Jordas indre struktur og dynamikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

Astrofysikk Fysikk 1.
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
 Ragnhild E. Aune WELL, LOOK AT IT THIS WAY -- IT HAS BEEN PROVEN THAT REPETITION IS A GOOD WAY TO LEARN! Exempel på teorifrågor.
JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA
Dimensjonering ved kortslutning
Jordas indre struktur og dynamikk
Jorden sluttet å rotere
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Øve til prøve Av Oskar Dønnum.
Geofag Fra himmel til jord – fra jordens indre til ytterst i atmosfæren. Geofagene er studiene av planeten Jorden; atmosfæren, hydrosfæren inkludert hav,
Grunnkurs i havpadling VLKK
Termisk balanse 1 Kort oversikt over de viktige faktorene
Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Geo-105 Petrologi Del 1: Magmatisk petrologi
Forelesningsnotater Tirsdag uke 1.
Repetisjonsforelsening GEF2200
Fysiologi og Biomedisinsk Teknikk
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Magnetfelt.
Kap 15 Mekaniske bølger.
Kap 19 Termodynamikkens første lov
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
HAVBUNNSPREDNING: TEKNOLOGISKE NYVINNINGER HAR MULIGGJORT
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
ROMVÆRET Nordlysforskning og solobservasjon - Satellitter som hjelper oss Newton Steigen 2011.
Strålings møte med materie –
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Ultralydestimering av beinskjørhet
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN RADIOAKTIVITET
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Temperaturforhold Molles kapittel 4.
LAVA - hvordan stimulerer teknologi ? Anders Kluge Stipendiat og forsker Institutt for Informatikk og Norsk Regnesentral.
H00 Oppgave II B 1. i) Glycerofosfolipider inneholder en polargruppe i tillegg til hydrofobe fettsyrer. De kan derfor orientere seg i membranen med polargruppe.
Miksing i smelte Smelte renner i et rør Uansett om det er laminær eller turbulent strømning er det en grenseflate der strømningshastigheten er nær 0 Ved.
Jordas indre krefter «lager land», jordas ytre krefter bryter ned
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Ola Grøvdal Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Lyd Luft som flytter seg. Læringsmål for emnet: Hva er lyd? Hvordan blir lyd til? Hva skjer når lydbølger når øret vårt? Hva er et stemmebånd? Hva er.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Solsystemet.
Litt MR-fysikk Høst 2016 Erik M. Berntsen, MD, PhD
Plan for timen: Kapittel 5. Tema:Galakser 1.En kort repetisjon
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Elektrisk energi Kapittel 12.
Kjernefysikk i Oslo Fysisk Institutt.
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Jordas ytre krefter.
Hva skal vi egentlig gjøre på CERN i Sveits?
Evolusjonsteoriens Akilles-heler
Jordas ytre krefter.
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Fotosyntese Ny sang!.
Introduksjon: Gjennomgang av kurs innhold og pensum
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Regne på bølgelengde, periodetid, frekvens og bølgehastighet Bølger er langsbølger eller tversbølger. Tversbølge (vannbølger, lysbølger) Langsbølge (lydbølger)
Utskrift av presentasjonen:

Jordas indre struktur og dynamikk Reidar Trønnes Inst. for geologi og bergteknikk, NTNU Senter for grunnforskning, DNVA - en kunnskapsrevolusjon, 2004 -2010

Jordas indre struktur Mantel Fast stein Ytre kjerne Lithosfæren - 100 km tykt skall - inneholder jordskorpe (7-40 km tykk) og den øvre, stive delen av mantelen Mantel Fast stein Asthenosfæren - diffus sone under lithosfæren - lav viskositet Ytre kjerne Flytende FeNi Indre kjerne Fast FeNi Viskositet (seighet), log10 (Pa s) Dyp, km Mantel-kjerne-overgangen

Indre energi: 44 TW (86% er radioaktiv varme) driver "Jord-maskinen": konveksjon i kjerne og mantel 6 TW fra jordskorpa: radioaktivitet fra U, Th, K (godt fastlagt) 32 TW fra mantelen: - radioaktivitet fra U, Th, K 6 TW fra kjernen - krystallisasjonsvarme

Jordas struktur og dynamikk Informasjonskilder Seismologi – hastigheten av jordskjelvbølger Tyngdefelt Magnetfelt Varmestrøm Platebevegelser (kan måles, bl.a. med GPS) Høytrykkseksperimenter – mineralogi og mineralfysikk Kosmokjemi og geokjemi – jordas sammensetning og utvikling To typer lydbølger gjennom Jordas indre: - P-bølger (trykkbølger): svinger parallelt med utbredelsesretningen - S-bølger (skjærbølger): svinger normalt til utbredelsesretningen, kan ikke gå gjennom flytende materie

Både P- og S-bølgene brytes (forandrer retning) når de går gjennom materialer med ulik stivhet. Dermed fører Jordas flytende ytre kjerne (med ekstra lav stivhet) til store "skygge-områder" uten bølgeforplantning på den siden av Jorda som vender bort fra jordskjelv-senteret. Jordas hovedstruktur trer dermed tydelig fram i dette seismologiske bildet. P-bølger S-bølger (går ikke i flytende materie)

Jordas hovedstruktur - fra seismologi - god kontroll på tetthet og tykk

Temperatur: holdepunktene 660 km-grensen: Faseovergang til mineralet perovskitt ved 24 GPa Adiabatisk gradient for mantelen: under smeltekurven for stein KM-grensen: gigantisk termisk grenselag! Temp.kontrast: 2500 - 3800 K ! (DT: 1300K) Tetthetskontrast: 5500 - 9900 kg/m3 Adiabat for ytre kjerne: over smeltetemp. for FeNi Indre-ytre kjerne-grense: 330 GPa / 5150 km: smeltepunktet for FeNi