledelse.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
<PROSJEKT NAVN OG NR.> <DATO>
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Strøm C: Usikkerhet i prosjekter
Figur 3.2 Faste kostnader pr. Enhet ved ulike aktivitetsnivåer
Presentasjon av mulige problemstillinger og mulige metoder
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
Hvordan sikre relevante og levedyktige prosjekt?
Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI
Transformasjoner Men hva hvis relasjonen er kurvelinjær?
23. januar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst1 Tjeneroppgraderinger TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Tildeling av snødeponeringssted. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Kommunen skal kommende vinter frakte snø fra 10 soner til 5 deponeringssteder. Snøen.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Strategisk ledelse, STR 9634
Fjernvarmeutbyggingen i Tønsberg, HORTEN OG SKIEN
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Driftsrapport HNT 2007 Foreløpig status pr. 26. januar 2008.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Brann og branntilsyn Hva er et brannforebyggende tilsyn?
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Behov Figur 4 Behov.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Steglyd.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Samdata 2012 Somatikk.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av rådmannens forslag til budsjett Ola Stene Budsjett 2008 Presentasjon av foreløpig forslag.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Prosjektavslutning og sluttrapport
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Per Schjølberg-Henriksen Oslo 27. oktober 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Erfaringer fra TEFT og IRC Forskningsbasert kompetansemegling Metoder.
Veileder for risikovurdering
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Valgforums valgkonferanse 2014 Har du tenkt på hva som kan gå galt?
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Veiledning kvalitetssikring
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Beredskap Risikohåndtering, kontinuitets- og katastrofeplaner.
Risiko og usikkerhet i prosjekter Bjørn Johs. Kolltveit.
©All rights reserved - Metier AS- BETTER PROJECTS Fylkeskommunene som tydelig prosjekteier Hva kjennetegner god prosjekteierstyring? …og hvordan foreslås.
Prosjektbeskrivelse PROSJEKTNAVN Prosjekteier: …
Prosjektbeskrivelse PROSJEKTNAVN Prosjekteier: …
Prosjektbeskrivelse PROSJEKTNAVN Prosjekteier: …
Mal for prosjektrapportering
Hva sier forskningen om håndtering av risiko og usikkerhet?
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Prosjektmodellen Otto Husby Cimple AS.
Utskrift av presentasjonen:

1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007 Back to basic i prosjektrisiko – ta utgangspunkt i forutsetningene for prosjektet

2 Back to basics i prosjektrisiko – ta utgangspunkt i forutsetningene for prosjektet Hva mener vi med forutsetninger? Hvordan kan det brukes til håndtering av usikkerhet i prosjekter? På søk etter tidlig varsling Hvorfor er dette ”back to basics?”

3 Back to basic i prosjektrisiko – ta utgangspunkt i forutsetningene for prosjektet Mange prosjekter får endringer i forutsetningene underveis i prosjektet. Dette viser seg å skape overraskelser og problemer for prosjektene. Vi vil vise hvordan man med utgangspunkt i grunnleggende forutsetninger for prosjektet kan utvikle indikatorer til håndtering av risiko av denne type. Dette er risikostyring til bruk for prosjekteier til å bidra til å håndtere risiko av denne type i prosjekter.

4 Hva er grunnleggende forutsetninger? Grunnleggende forutsetninger omfatter det grunnlaget som prosjektet er basert på Back to basics – hva lå i sin tid til grunn for prosjektet? Grunnleggende forutsetninger kan være: –Dimensjonering –Avhengigheter –Prioriteringer –Forankring –Prosjektfinansiering –Driftskostnader/lønnsomhet av levert produkt –Forhold rundt etterfølgende drift av prosjektets leveranse

