Realismen og naturalismen ABI – 10. april 2013 – HR

«During the 1800s wife beating was extremely common and only caused outrage if it was exceptionally brutal or endangered life. There was a widespread belief among ordinary people, male and female, that it was every man's 'right' to beat his wife so long as it was to 'correct her' if she did anything to annoy or upset him or refused to obey his orders. The editor of the Hull Packet (7 Oct 1853) remarked that wife-beating was 'being accepted as the habit of the nation'» (http://www.historyofwomen.org/wifebeating.html; lesedato 09.04.13)

Presenter først sentrale kjennetegn ved realismen som litterær retning slik den fungerte på 1800-tallet (ca. 2 sider). Drøft om Leo Tolstojs roman Anna Karenina (1873-78) er en realistisk eller en naturalistisk roman.

Realisme og realismen … «mimesis» (Aristoteles) Sosialrealisme Skittenrealisme Magisk realisme «Subjektiv realisme» «Ekstremrealisme»

Realisme innebærer mimetisk (etterlignende) representasjon av virkelighet – uten at gjengivelsen forskjønnes eller forklares, snarere avdekkes og vises Målet: «to give a truthful, objective and impartial representation of the real world, based on meticulous observation of contemporary life» (Linda Nochlin: Realism, 1971)

Skrivestilen kan være estetisk elegant, men ikke i høystil eller spesielt blomstrende språk Ikke vektlegging av forfatteren eller fortelleren som tilrettelegger, «konstruktør» eller fortolker av virkelighetsframstillingen «objektivt», «nøytralt», «virkelig»

Roland Barthes: «Realitetseffekten» (1968) Forfattere kan bruke små, «overflødige» detaljer for å gi leserne en opplevelse av at det de leser er virkelighet Metonymi

«Realisme» ble av noen kritikere brukt nærmest som et skjellsord, bl.a. om den franske maleren Gustave Courbets bilder (f.eks. Steinhuggerne, 1849) Gustave Flauberts roman Madame Bovary (1857) ble oppfattet som en litterær parallell til Courbets stil For sann til å være god (eller vakker)

Den franske forfatteren og kritikeren Champfleury var på 1850-tallet redaktør for tidsskriftet Realismen «Det avgjørende er den metode som følges, at også dikterne bygger på iakttagelser og erfaring. De stoler ikke lenger blindt på inspirasjonen, nei, de studerer grundig de ting de skal tale om, enten det nå er bestemte lag av samfunnet, kjøpmannsstanden, advokatstanden, bøndene, industriproletariatet, eller det er stedet, den vekslende skueplass for handlingen, kvistkammeret, rikmannsboligen, kontorene, rettssalen, fabrikken, overalt er de på ferde, ser alt, merker seg alle enkeltheter»

Joris-Karl Huysmans: «Grønne kviser eller rosenrød hud spiller ingen rolle for oss; vi beskriver begge deler fordi begge deler eksisterer, fordi lømmelen fortjener like mye å bli studert som det mest perfekte menneske, fordi det kryr av fortapte jenter i våre byer og de har samme borgerrett som de anstendige jentene»

Mennesket framstilt i en sosial sammenheng, som et samfunnsvesen Mennesker avspeiler trekk ved det sosiale og politiske i samfunnsutviklingen

Etiske problemstillinger Egenverdi – bruksverdi Klassemotsetninger

Klassesamfunnet på 1800-tallet blir tydelig tematisert Fattigdom Barnearbeid …

Pengenes og maktens forgreninger innen politikk, selskapslivet, kulturliv osv. Grådighet er drivkraften i samfunnsmaskineriet   Historiske personer og hendinger opptrer ofte i bakgrunnen for fiktive personer og hendinger Mange detaljer fra dagliglivet Honoré de Balzac Romanserien Den menneskelige komedie

Et kolossalt tekst-nettverk som belyser ulike miljøer og sosiale klasser i samfunnet   Intertekstualitet Marx’ yndlingsforfatter

Over 100 romaner, noveller/fortellinger og essays Ca. 2000 romanpersoner og 460 av dem forekommer i mer enn én av romanene    I en av romanene er det 150 personer som også forekommer i andre bøker

«Realismens prisme»

Multatuli (psevdonym for Eduard Douwes Dekker) Max Havelaar: Or the Coffee Auctions of the Dutch Trading Company (1860)

Bruke litteraturen til å påpeke problemer og forandre samfunnet Tendenslitteratur Bruke litteraturen til å påpeke problemer og forandre samfunnet Viser en klar løsning (eller løsningsmulighet) «Blir opposisjonslitteratur fra autoritære regimer fort dårlige bøker utfra formelle kvalitetskriterier? Eller, for å si det på en annen måte: Hva skjer med aktivistiske romaner når de underlegges Vestens mondene krav til nyanser, kompleksitet og nyskapning?» (Morgenbladet 11. – 17. februar 2011 s. 38)

Determinisme Den naturalistiske trekanten

Menneskets drifter er sterkere enn etikken Livets grusomhet og tilfeldighet Menneskene er styrt av sin natur og bakgrunn, og er kasteballer for blinde krefter

Lars-Åke Skalin: Den bundna viljan: Till determinationens problem i skönlitterär naturalism (1983) genetisk determinisme sosial determinisme (miljøpåvirkning) biologisk determinisme (drifter)

