Shakespeare og adaptasjoner LoB1 – 01.03.12 – HR

Joseph Paton

Edwin Henry Landseer

Helga Schmitt

Henrik 8. Konge av England 1509-47 Engelske skolebarn lærer denne reglen for å huske skjebnen til Henry 8.s seks koner: «divorced, beheaded, died, divorced, survived»

Elizabeth 1. Datter av Henrik 8. og Anna Boleyn Dronning av England 1558-1603

Shakespeare: 37 skuespill Litterær industri

Voltaire på 1700-tallet: Shakespeare mangler den finessen som kjennetegner den franske dramatikken Romantikken på slutten fra 1700-tallet USA på 1800-tallet

I prologen til Henrik V: «This wooden O»

Marcia Williams: Herr William Shakespeares skuespill (på norsk 1998)

S. ga underholdning til ulike sosiale lag Speiler samfunnet – maktkamp, overtro, verdslighet … Mye grusomhet Titus Andronicus

Den rasjonelle verden kollapser T. S. Eliot: «Hamlet er litteraturens Mona Lisa»

Hamlet tviler, nøler og spiller sinnssyk samtidig som er på grensen til å bli sinnssyk Oscar Wilde: «Er Hamlet-forskerne gale, eller later de bare som om de er det?»

Albert Camus: Myten om Sisyfos (1943): «Det er bare ett virkelig seriøst problem: selvmordet. Å ta stilling til om livet er verdt å leve eller ikke, det er å besvare filosofiens fundamentale spørsmål.»

Eugène Delacroix

Professor Jon Haarberg: Hamlet er en mann som «på postmodernistisk vis plages av sin egen teatrale tomhet og derfor fascineres av skuespillerens overbevisende illusjonskunst» (Haarberg, Selboe og Aarset 2007 s. 237) Kenneth Branagh, 1996

William Shakespeare er best kjent for tragedien Hamlet William Shakespeare er best kjent for tragedien Hamlet. Finn fram til to ulike tolkninger som forfattere, litteraturforskere eller andre har (eller hadde) av Hamlet. Presenter og sammenlign disse tolkningene. Avslutt med å drøfte om Hamlet er en aktuell tekst i 2007, gjerne med utgangspunkt i en av eller begge de to tolkningene. http://home.hio.no/~helgerid/tekstpraksiser/oppgave2_IngvildOdaMoss_A_paainnholdogform.pdf

«Helen Morton from the Three Bugs Fringe Theatre company performs Ophelia drowning in the Apex Hotel swimming pool during the Edinburgh Fringe Festival on August 11, 2009 in Edinburgh, Scotland. The play is inspired by Sir John Everett Millais' 1852 painting entitled 'Ophelia', depicting the character from Shakespeare's play 'Hamlet'.»

Tony Howard: Women as Hamlet: Performance and Interpretation in Theatre, Film and Fiction (2007) «The first Hamlet on film was a woman, Sarah Bernhardt (1900). Probably the first Hamlet on radio was a woman, Eve Donne (1923). […] Several of the most brilliant performances of the part in our time have been by women, and the issue of Hamlet’s ‘femininity’ has fascinated artists in all media. Crossing boundaries, contesting convention, disrupting or reflecting the dominant sexual politics, this regendering of Hamlet has involved repeated investigations into the nature of subjectivity, articulacy, and action – investigations with radically different consequences depending on the cultural situation.» (sitert fra nettsidene til Cambridge University Press; lesedato 15.04.10)

Hildegard Hammerschmidt- Hummel: Hamlet-illustrasjonene (1594-2000) (2003)

Gustave Courbet: Ophelia: Dødens forlovede (1842)

Odilon Redon: Ophelia mellom blomster (ca. 1900)

Antoine Préault: Ophélia (1850) – bronserelieff

André Masson: Ophelia (1937) Kritikk av den spanske borgerkrig

Hutton: Ophelia (1964) – inngravert på glass

http://www.teenreads.com/reviews/1582348014.asp

Hamlet, Revenge (1937) Personen som spiller Hamlets stefar Polonius drept i virkeligheten i løpet av framføringen av skuespillet

Adaptasjonstyper: Brukeradaptasjon Medieadaptasjon Sjangeradaptasjon Selvtilegnelsesadaptasjon

Medieadaptasjoner

Nye brukergruppers medier

1 – Overføringsimitasjon F.eks. Joe Wrights Pride & Prejudice (2005) 2 – Unntaksimitasjon F.eks. Patricia Rozemas Mansfield Park (1999) 3 – Fornyelsesimitasjon F.eks. Gurinder Chadhas Bride & Prejudice (2004) 4 – Innslagsimitasjon F.eks. Joel og Ethan Cohens O Brother, Where Art Thou (2000)

Filmatisering Spillmatisering Medienes forskjellighet: En filmversjon er en tolkning av bokversjonen, en «lesning», aldri «den fullstendige adaptasjonen»

Er forskjellen mellom bok og film som mellom gourmetmat og popkorn? Pygmalion-ideen: filmadaptasjon gir boka «liv» Buktaler-ideen: filmen gir «stemme» til de lydløse karakterene i boka

Anthony Del Col, Conor McCreery, Andy Belanger et al.: Kill Shakespeare (2010-) I dette universet opptrer Shakespeares største helter og skurker sammen i samme fortelling Othello, Juliet, Puck, Falstaff, Hamlet, Richard III, Macbeth og lady Macbeth osv.

Herkules-kaskaden i Kassel, Tyskland

Adaptasjonskaskade

«Novelization» Fra film til roman (bok) Fra dataspill til roman (bok) Fra-x-y: Frafilmbok Fradataspillbok

Sjangeradaptasjon

Transmedial historie: En sammenhengende historie som inkluderer mer enn ett medium, f.eks. en roman (bok) og et dataspill ”transmedia story” , “grand story arc” , “synergetic storytelling”, en flermedial ”meganarrative”

Transmedial historie

«En måned før Gears of War 2 kommer i spillhyllene får vi en Gears of War-tegneserie som skal fungere som en bro mellom eneren og toeren.» (Game reactor august 2008 s. 43)

Renée Toft Simonsen: Anthony Greenwood og den amerikanske præsident (2005) «Den gode historie fortsætter på computeren»

Historien kan være tomedial som i eksemplet med Gears of War, eller tremedial, firemedial osv. Historiene i de ulike mediene kan være plassert ulike steder på tidsaksen, f.eks. som oppfølgere (sequels), midtfølgere (midquels) eller førfølgere (prequels)

“Narrative closure”, relativ autonomi

Henry Jenkins: Convergence Culture: Where Old and New Media Collide (2006) Skaper en «totalitetserfaring» i en encyklopedisk verden

Reklameplakatene i bakgrunnen i filmene inneholder juksekoder for dataspillet Enter the Matrix (2003) Bilskilt påført DA203 or IS5416 osv.