Hovedpunkter Hva er HL7 Oversikt over HL7 Behovet for nasjonale tilpasninger KITH’s rolle.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pleie- og omsorgsmeldinger i Helse Sør-Øst i 2011 Evalueringskonferanse ELIN-k Gardermoen 15. februar 2011 Kjell Arne Grøtting.
Advertisements

PLO meldinger versjon 1.6 test og pilotering
Samhandlingsarkitektur for helsesektoren
Forslag til sikkerhetsaktiviteter i SSP for 2005 Sjefrådgiver/avd.sjef Bjarte Aksnes, KITH.
Elektronisk samhandling
SSP SSP 2008 Bjarte Aksnes. SSP Grov oversikt – SSP •SSP-tilskuddet dekker: •Driftstiltak •Prosjekter/Utviklingstiltak.
Prosjekt KomUt Kommunal utbredelse av meldinger
SSP – status 2009 og planer 2010 Brukerforum Programleder Bjarte Aksnes.
Anders Stubban Prosjektleder, NHN
Fagsystemer – oppgradering og nyanskaffelser
PLO-meldinger v1.6 Planer fra RHF SamUT
Brukerforum SSP, 28. mai Status Test & godkjenningsordningen 2008 Av Magnus Alsaker.
test- og godkjenningsordningen
Modellbruk i Referansekatalogen Øyvind Aassve NorStella.
Samhandling Mye av informasjonsoverføringen i helsevesenet har hittil foregått på papir eller via telefon. Det har tidligere ikke eksistert noen nasjonale.
Prototyping In 140 Sommerville kap. 8. Mål Forstå hensikten med prototyping i forskjellige utviklingsprosjekt Forstå forskjellen mellom evolusjonær og.
Hovedprinsipper i Rational Unified Process
Brukerforum 21. april 2005  Annebeth Askevold HelsIT, Metodikk for utvikling av nye standarder Av Annebeth Askevold Brukerforum Oslo 21. April.
Brukerforum Vigdis Heimly, SSP, strategi Av Vigdis Heimly.
SSP og EPJ Vigdis Heimly, EPJ-aktiviteter i SSP Vigdis Heimly.
Målsetninger Formål er å etablere et naturlig startsted for søk etter informasjon om IT i helse- og sosialsektoren. Den skal være en dynamisk og ”levende”
Arbeidsmøte patologisvar Annebeth Askevold, Arbeidsmøte 6 Patologisvar Annebeth Askevold Ullevål hotell 7. september 2006.
Brukerforum vår 2006 Annebeth Askevold Orienteringssaker Av Annebeth Askevold, KITH Brukerforum, 8. mai 2006.
Annebeth Askevold, sjefrådgiver
Adressering og standardisering SSP Brukerforum Innlegg ved Egil Rasmussen.
ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Om forholdet til standardiseringsarbeidet.
SSP møte 10. oktober 2006 Ståle Leitvoll.
Brukerforum Agenda Status for SSP 2006, Vigdis Heimly, KITH Nasjonal IKTs strategiplan og forholdet til standardiseringsarbeidet, Tore Totland,
SSP Ny målstruktur Ny målstruktur i SSP SSP-aktiviteterSSP-leveranser Anvendelser/ut bredelse i sektoren Effekt Andre tiltak.
FAQ Epikrise og Henvisning Thomas T Rosenlund,
SNOMED-workshop, dag 2 Jostein Ven, rådgiver, KITH,
Felles klinisk terminologi Workshop Sandefjord, 3-4. november, 2005
~samhandling for helse og velferd Standardiseringsbehov - Kjernejournal Bjarte Aksnes.
Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Virksomhetsarkitekt Torill Kristiansen 10. desember 2009 Innspill til SSP.
Strategi og samhandlingsarkitektur
Standardisering og arkitektur. SSP 2008 Av programleder Standardiserings- og samordningsprogrammet Avdelingssjef Bjarte Aksnes, KITH.
Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi.
Standardisering – hvorfor det?
28. Oktober 2008Øvre og Nedre Eiker kommuner 1 Jeg elsker Elin. Hvorfor har hun ikke flere elskere??
Ungdomsrollen i dagens samfunn Elisabeth Backe-Hansen NOVA.
Høring av forslag til forskrift om IKT – standarder i helse- og omsorgssektoren SamUT 24. september 2013.
Strategi for elektronisk samhandling i kommunene
PARLAY/OSA Referanser: Referanser Foredraget er i all hovedsak basert på to artikler. Disse kan finnes på:
Prosjektoppgave Modelldrevet utvikling og brukeragenter for kommunikasjon i sykehusomgivelser Marie S. Fuglesang NTNU, høsten 2004.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
SNOMED CT Jostein Ven, KITH SNOMED CT som referanseterminologi Jostein Ven, rådgiver, KITH.
Nasjonalt meldingsløft – status pr november -08
Automatisering og rettslige beslutninger: oversikt og utgangspunkter Dag Wiese Schartum, AFIN.
Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi.
1 Norsk Helsearkiv Hva, og hvorfor? Herbjørn Andresen prosjektrevisor, Norsk helsearkiv 27. oktober 2011.
Grid Computing AliEn og Condor. Hvem, hva, hvor Jeg heter André Waage Sørensen Er tilknyttet Alice prosjektet på CERN Jobber med Grid teknologier som.
Mcs, Videreutvikling av mål- og resultatstyring i Forskningsbasert kompetansemegling Samling Marit C Synnevåg Seniorrådgiver, Scandpower.
Om KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren
Forstudie Nå situasjonen: dagens situasjon med ulemper og fordeler
Helseinformatikk Øving 2. Studie av modeller GLIF –Protégé GEM – GEM Cutter.
Leverandørmøter - EPJ Én til én-møte - april 2016.
Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.
Prosjekt/Sak <…>
HMN Orientering om HMN LAB
Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling
Standardisering – hvorfor det?
Standardisering – hvorfor det?
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Standardisering – hvorfor det?
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Hva er elektronisk samhandling?
Utskrift av presentasjonen:

