INTERJEKSJONER
En interjeksjon er et ord som ikke har noen normal funksjon som ledd i en setning. Derimot kan den være en setningsfragment (eller setningsekvivalent); den rommer da et helt setningsinnhold.
Interjeksjoner kan være svarord som ja, nei, jo, eller ord som betegner utrop, følelser og psykiske reaksjoner. Interjeksjoner av det siste slaget kan forekomme nær sagt overalt i en setning.
1. Lydhermende ord ding! pang! pling! voff!
2. Utropsord Hei! Au! Fy! Æsj! Akk! Huttetu! Hurra! Fysj! Pytt! Gudskjelov! Gosh! Prosit!
3. Svarord ja nei tja
STERKE FØLELSER Mange interjeksjoner kan gi uttrykk for sterke følelser. Det gjelder for eksempel bannskapsord. Slik språkbruk blir av mange regnet som dårlig folkeskikk.
ALENE Når en interjeksjon står alene, setter vi ofte utropstegn etter den. Hei! Heisann!
SAMMEN MED EN SETNING Står interjeksjonen sammen med en setning, skiller vi den gjerne ut med komma. Da kan vi sette utropstegn etter setninga. Fy, så lat du er!
Oppgaver http://www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.6263.7622&session_id=0&spraak=bm http://godiord.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=74-321-1&mpid=1807 http://ndla.no/nb/node/46305
Kilder http://www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.6263