Kostnader Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren

Tidsavgrensninger Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt Kostnaden representerer forbruket i en tidsavgrenset periode (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde

Eksempel 1 En forretning anskaffet briller for kr 12 000 den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr 9 000. Hva er utgiften i januar? Svar: Kjøpet = 12 000 Hva er kostnaden? Svar: 8 000 + 12 000 – 9 000 = 11 000 Kostnad = IB + Kjøp - UB

Eksempel 2 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr 10 000. En ansatt hadde jobbet overtid for kr 3 000 i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr 97 000. Hva er lønnskostnaden i januar? Svar: 97 000 – 10 000 + 3 000 = 90 000

Eksempel 3 Bedriften betaler den 02.01 den årlige brannforsikringspremien på kr 180 000 som forskudd. Hva blir kostnads-belastningen på januarregnskapet? Svar: 180 000/12 = 15 000 For februar?

Materialkostnader Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Driftsmateriell

Materialenes inntakskost Med “inntakskost” menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper Inntakskost per enhet finner vi slik

Lønnskostnader Tre typer lønnskostnader: 1 tidlønn 2 akkordlønn Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret 2 akkordlønn De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret 3 kombinasjoner av de to Fast lønn pluss bonus

Lønnskostnader, forts Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad Feriepenger: 12 % Bevegelige helligdager: 4,5 % Arbeidsgiveravgift: 0 – 14,1 % Frynsegoder: 10 – 15 % Sykefravær: 5 % (anslag)

Hva koster en timeansatt? Hva koster en timeansatt med kr 120 i timelønn? Svar: 120 * 1,045 * 1,12 * 1,141 = kr 160,25 Tillegget er (160,25 – 120)/120 = 33,5 %

Eks: MVA Skogeier selger til sagbruk for 330 + mva Sagbruk selger til trelastsalg for 690 + mva Trelastsalg selger for 1 090 + mva

Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden taes i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet.

Regnskapsloven §5-3: Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan Hvordan bør anleggsmidler avskrives?

Lineære avskrivninger Like store beløp hvert år Eks 500 000, 5 års levetid Årlig avskrivning 500 000/5 = 100 000 Hva hvis restverdien etter 5 år er 50 000? Årlig avskrivning = (500 000 – 50 000)/5 = 90 000.

Lineære avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 500.000 400.000 300.000 200.000 100.000 1 2 3 4 5 År 1:Avskrivning kr. 100.000 År

Saldometoden Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr 500 000, som avskrives med 30 % i året?

Saldometoden

Progressive avskrivninger Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc. År Avskrivnings- Årets avskrivning Uavskrevet sats restverdi ved årets slutt 1 10% kr 50 000 kr 450 000 2 15% “ 75 000 “ 375 000 3 20% “ 100 000 “ 275 000 4 25% “ 125 000 “ 150 000 5 30% “ 150 000 “ 0

Variable avskrivninger Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time: Anskaffelseskost Brukstid kr 500 000 10 000 = = kr 50 Antatt årlig bruk År Årets avskrivninger Ved årets slutt. 2 500 timer 1 kr 125 000 kr 375 000 1 500 “ 2 “ 75 000 “ 300 000 2 000 “ 3 “ 100 000 “ 200 000 3 000 “ 4 “ 150 000 “ 50 000 1 000 “ 5 “ 50 000 “ 0

Variable avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 500 000 År 1: Avskrivning kr 125 000 375 000 30 000 200 000 50 000 1 2 3 4 5 År

Bedriftens kostnader Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum Faste kostnader - endres ikke i tråd med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader Totalkostnader = variable + faste kostnader

Variable kostnader Variable kostnader tar utgangspunkt i kostnaden pr. enhet og sum variable kostnader er kostnaden per enhet x mengden VK = VEK • x Mengden uttrykker bedriftens aktivitetsnivå aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc.

Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 pr Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 pr. meter

Proporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet 40.000 2 0.000 000 1 Mengde Kr 2 1 000 Mengde Kr VEK

Underproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet Underproporsjonalt Kr Kr Underproporsjonalt variabel totalkostnad variabel enhetskostnad VK VEK Mengde Mengde 1 000 2 000 1 000 2 000

Overproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet Kr Overproporsjonalt Kr Overproporsjonalt variabel totalkostnad variabel enhetskostnad VK VEK Mengde Mengde 1 000 2 000 1 000 2 000

Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet VK Område 1 Område 2 Område 3 X

Faste kostnader Faste kostnader er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall summen av de faste kostnader er de samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapa-sitetsintervallet De faste kostnadene per enhet synker med økende aktivitetsnivå FEK = FK X

Faste kostnader Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord pr. måned. Faste kostnader pr måned kr 450 000 250 500 750 1 000 Bord

Faste kostnader

Faste enhetskostnader Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel FEK kr 1800 FK x 900 600 1.000 250 500 750 Antall bord

Sprangvise faste kostnader Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene FK kr. 900 000 700 000 450 000 1 000 2 000 3 000 Antall bord

Sprangvise enhetskostnader 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 2000 3000 FEK kr Antall bord Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitets-utnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere

Faste kostnader, forts Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige

Er lønn en fast eller variabel kostnad? Administrasjonslønn = Fast kostnader Produksjonslønn defineres i økonomi-styringssammenheng som variable kostnader En sannhet med visse modifikasjoner

Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av  Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftsorientert eller maskinorientert  Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler

Grensekostnader og kostnadsoptimum Totale kostnader TK = FK + VEK • X Variable kostnader VEK • X Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnads- optimum Enhetskostnader

Bedriftens relevante kapasitetsintervall Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde

Bedriftens relevante kapasitetsintervall Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er TK = FK + VEK • x TK Totale kostnader Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde

Grensekostnader Grensekostnad er kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet

Differansekostnader Differansekostnaden viser den kostnads-økning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde

Eksempel - kostnader

Enhetskostnader

Totalkostnader - eksempel

Enhetskostnader Total enhetskostnad (TEK) Variabel enhetskostnad (VEK) TEK = TK/X Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X TEK = VEK + FEK Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1)

Enhetskostnader - eksempel TEK = min når TEK = DEK VEK = min når VEK = DEK Kostnads -optimum

Direkte kostnader Kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som kan knyttes direkte til produktet Direkte materialer Direkte lønn De direkte kostnader er pr. definisjon variable kostnader

Indirekte kostnader Indirekte kostnader er alle de andre kostnadene i tilvirkningsavdelingene som ikke kan knyttes direkte til produktet eller er uvesentlige i størrelse Indirekte materialkostnader Indirekte lønnskostnader Indirekte kostnader omfatter både variable og faste kostnader