Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fremtidens fjernvarme i Norge
Advertisements

1 ”Peak oil” - i et økonomisk perspektiv Presentasjon i Polyteknisk forening 21. mars 2006 Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Energidagan 2010, 9. september Auke Lont – Konsernsjef – Statnett SF
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Hummer på Kvitsøy - status
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Tjenestepensjoner og mobilitet Presentasjon.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Energi.
Vi leverer framtidens energiløsninger
Statens engasjement vdr CO 2 -håndtering Bjørn-Erik Haugan, Adm. dir.
Energikrav i teori og praksis
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Norsk gass – fra kilde til marked
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Markedsstruktur - teori og empiri
Introforelesning Semesteroppgave om Dampturbin
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
UDs Topplederkonferanse 2007 Fornybar energi: Verdensbildet og Norges plass i dette Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
Kjell Stamnes Konsernsjef Glamox ASA
Fornybar kraft og varme
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 1
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
BP’s ansvarsfraskrivelse The reserve figures shown do not necessarily meet SEC definitions and guidelines in determining proved reserves nor do they necessarily.
Sement som en del av klimaløsningen!
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
CO 2 transport og lagring Energirike konferansen 2008 Haugesund 5. august 2008 Brian Bjordal.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Fra yrke til otium – avgangsmønster,
Vi kan ikke brenne all olje og gass Muligheter for å lete etter mer olje og gass dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet.
Fossilt brensel. Anvendelse
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Infrastruktur og rammebetingelser i Vestlandsregionen Energirike Topplederforum 2009 konsernsjef Atle Neteland 1.
Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Virkninger av utfasing av atomkraft i Europa Rolf Golombek CREE minimseminar 10 november 2014.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
CO 2 Capture Project - CCP Resultater, metoder og mål Presentasjon på Den tredje Nasjonale Konferansen om Klimaforskning Oslo 30. mars 2001 Av Lars Ingolf.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
Grønne sertifikater som virkemiddel til å fremme bruk av miljøvennlige energikilder i kraftforsyningen Av Eirik Schrøder Amundsen, Universitetet i Bergen.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
The Rise and Fall of Industries
Utskrift av presentasjonen:

Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Mange vil teste ut CCS Fossile (kull) kraftverk har store markedsandeler G8 – 20 pilotanlegg innen 2010 USA – 5-10 demonstrasjonsanlegg innen 2016 EU – 12 demonstrasjonsanlegg innen 2015 Trippel 20 % mål innen 2020 Norge – få i pose og sekk

Markedspotensialet til CCS CCS greenfield CCS retrofitted MIT (2003) Global, 2040, høy kraftpris Ingen produksjon IEA (2004) Mye produksjon Litt produksjon Odenberger et al. (2009) Europa Schumacher et al. (2009) Tyskland Riaha et al. (2004) Edmonds et al. (2004) En CCS teknologi Produksjon IEA (2006) Ingen produksjon av CCS gass Frisch/SSB (2011)

Forskningsspørsmål Hva er markedspotensialet til ulike CCS teknologier i Vest-Europa? Hvordan avhenger markedspotensialet av CO2 prisen? Hvordan avhenger markedspotensialet av andre forhold? Bruke den numeriske modellen LIBEMOD for energimarkedene

CCS teknologier I Post-combustion Først forbrennes brenselet Deretter skilles CO2 fra røykgassen Fins mange varianter av denne teknologien Ofte lagt til grunn i tekniske studier av retrofitted CCS, greenfield gasskraft og greenfield kullkraft som benytter pulverisert kull

CCS teknologier II Pre-combustion Fjerner karbonet fra brenselet før forbrenning Ofte lagt til grunn i tekniske studier av greenfield kullkraft med IGCC (integrated gasification combined cycle)

CCS teknologier III Oxyfuel Forbrenning av brenselet i ren oksygen Genereres høykonsentrert CO2, som er lett å fange Lovende teknologi, men sjelden lagt til grunn i tekniske stuider

CCS teknologier Tekniske antakelser Greenfield kull IGCC Pre-combustion Greenfield gass (Pre-/) post-combustion Retrofitted kull Post-combustion Retrofitted gass Reduksjon i nettoproduksjon av kraft 10 % 15 % 40 % 30 % Reduksjon i utslipp per MWH 89 % 88 % 83 % 86 % Kostnadsandel CCS 27 % 65 % 50 % Utslippskostnad $/TCO2 36 67 74 117

