Polsk språk 1 POL1110 Innføring av Waldemar Szyngwelski bearbeidet av Knut Andreas Grimstad og Aleksandra Sawicka

republikk i Sentral-Europa Fakta om Polen republikk i Sentral-Europa areal: ca. 313.000 km2 (Norge: ca. 324.000km2) 39 millioner innbyggere (8,4 % av alle EU-borgere) minoriteter utgjør bare en liten prosentandel (0,5 millioner: tyskere, hvitrussere, ukrainere, russere, litauere, tsjekkere, slovaker, jøder, romafolk, m.fl.) religion: romersk-katolsk kristendom (ca. 95 % - romerskkatolikker) hovedstad: Warszawa (ca. 2 mill.) demokratisk flerpartisystem BNP per capita i 2004: ca. $12000 (Norge: ca. $40000) flagg nasjonalvåpen

Ca. 294 millioner mennesker snakker slaviske språk i dag

Mellom 50 og 55 millioner mennesker har polsk som morsmål (ca Mellom 50 og 55 millioner mennesker har polsk som morsmål (ca. 39 millioner i Polen)

Polske minoriteter i andre land: mellom 14 og 17 millioner mennesker (kilde: poland.gov.pl) USA (6-10 millioner) Tyskland (ca. 1.5 million) Brasil (ca. 1 million), Frankrike (ca. 1 million) Canada (ca. 600,000) Hviterussland (400,000 – 1 million) Ukraina (300,000-500,000) Litauen (250,00-300,000) Storbritannia (ca. 150,000) Australia (130,000-180,000) Argentina (100,000-170,000) Russland (ca. 100,000) Tsjekkia (70,000-100,000) Kasakhstan (60,000-100,000) Norge (ca. 9000). Dette utgjør ca. 2 % av alle innvandrere. Ca. 25 % av disse har fortsatt polsk statsborgerskap. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå pr. 01.01.2005)

Den slaviske språkfamilien deles i tre hovedgrupper vestslaviske språk: - polsk, tsjekkisk, slovakisk østslaviske språk: russisk, ukrainsk, hvitrussisk sørslaviske språk: serbokroatisk, bulgarsk, slovensk, makedonsk

Polsk er medlem av den slaviske språkfamilien tredje største slaviske språk (etter russisk og ukrainsk) størst av de vestslaviske språkene klassifiseres videre som nordvestslavisk språk nærmest beslektet med slovakisk og tsjekkisk skrives med latinske bokstaver har bevart det gamle kasussystemet (7 kasus) grammatikken er ”konservativ”

Polen og Den vestlige kulturmodellen I motsetning til sine ortodokse stammefrender ble polakkene som de andre vestslaverne kristnet vestfra (Roma) og fikk derfor latinen som kirkespråk og skriftspråk. De eldste spor av polsk språk finnes i form av polske gloser og egennavn i latinske håndskrifter (navn på stammer, steder og elver). Som den eldste skrevne kilde regnes en pavebulle fra 1136, som inneholder rundt 400 polske person- og stedsnavn. De eldste bevarte sammenhengende tekster på polsk er fragmenter av en prekensamling fra første halvdel av 1300-tallet. Først på 1400-tallet begynner bruken av morsmålet i skrift å ta fart.

Utvikling av den skriftlige språkvarianten den skriftlige varianten (og senere litteraturspråket) av det polske språket utvikles under innflytelse fra lokale språkvarianter den første utviklingsfasen ble preget av administrative og kulturelle sentra (hovedsteder): - Gniezno, Poznań (Wielkopolska) - Kraków (Małopolska) - og senere Warszawa (Mazowsze) den dynamiske utviklingsprosessen varte til 1500- og 1600-tallet. innflytelse fra andre språk, i første omgang: tsjekkisk, latin, tysk. Senere bl.a.: italiensk, russisk, svensk, tyrkisk, ungarsk, fransk, engelsk.

Standardspråket og lokale varianter i dag I motsetning til norsk, som tillater mange lokale varianter og alternative skrive- og talemåter, ble polsk språk svært sentralisert under sosialistperioden. Det er tradisjonelt intelligentsiaen som har vært betraktet som representant og bærer av standardtalespråket. Dette samfunnssjiktet betraktes som det viktigste språklige forbildet, selv om det under sosialismen ble lagt stor vekt på arbeider- og bondespråkmodellen (j.f. utviklingen av såkalt nyintelligentsiaen). Det finnes kun ett offisielt skriftspråk (kulturell språkvariant) og den er obligatorisk i undervisningen. Sideformer er ikke tillatt. Først i den senere tid er man blitt mer opptatt av å bevare dialekter som identitetsfaktor og en viktig del av kulturarven. Det er likevel sjelden at polakker med høyere utdanning bruker sin dialekt i arbeidssammenheng. Regionale språkforskjeller er vanligvis begrenset til: 1) forskjeller i uttalen av samme ord (skrevet hovedsakelig på lik måte) 2) forskjeller i intonasjon 3) forskjeller i trykk Dette gjelder ikke for bl.a. Tatra-området, Śląsk og Kaszuby, hvor dialektene er anda mer sammensatte.

Andre typiske fenomener i polsk språk 7 kasus (nominalfleksjon) hovedregel: fast trykk på nest siste stavelse ingen forskjell på lange og korte vokaler (j.f. norsk: tape/tappe, tak/takk) ingen tonemforskjeller (j.f. norsk: loven/låven, bønner/bønder) polsk har nasalvokaler (ą, ę) polsk har myke konsonanter (ć, ń, ś, ź, dź) tre fonemer har ulike realisasjoner i skrift (ż=rz, ch=h, u=ó)

Onsdag 16.15-18 sem.rom 3 Ullevål kino Torsdag 12.15-14 sem.rom 2 SB Timeplan Mandag 8.15-9 språklab. 2 PAM 15.15-16 sem.rom 3 Ullevål kino Onsdag 16.15-18 sem.rom 3 Ullevål kino Torsdag 12.15-14 sem.rom 2 SB Fredag 10.15-12 sem.rom 156 PAM

Kontaktinformasjon for studenter Førsteamanuensis Knut Andreas Grimstad Treffetid: torsdag kl. 13.00-14.00, NT 1009 Tlf: 22 85 67 97 E-post: k.a.grimstad@ilos.uio.no Timelærer Aleksandra Sawicka Treffetid: mandag kl. 9.00-10.00, NT 1009 E-post: aleksandra.sawicka@ilos.uio.no