Hovedpunkter Hva er HL7 Oversikt over HL7 Behovet for nasjonale tilpasninger KITH’s rolle

Hva er HL7 HL7 er en organisasjon for utvikling av standarder for uveksling av helseinformasjon Viktige aktiviteter RIM – Reference Information Model – felles informasjonsmodell for alle HL7 meldinger Templates – faste datastrukturer for spesifikke sammenhenger (blodtyper osv.) Vocabulary – kodelister CDA – Clinical Document Architecture (felles arkitektur for kliniske dokumenter)

Versjoner av HL7 Versjon 2.3 – 2.6 – Stor utbredelse men: Versjon 3 For fleksibel Lite metodisk bygd opp (bottom up) – mange lokale varianter Primært ikke-XML Versjon 3 Full bearbeiding – ikke kompatibelt m. 2.x RIM-basert – skal sikre sammenheng i informasjonen, semantisk interoperabilitet CDA – dokumentorientert – fokus på tekstlig informasjon med koding som 2. prioritet

Utbredelse av versjoner HL7 v 2.6 akkurat ferdig – 2.7 under veis 2.x: Bred markedsstøtte, aktiv deltagelse fra leverandører ”bra nok – virker” v3 – 15 års utvikling, men primært større offentlige prosjekter (ex. NHS), nye anvendelser uten gamle grensesnitt

Tilgjengelig informasjon om HL7 v.3 Kompleks Ingen lett vei inn i standarden Ingen ”HL7 for dummies” I utgangspunktet ikke åpent tilgjengelig Til hinder for dialog med klinikere? Hadde utviklingsarbeidet med meldinger for eResept, ELIN, ELIN-k med stor grad av klinisk involvering vært mulig/like enkelt? Enkelte meldinger underlagt særnorske juridiske reguleringer Norsk arbeidspraksis, organisering, tilpassing til ”foretningsprosesser” i helsesektoren

RIM – felles informasjonsmodell HL7 v.3 RIM – felles informasjonsmodell HDF – HL7 Developement Framework – standardiseringsprosessen fra RIM til meldinger Modelldrevet utvikling dokumenterer prosesser, aktører, regler og artifakter Gradvis innsnevring av RIM til domenemodeller og til slutt til interaksjoner (meldinger)

CDA vs. Messaging CDA er XML-basert standard for kliniske dokumenter – fokus på menneskelig lesbarhet Mulighet for strukturert informasjon basert på RIM Ikke events, triggers etc – ingen dynamisk modell Meldinger: – fokus på maskin/maskin

CDA og nivåvalg Fare for utglidning mot fritekst? CDA bør ikke være en snarvei hvor arbeidet med struktur i EPJ legges vekk Stor nytteverdi av felles arkitektur, men forutsetter ryddig prosess

”Vurdering” av HL7 KITH har fulgt med på HL7 lenge Felles datatyper, tilnærming til koder osv. HL7 dekker viktige områder for integrasjon særlig i spesialisthelsetjensten Ennå uavklart om HL7s RIM er ”riktig tilnærming” til semantisk interoperabilitet og om v.3 vil ”lykkes” Sannsynligvis riktig valg i spesialisthelsetjenesten Spredning utover spesialisthelsetjenesten må følge en evolusjonær tilnærming – vurdere kost/nytte og risiko

Behovet for nasjonal tilpasning HL7 v.3 er et rammeverk Nasjonale tilpasninger innebærer bla.: Riktig forståelse av brukerkravene Begrensninger ift. hva som skal overføres Valg av kodeverk Dokumentasjon og eksempler Viktig med blikk mot andre nasjonale meldinger Kvalitetssikring

Behov for testing og validering HL7 v3 på tvers av virksomheter og systemer krever detaljerte lokale/nasjonale retningslinjer. HL7 interoperabilitet krever strenge meldingsprofiler og test av konformitet I tillegg : Runtime validering vha. schema og schematron tilpasset meldingsprofilene? Tilsvarende behov som for KITH-XML

Mapping mellom HL7 og ”KITH-meldinger” Mulig i en del sammenhenger – men ikke uten videre problemfritt Hvem skal ha ansvaret for konverteringen? Leverandøren av systemet (lab, epj osv.) eller helseforetaket? Hvem har ansvar når informasjon mangler? Ulike svar for ulike løsninger? Ansvar viktig ift. godkjenning, men også ift. å sikre at nødvendig informasjon er tilstede i meldingen

Fokusområder for videre arbeid Kompetanse Utvikling Tilgjengeliggjøring Test og godkjenning

Nødvendige steg Prioritering av områder og bygging av kompetanse Koordinering av regionale aktiviteter Utvikling av nasjonale implementasjonsguider Sentrale områder først – ex control act og transmission wrapper Kvalitetssikring Tilgjengeliggjøring av informasjon – norske profiler, skjema, mapping’er Håndtering av HL7 kodeverk Sentral publisering

KITHs rolle Aktiv deltaker i arbeidet med nasjonale og internasjonale sektorstandarder Kompetansesenterfunksjonen: veilede i valg av standarder, bidra til effektiv bruk av standarder Kvalitetssikring Tilgjengeliggjøring av informasjon Test- og godkjenning