5 Hva er indikatorer? En indikator angir noe som endrer seg Det kan være et tegn, et tall, grafisk framstilling etc. Etterskuddsindikatorer: Forteller noe om det som har skjedd Tidlig varsling: Forteller om noe som er i ferd med å skje Umiddelbare indikatorer: Gir varsel om en samtidig hendelse Signal om endring i noe du vil oppnå (prestasjonsindikatorer) Signal om endring i noe du vil unngå (kriseindikatorer)

6 Forutsetninger Planlagt effekt UtførelseEffekt Prosjekt- plan Langsiktig oppfølging, ”Final indicator” Utvikling av forutsetninger - Oppfølging av forutsetninger underveis, ”leadingIndicator” Vanlig form for oppfølging underveis

7 Tid Dimensjoneringskriterium Planlagt nivå Prognose/faktisk Linear utvikling Risiko Må ikke vente hit med å skrike ”Ulv”

8 Noen eksempler Prinsippene er brukt i ”intern risikostyring” To store utbygginger av produksjonsfasiliteter for transport –Vedlikeholdsbaser og servicebaser –Godsterminal Behovet vist i flere evalueringsrapporter av utførte prosjekter –Rikshospitalet

9 Vedlikeholdsbaser og servicebaser Antall kjøretøy utgangspunkt Bytrafikk 112 Langdistanse 155 Frakt 310 Planlagt ved Prosjektstart Status

10 Tid Dimensjoneringskriterium Planlagt nivå Observert Reduksjon 800

11 ForutsetningStatusAvvik ABA-B=C

12 Antall kjøretøy utgangspunkt Bytrafikk 112 Langdistane 155 Frakt 310 Planlagt ved Prosjektstart Status

13 Kan alt kvantifiseres? ForutsetningStatusAvvik ABA-B=C Gjennom- strømnings- terminal ”Mindre gjennom- strømnings- terminal enn tenkt”

14 Hva er vanskelig? Det vanskelige er ikke selve oppfølgingen, som nesten er triviell Det vanskelige er: 1.Å identifisere grunnleggende forutsetninger 2.Operasjonalisere forutsetningene så de blir oppfølgbare 3.Finne en interessent som ønsker denne type oppfølging

15 Usikkerhetsoppfølging av prosjekter Usikkerhet har både en opp- og en nedside Dette er mange enige om, men i praksis fokuserer man i prosjektledelse på nedsiden, risiko X Kostnad, leveranser Nytte, effekt Positiv Muligheter Negativ Risiko Usikkerhet

16 Hva er hindringene? Krever et annet perspektiv enn tradisjonell prosjektrisiko Ikke prosjektets oppgave å følge opp rammebetingelser Det må ikke være prosjektet som utfører oppfølgingen av forutsetningene –Men noen må gjøre det

17 Avvik mellom opprinnelige og observerte forutsetninger Lavt Høyt Robusthet i forhold til forutsetningen Lav Høy Høy risiko Mulig høy risiko Mindre risiko

18 Hva gjør man ved gap mellom planlagte og faktiske forutsetninger? Prosjektet tilpassesProsjektet fortsetter som planlagt Påvirke forutsetningene 1. Både prosjektet og de nye forutsetningene justeres 2. Ikke akseptere nye forutsetninger Leve med nye forutsetninger 3. Prosjektet endres4. Fortsett som planlagt likevel

19 Er dette noe nytt? Prinsippene er brukt i tidligfasen I mindre grad i gjennomførings- fasen

20 Forutsetninger endres over tid Fra Svenska MAD nr. 6, 1976

21

22

23

24 Om oppfølging av grunnleggende forutsetninger Back to basics – gå tilbake til det som i sin tid lå til grunn for prosjektet Oppfølging som fokuserer på bakgrunn for ”scope creep” Format tilpasset senior beslutningstakere Mottakeren bør ha interesse for helheten i prosjektet - prosjekteier Synliggjør kommende risiko for prosjekter – tidlig varsling Utfordring å identifisere egnede faktorer Ikke være alt for forståelsesfull –Dette er en øvelse i å være frikantet