Forelesninger H-08 Dag 3: Vilkår for vern av åndsverk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Firmanavn og varemerker – status i Norden
Dataspill i bibliotek Anders Futtrup
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Kurs i forvaltningsrett
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 4: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5. Rettighetssubjekter Professor dr. juris Ole-Andreas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7 og 8: Eksemplarretten og fremføringsretten Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
Universitetet i Oslo Institutt for rettsinformatikk Olav Torvund Opphavsretten gir kontroll over det man selv har skapt Opphavsmannen.
ÅNDSVERK / OPPHAVSRETT
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Advokatselskapet Seljevoll, Hamnes, Olsen & Wikstrøm DA Ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets.
Dag Wiese Schartum, AFIN
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -HVA INNEBÆRER.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet,
innholdet i enkeltvedtak
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og.
Fleksibel arbeidstid Didrik Tårnesvik, juridisk rådgiver, Personalavdelingen.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 8: Sitatrett, rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Professor dr. juris.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 12 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 3: Åndsverk som ikke har vern; Rettighetssubjekt; Hvilke rettigheter?
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter,
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATAMASKINPROGRAMMER - Thomas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 2: Åndsverkbeskyttelsen Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 4 og 5: Vernets rekkevidde Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - INNLEDNINGSFORELESNING.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - INNLEDNINGSFORELESNING - Thomas.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 1-4 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATABASER - Thomas Rieber-Mohn.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Hva er et åndsverk? Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes.
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 1: Emnet for opphavsretten. Forholdet til andre immaterialrettigheter. Rettskilder.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Dag Wiese Schartum, AFIN
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 6-7
Opphavsrett og markedsføringslov
Dag Wiese Schartum, AFIN
Forelesninger H-09 Dag 2: Vilkår for vern av åndsverk
Overdragelse av opphavsrett
Forsinkelse i kontraktsforhold
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Utskrift av presentasjonen:

Forelesninger H-08 Dag 3: Vilkår for vern av åndsverk Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Kravene til åndsverk (jf Knoph) Frembringelse (jf ”skaper” i åvl § 1.1) på det litterære og kunstneriske område (jf annet ledd) av den art at det kan kalles et åndsverk originalitets-/verkshøydekrav

”Frembringelse” En virkelig åndsproduksjon; innsats av skapende åndsarbeide (jf Ot prp nr 26 (1959-50) s. 11-12) Ytre realitet - ”manifest” Menneskeskapt Også tilfeldige, ubevisste handlinger Intet krav om rettslig disposisjonsevne Ikke vern for fakta

”Litterære, kunstneriske og vitenskapelige område” Viktigste funksjon: Peker på retningen mht hva som beskyttes Men uttrykkene legges på strekk, jf dataprogrammer, databaser, tekniske tegninger Må kombineres med uttrykket ”åndsverk” Særlig om uttrykket ”vitenskapelige verk”

”Litterære, kunstneriske og vitenskapelige område” (forts.) Litterære, kunstneriske og vitenskapelige åndsverk litterære: skrifter, muntlige foredrag, kart, tekniske tegninger, dataprogrammer, databaser, vitenskapelig: innenfor det vitenskapelige omr. kunstnerisk: sceneverk, musikkverk, filmverk, fotografiske verk, billedkunst, bygningsverk, kunsthåndverk

Originalitets-/verkshøydekravet ”Original og individuelt preget åndsvirksomhet” Rt 1940 s. 327 (Hallo Hallo) Rt 1962 s. 964 (Wegners sybord) Rt 1997 s. 199 (Cirrus) Rt 2007 s. 1329 (Huldra i Flåm) Uttrykket ”verkshøyde” Oppstilles ikke kvalitetskrav Forskjell ift engelsk originalitetsbegrep (”sweat of the brow”) Nærmere innhold: Relativt til verkstype

Vurderingskriterier? Variasjonsmuligheter Jo større muligheter for variasjon/valg mht utførelse, desto mer kan tale for originalitet (større kreativt spillerom) Risikoen for dobbeltfrembringelse Originalt i den utstrekning det ikke ses noen risiko for at andre kan skape det samme uten kjennskap til frembringelsen Rt 2007 s. 1329 (Huldra) ”Disse retningslinjene vil … kunne bidra med en viss veileding, men de kan ikke tas for bokstavelig. Det avgjørende er om det ved en individuell skapende innsats er frembrakt noe som fremstår som originalt”

Terskel for originalitet/verkshøyde Har nok vært på vei nedover gjennom årene Illustrasjon (private brev): NJA 1921 s. 579 (Gustav Fröding) - strenge krav Kontrast: Stockholm Tingsrätt 28/11-00, sak T-7884-99 (Ulf Lundell) Rt 1997 s. 199 (Cirrus) Byggespesifikasjoner til båt (luftputekatamaran) var åndsverk ”Etter åndsverkloven er byggespesifikasjonene et åndsverk. Det faller inn under § 1 nr. 1, ”skrifter av alle slag” og kravet til verkshøyde her er ikke stort” NJA 1996 s. 712 (JAS) Syv setninger i et avisintervju var verk iflg svensk HD Rt 2007 s. 1329 (Huldra) Høyere terskel?

NIR 1968 s. 323 (Oslo byrett 1967)

Rt 1962 s. 964 (Wegners sybord)

RG 1994 s. 270 (Fredrikstad byrett), jf. også UfR 2001 s. 747 (Højesteret DK)

Ikke vernede verk (åvl § 9) Nærmere bestemte offentlige myndighetshandlinger Åndsverk, men ikke vern hvis kriteriene i § 9 er oppfylt Nærmere om tolkingen av § 9 Særlig om vernede sammenstillinger av ”§ 9-verk” Unntak i § 9 annet ledd; pre-eksisterende verk, lyrikk/musikk/kunstverk