Innleggelse, stell og komplikasjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Dødsfall om bord.
Innføring i hygiene.
Forebygging av postoperative sårinfeksjoner
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Kulde og kuldepåvirkning
VEDLIKEHOLD GROVFILTER OG ELEKTROSTATFILTER
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Rengjøring Basisapparat med kabler og ledninger
NERVER OG HUD.
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Smittevern på legekontoret
Rutiner på desinfeksjonsrom
Informasjon om Paclitaxel
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
TENNER FOR LIVET! ELDRE OG TANNHELSE
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Smittemåter og smitteforebygging
Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
”Livbåtfot” og frostskader
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret Høst 2012.
Hygiene og renhold.
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
Accessmøte - videokonferanse
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Embolisering av muskelknuter på livmoren Hensikt:
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Infusjonsbehandling via veneport
PERSONLIG HYGIENE.
HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER
Sentralt venekateter (SVK)
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Førstehjelp i praksis Førstehjelp i ulike situasjoner (film)film.
Urinveisinfeksjon Observasjoner, tiltak, prøvetakning.
GRUNNLEGGENDE STOMI- OG HUDPLEIE Internt kurs. STOMI- OG HUDPLEIE Unngå stress Finn først fram utstyret som trengs: Lunkent springvann/evt. platefjerner.
Perifer venekanyle November 2011  Nødvendig utstyr  Forberedelse  Hygiene  Valg av vener og punksjonssted  Komplikasjoner  Flebitt.
Lag en plan! Hva er god katastrofeberedskap? Bevissthet om ansvar Organisasjon Risikoanalyse Kontakter Øvinger Sikringsplan (inkl. innsatsplan), redningsplan.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Prosedyrer på barn Medikamenter til barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg.
Suturkurs 2 – 06/04-16 Oslo Chirurgiske Sælskab.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Praktisk sårbehandling ved kroniske leggsår
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
1 Egenomsorg og helse.
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Ved lege Frederik Emil Juul
Gå til – Klikk på «lag konto».
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten
Bandasjevalg Monica Schwartz.
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Innleggelse, stell og komplikasjoner Perifere venekanyler Innleggelse, stell og komplikasjoner

Hygiene Personalet: Håndvask Ikke håndsmykker som ringer, klokker, armbånd Hånddesinfeksjon Hansker for egen beskyttelse Pasient: Tilby evt håndvask Huden skal desinfiseres med Klorhexidin sprit 5mg/ml

Innleggelse av kanyle Bruk minst mulig kanyle – redusere faren for flebitt og perforering Tar hensyne til indikasjon og hastighet a. 0,8mm-1,0mm (blå) 1-3l væske pr døgn b. 1,2mm-1,4mm (rosa) ved stort flow Ved antibiotika, hypertone løsninger, TPN, cytostatika, blod, viktig med en god vene. Tynn kanyle og lav infusjonshastighet fortynnes væsken raskere og irritere mindre

Fortsettelse Kanylen legges i arm som pasient bruker minst, men må regne med å bruke andre armen om hyppig bruk Start nederst på hånda. Sikrer bruk av samme vene lenger opp Unngå ledd Brystkreftopererte har ofte bare en arm å stikke på Unngå å stikke på lam arm Arm framfor ben Unngå armhule

fortsettelse Årene trekker seg sammen ved kulde og ved engstelse Tilfør varme: under dyna, varm klut, varmt vann, holde i hånden Tyngdekraft og kile på hånde, pasienten lukker og åpner hånden - for å få fram venen Staseslange Vask med klorheksidin sprit 5mg/ml Stikk aldri mer enn en gang med samme kanyle Fikser med gjennomsiktig bandasje Kontroller at den ligger riktig ved å sette inn Nacl - Ikke motstand, smerte eller forhøyning i hud Pakk godt inn og dokumenter

Forebygge komplikasjoner Økt infeksjoner grunnet perifere venekanyler er inngangsport til pasientens blodbane Tilsølte og fuktige bandasjer gir grobunn for bakterievekst Daglig observasjon av innstikkstedet for evt oppdage infeksjon/flebitt Bruk riktig størrelse på kanylen

Observasjon Kanylen observeres daglig med tanke på flebitt og infeksjon Kanylen byttes vanligvis hver 3.dag, senest hver 5.dag dersom pasienten er vanskelig å stikke og det ikke er tegne til infeksjon Infeksjonstegn: Rødt, smerte, sekresjon,dato? Flebitt, trombose, hematom, går subkutant, svikt i utstyr Blanke væsker med medikament og lipidløsninger –skift intravenøssett etter 24 timer Ved blodprodukter skiftes intravenøssett etter avsluttet infusjon

Skylle og fjerne Etter en avsluttet infusjon skal det alltid skylles etter med Nacl 9mg/ml og heparin for å kanylen åpen og unngå flebitter. 1-2ml Fjerning: En kanyle som ikke er i bruk skal fjernes Vask hender, ta på hansker Trekk ut kanylen mens du holder bandasje over innstikkstedet. Husk at det er innfallsport for bakterier Trykk på innstikkstedet mens du holder armen litt opp. Dette for å unngå hematom.