Lingvistikk på biblioteksfag

Lingvistikk på biblioteksfag 1. Forelesning: Introduksjon til lingvistikk 2. Forelesning: Ferdinand de Saussure 3. Forelesning: Kunnskapsorganisasjon og lingvistikk 4. Forelesning: Mikhail Bakhtin 5. Forelesning: Sosiolingvistikk

Hva er lingvistikk? Hvilke spørsmål skal lingvistikken besvare? Hvem driver med lingvistikk? Hvilken oppdeling har lingvistikken? Hvem har bruk for lingvistikk?

1. Forelesning: Hovedemner i lingvistikken Introduksjon Deldisipliner Fonetikk og fonologi Morfologi Syntaks Semantikk Pragmatikk, tekstlingvistikk, sosiolingvistikk Lingvistikk og biblioteksfag Språkteoretikere Ferdinand de Saussure Mikhail Bakhtin

Fonetikk og fonologi Språklydlære. Hvordan vi produserer og forstår språk. Kontraster og regelmessigheter i lydsystemer. Lydsystemene som benyttes av forskjellige språk.

Fonetikk og fonologi Distinktive trekk Hvorfor er /r/ og /l/ forskjellige lyder i norsk, men den samme lyden i kinesisk/mandarin? Hvorfor blir p-lydene i ”penn” og i ”skape” regnet som den samme i norsk, men som forskjellige lyder i andre språk?

Morfologi Ordenes oppbygning. De minste meningsbærende enhetene i språk. Eksempel: ”lur + ing + en” = ”luringen” Rot + avledningsformativ + bøyningsformativ.

Morfologi Et hovedskille går mellom uttrykk og betydning. Uttrykk: <sjiraffer> Leksikalsk betydning: ”pattedyr med lang hals” Grammatisk betydning: ”flertall, ubestemt”

Morfologi Varierer fra språk til språk. Agglutinerende: Forskjellige morfemer for hver grammatisk betydning. Flekterende: Samme morfem uttrykker flere betydninger.

Syntaks Setningsoppbygning. ”Fargeløse grønne ideer sover rasende” - syntaktisk korrekt, men litt vanskelig å tolke? Syntaktiske regler, eksempel: Norske hovedsetninger har verbet på andre plass.

Syntaks Hovedskille: Form og funksjon. Formelle kategorier: Substantiv, verb, adjektiv. Funksjonelle kategorier: Subjekt, objekt, verbal.

Semantikk Språkets innholdsside, betydningen. Betydning = en mental størrelse, til forskjell fra det fysiske (lydlige, skriftlige) uttrykket. Betydning = en abstrakt størrelse, det som aktiveres gjennom et uttrykk. Betydning = en sosial størrelse, knyttet til flere språkbrukere.

Semantikk: Homonymi ”organ på fisk” ”person fra Finland” <finne> Tilfeldig likhetsforhold der to betydninger har samme uttrykk.

Semantikk: Polysemi ”tøystykke” ”økonomisk ordning” <fallskjerm> Likhetsforhold der to beslektede betydninger har samme uttrykk

Semantikk: Synonymi ”voksen person av hunkjønn” <kvinne> <dame> Likhetsforhold der to uttrykk har lignende eller nesten lik betydning.

Bortenfor semantikken Sosiolingvistikk undersøker språk i samfunn, inkludert språkvariasjon. Diskursanalyse ser på språk og makt, og spesielle språkformer. Dessuten: Tekstlingvistikk, pragmatikk, retorikk m.fl.

Hjemmeoppgaver For repetisjon: Friskriving i ti minutter over lingvistikkens emner. Forklar begrepsparene form/funksjon og uttrykk/betydning. Som forberedelse: Forklar Saussures begrepspar langue/parole og språktegnets lydside / språktegnets innholdsside.