Dyret i mennesket Homo-homini-lupus-motivet

Destruksjonsmekanismer: hvordan noe ødelegges – prosessen, forløpet, stadiene i forfallet Fattigdom, alkoholisme og andre sosiale onder er i en viss forstand arvelig Onde sirkler

Sjelelig tilfrysing og selvmord – livet blir umulig Nedbryting, destruksjonsprosess «En gammel historie nok en gang» Element av «case study», et nytt tilfelle, et mønster

«[M]ålet for naturalistiske forfattere er å skape en litteratur uten verken myter eller tabuer» (Chevrel 1982 s. 60)

Darwin fokuserte på livskampen i naturen, men også på utviklingen mot høyere, mer komplekse og bedre tilpassete former

Émile Zola Den eksperimentelle roman (1880) «Litteraturen skal formulere sosiale og menneskelige lovmessigheter, virke inn på samfunnet, bevare det friske og foreslå hjelp mot det syke»

Naturalismen er en litterær «parallell» til naturvitenskapen – idealer: objektivitet, nøyaktighet, mekanismer/lover Vise hvordan arv og miljø preger generasjon etter generasjon av mennesker Krefter som vi ikke kan unnslippe

Rougon-Macquart: romanserie på 20 bøker En slekt med opprinnelse fra både borgerskapet og arbeiderklassen Forfall gjennom generasjoner En av romanene har tittelen Menneskedyret

«Overflødige» kvinner i den realistiske og naturalistiske litteraturen: Gustave Flaubert: Madame Bovary Amalie Skram: Constance Ring August Strindberg: Fröken Julie Henrik Ibsen: Hedda Gabler Theodor Fontane: Effi Briest

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte» «I Anna Karenina elsker jeg familien» Tolstoj leste Arthur Schopenhauers tekster

Problemer under debatt? Konflikter i ekteskapet Utroskap Hykleri Barn som lider Sykdom Togulykke Narkotikamisbruk Smertefulle barnefødsler Selvmord

Anna motsetter seg ektemannens undertrykkelse – optimisme Hun går til grunne – pessimisme Hvem er tapere? Hvem er vinnere? Personene blir stadig mer isolerte, særlig Anna

Vronskij er grunnleggende egoistisk, og det er kanskje Anna også? Overflatiske? Bruker tårer og trusler for å holde på han «En gammel historie nok en gang» Bevare sin personlige integritet i et moralsk korrupt samfunn

Handler mot sin vilje? «There is even a kind of Greek fatality to the character and outlook of Anna.» (Robert Louis Jackson) Skjebne Tilfeldigheter Sykelig sjalusi Opprør, motstand mot konvensjonene Samfunnets fordømmelse og indre fordømmelse Selvmordet er delvis en hevn mot Vronskij Gåtefull skyld – metafysisk Demonisk

Hennes to menn heter begge heter Alexei Alternativene forsvinner ett etter ett Ønske om uforbeholden kjærlighet – urealiserbart mellom mann og kvinne?

«Naturalismens historie er også, i stor grad, historien om rettssaker, beslagleggelser, debatter om sensur, om forbud … Eksemplene er tallrike […]. De ansvarlige for bibliotekene i Dresden ble i 1883 dømt for ha lånt ut Zolas bøker …» (Chevrel 1982 s. 184-185) Guy de Maupassants roman Bel-Ami (1885) ble sensurert og ble publisert uten noen avslørende dialoger om Frankrikes koloni-politikk som opprinnelig var i teksten Det var særlig anklager om usedelighet som førte til fellende dommer i rettssaker

Poetokrati Forfattere/diktere styrer den offentlige oppmerksomheten, er moralske og politiske premissleverandører «Spydspisser» i samfunnsdebatten Involverer seg i innen- og utenrikspolitiske saker (sosial lovgivning, rasisme, miljødebatt, rettssaker og lignende) Intellektuelle Vaktbikkje-funksjon Fokus på forfattere i mediene, deres uttalelser er viktige for opinionen Det progressive i kritikk, den kritiske samfunnsborger er nødvendig, ikke en pest og en plage

Nye maskiner og produkter Elektrisitet Bedre kommunikasjoner (jernbane, telegraf) Sterk befolkningsøkning Urbanisering «Litteraturens industrielle revolusjon»: Bedre skolegang for den unge befolkningen (synkende analfabetisme), damppresse og parafinlamper

Det litterære marked utvides og institusjonaliseres I Norge: J. W. Cappelen (1829), N. W. Damm (1843), Aschehoug (1872) Samlaget (1868)   Bokhandlere og bokhandlerkjeder I Norge: Den norske Bokhandlerforening (1851) Folkebibliotek I Norge: statsstøtte fra 1836 Forfatterforening (den norske grunnlagt 1893) Tydeligere opphavsrettigheter

Friedrich Engels i 1888: «Den realismen som jeg snakker om, kan til og med vise seg på tross av forfatterens meninger [...] fra denne har jeg, til og med i de økonomiske detaljene (for eksempel den nye fordelingen av reelle og personlige eiendommer etter revolusjonen) lært mer enn av alle profesjonelle historikere, økonomer og statistikere fra denne tiden til sammen. [...] [at forfatteren] ble tvunget til å handle mot sine klassesympatier og politiske fordommer … – det anser jeg som en av realismens største triumfer og en av de mest storartete trekkene»

Den ungarske filosofen og marxistiske litteraturforskeren György Lukács utviklet på grunnlag av Engels’ synspunkter en teori om realismen som ble kalt «realismens seier» (eller «realismens triumf»)