TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET NPF-Trøndelag 24.09.2008 Per Isdal per@atv-stiftelsen.no

Psykolog Per Isdal, ALTERNATIV TIL VOLD

Psykolog Per Isdal, ALTERNATIV TIL VOLD Mitt utgangspunkt Terapeut Mye terapi Lang-tids prosesser Bare vold og overgrep Mye undervisning Psykolog Per Isdal, ALTERNATIV TIL VOLD

Psykolog Per Isdal, ALTERNATIV TIL VOLD Ha med seg et lite barn de har møtt i hodet gjennom dagen, tenk på dette barnet og den situasjonen det er i. Psykolog Per Isdal, ALTERNATIV TIL VOLD

Tegnet av Sven Nyhus

KRAFTEN I ARBEIDET ARBEIDER I STERK INTENS NÆRHET OVER TID HVA GJØR DET MED OSS? ISOLASJON MENINGSLØSHET UTENFOR JOBBEN OMNIPOTENS ? Terapeutene mente de hadde det fint selv, men var bekymret for helsebelastninger hos kolleger (A. Bjelland)

HELSEVESENETS HELTER: ”LOVING YOU IS A DIRTY JOB, BUT SOMEBODY GOT TO DO IT” SAVE THE WORLD SAVE A FEW SAVE YOURSELVES ER DETTE VÅR SKJEBNE?

HJELPERENS MØTE MED STERKT TRAUMATISERENDE/TRAUMATISERTE KLIENTER HJELPERENS MØTE MED STERKT TRAUMATISERENDE/TRAUMATISERTE KLIENTER. BELASTNINGER, UTFORDRINGER OG MESTRING PTSD er normalreaksjon på traumatiske hendelser. På samme vis er hjelperens reaksjoner og tegn på traumatisk stress eller vikarierende traumatisering normale reaksjoner på stressfylte og tildels traumatiske hendelser for hjelperen SEKUNDÆRTRAUMATISK STRESS - SYMPTOMORIENTERT BEGREP  VIKARIERENDE TRAUMATISERING - samspillsbegrep

I DETTE ARBEIDET MÅ MAN FORVENTE A REAGERE!   . I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre egne reaksjoner? . I hvilken grad setter vi inn tiltak for å mestre reaksjonene på en god måte? SPØRSMALET ER IKKE OM VI BLIR PÅVIRKET, MEN HVORDAN OG HVA VI GJØR MED DET

REAKSJONER OG ETTERVIRKNINGER Psykiske og fysiske reaksjoner parallelt til de vi ser hos mennesker utsatt for traumer   - endringer i tenkning, holdninger, forventninger og antagelser hjelperen har til seg selv og andre mennesker - endringene påvirker hjelperens profesjonelle så vel som private liv

PSYKISKE OG FYSISKE REAKSJONER SVINGER MELLOM INVADERENDE SYMPTOMER OG UNNGÅELSESSYMPTOMER - bilder og forestillinger av det klienten har opplevd av traumer og overgrep (mareritt, flash-backs og overveldende bilder i eller etter timen - kroppsfornemmelser paraleit til innholdet i bildene/forestillingene - generelle stressymptomer; søvnvansker, hodepine, fordøyelsesproblemer, lystproblemer og høyt blodtrykk

ENDRINGER I TENKNING - kognitive skjema TILLIT/AVHENGIGHET, OPPLEVELSE AV TRYGGHET, KONTROLL/UAVHENGIGHET, RESPEKT OG INTIMITET - EKS: økt opplevelse av utrygghet for seg selv og/eller egne barn (installerer alarm hjemme, går på selvforsvarskurs, blir mer beskyttende overfor barna osv.) -. EKS: økt mistillit til andre mennesker (lure på om folk man møter profesjonelt eller privat er potensielle overgripere), og ikke stole på egne evne om folk man møter er overgripere eller ikke - EKS: oppleve økende grad av avmakt, resignasjon og kynisme både i det private og det profesjonelle liv

RELASJONELLE FORSTYRRELSER FYSISKE OG PSYKISKE REAKSJONENE SAMT ENDRINGER I TENKNING KAN FØRE TIL RELASJONELLE PROBLEMER HVIS IKKE HJELPEREN FORHOLDER SEG AKTIVT TIL SINE REAKSJONER  - distansering eller overinvolvering (profesjonelt og privat)

HVORFOR FÅR HJELPEREN REAKSJONER? - EMPATISK OG FØLELSESMESSIG TILSTEDEVÆRELSE I MØTE MED GRUSOMME VIRKELIGHETER (vi er ikke psykopater!) MOTVIRKE VIKARIERENDE TRAUMATISERING Se på det som en form for yrkesrisiko – er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og ettervirkninger av arbeidet Bryte isolasjon – bryte med tabu, skam og isolasjon som dette feltet har vært preget av. MANGE HJELPERE STREVER MED SINE REAKSJONER ALENE

HJELPERENS MESTRINGS- OG BESKYTTELSESSTRATEGIER . PROFESJONELLE STRATEGIER - gjenkjenne reaksjoner - finne gode måter å beskytte seg på (redusere eksponering for traumatisk materiale), balansere og sørge for variasjon i arb.oppgaver og type saker man jobber med, begrense antall traumatiske historier ved f.eks. å unngå å gå i detaljer i kollegasamtaler, finne metoder for hvordan man skal ta i mot en vond historie, ha egne gode forestillingsbilder, minne seg om at klienten har overlevd - kunnskap om traumer, klientens og egne reaksjoner og hva man kan gjøre for å hjelpe - god og jevnlig kontakt med kolleger - regelmessig veiledning

HJELPERENS MESTRINGS- OG BESKYTTELSESSTRATEGIER (2) PERSONLIGE STRATEGIER: - "Det beste rådet vi har til våre kolleger angående deres private liv er å ha et" For invaderende bilder og kroppsfornemmelser som dukker opp i privatlivet er anbefalingen å jobbe med dem. Hjelperens egne følelser til dem må bearbeides. Å erkjenne, åpne opp og snakke om egne reaksjoner bryter kraften i dem. SYSTEMETS HÅNDTERING: - Kultur, støtte, debriefing- og oppfølgingsrutiner, variasjon i arbeidsoppgaver, stimulering som kurs o.a.

Psykolog Per Isdal, ALTERNATIV TIL VOLD