Hva er Libemod? Likevektsmodell for energimarkedene i Vest-Europa (gass og strøm) og verden (kull og olje) Bygger på økonomisk teori Private aktører tar beslutninger Investeringer, produksjon, handel og konsum Myndighetene fastlegger politikk Energi- og miljøavgifter Forbud mot investeringer i atomkraft Fastlegger alle kvanta, priser og CO2 utslipp i energiindustrien i Vest-Europa for hvert modell-land

Hva er Libemod, forts. Modellvarianter Kort sikt vs. lang sikt Frikonkurranse vs. markedsmakt Deterministisk vs. stokastisk Oppdatering og utvidelse Dataår Modell-land Strukturelle endringer?

Libemod Energityper (fossil, elektrisitet, biomasse) Land Modell-land Øvrige land Markeder Verdensmarkeder (olje og to typer kull) Europeiske markeder (gass og elektrisitet) Nasjonale markeder (brunkull og biomasse)

Libemod Etterspørselsektorer Huseholdninger Industri Transport Kraftproduksjon Transport av energi Nasjonalt (brukerdifferensiert kostnad) Internasjonalt (kort sikt vs. lang sikt)

Libemod – Tilbud av energi Tilbud av fossile brensler Tilbudsfunksjoner (kalibrerte) Årsmarkeder Tilbud av elektrisitet Teknologier Kostnadstyper Effektivitet (gamle vs. nye verk) Depresiering Investeringer Tidsoppløsning (sesong, natt vs. dag)

Tilbud av kraft Kraftprodusent maksimerer profitten Kan selge kraft eller reservekapasitet Kostnader knyttet til drift, vedlikehold og inv. Tekniske restriksjoner Maksimal momentanproduksjon Maksimal årsproduksjon Teknologispesifikke restriksjoner Investeringsbeslutningen Driftsbeslutningene

Libemod - magasinkraft Kapasiteter Nedbør/inflow Reservoar Effekt (rør, turbiner) To teknologispesifikke restriksjoner Inflow

Anvendelse av Libemod - CCS Ny teknologier introduseres Retrofitted CCS vs. Greenfield CCS Kull vs. gass Uniform CO2 skatt for alle utslippere Ingen subsidier Likevekt i 2030 Perfekt informasjon Installerer CCS hvis det er lønnsomt; det krever en pris på karbonutslipp Markedspotensialet for CO2 Avhenger av CO2 skatter (evt. offentlige subsidier) Kostnads- og teknologiforhold

Powerproduction in Europe 2030 by technology as function of Carbon tax

Utslipp som funksjon av CO2 skatt 2030

Robusthet – mer atomkraft CO2 skatt på $90 Basisscenario markedsandeler 50 % mer atomkraft Konvensjonell gasskraft 4 1 CCS gasskraft 8 10 CCS kullkraft 44 36 Vannkraft Fornybar 15 Atomkraft 18 28

Robusthet – lavere CCS kostnader CO2 skatt på $90 Alle CCS kostnader, bortsett fra brenselkostnader, reduseres med 1/3 Markedsandel CCS kullkraft øker fra 44 til 56 % Markedsandel CCS gasskraft øker fra 8 til 9 % Fremdeles ikke lønnsomt med retrofitted CCS

Robusthet – lavere retrofit kostnad CO2 skatt på $90 Alle CCS retrofit kostnader, bortsett fra brenselkostnader, reduseres med 1/3 Fremdeles ulønnsomt med retrofitted CCS gass Retrofitted CCS gasskraft lønnsomt ved minst 40 % kostnadsreduksjon Retrofitted CCS kullkraft lønnsomt ved minst 20 % kostnadsreduksjon Kan retrofitted CCS ta en stor markedsandel? Depresiering og CCS kraftkostnader 8 % andel av totale investeringer hvis 100 % kostnadsreduksjon.

Oppsummering Markedsandelen for CCS kritisk avhengig av CO2 skatt Greenfield CCS kull kommer inn ved ca. $30 –tar da over hele markedet for ny konvensjonell kullkraft Greenfield CCS gass kommer inn ved ca. $65 –tar da over hele markedet for ny konvensjonell gasskraft Neppe noe markedsmuligheter for retrofitted CCS Har sett bort fra CC ready fossile verk i et fremtidig år Offentlige subsidier eller offentlig eierskap Har antatt at CCS er tilgjengelig kun i kraftsektoren