Kapittel S Elektrokjemi
Elektrokjemiske celler I en elektrokjemisk celle gjøres kjemisk energi om til elektrisk energi.
Cella består av to metaller i løsninger (elektrolytter) av et salt som ofte er av det samme metallet. De to delene kalles halvceller. Mellom halvcellene måler vi en spenning – cellepotensialet. Det minst elektronegative metallet blir negativ pol, mens det andre metallet blir positiv pol.
Spenningsrekka En hydrogenelektrode har spenningen 0.00 volt per definisjon. Setter vi opp potensialene til halvceller i forhold til hydrogenelektroden etter synkende cellepotensial, får vi spenningsrekka.
I spenningsrekka er halvreaksjonene skrevet som reduksjoner, og potensialet er et reduksjonspotensial. Snur vi reaksjonen til en oksidasjon, får vi et oksidasjonspotensial. Dette har motsatt fortegn av reduksjonspotensialet. Summerer vi disse to potensialene, får vi standard cellepotensial, som gjelder ved standardtilstanden og 1 M løsninger.
Nernsts likning Dersom vi ikke har 1 M løsninger, må vi korrigere cellepotensialet med Nernsts likning.
Elektrolyse I en elektrolyse gjøres elektrisk energi om til kjemisk energi.
Vi bruker spenningsrekka til å fastslå hvilke produkter som lages i en elektrolyse. Halvreaksjoner som står langt opp eller langt ned i spenningsrekka skjer vanskeligere enn de som står nær midten. Faradays lover gir oss muligheten til å regne ut mengder og gassvolum som lages i en elektrolyse.