Clostridium difficile

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
Advertisements

HTML og CSS introduksjon Veiledet selvstudium Webpublisering 10. januar 2008 Monica Strand 1Webpublisering – 10. januar 2008.
Hjerneslag -epidemiologi
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
1 Bolig for internasjonale studenter Tidligere erfaringer og situasjonen for høsten 2011 Bolig for internasjonale studenter ved NTNU.
- en nyttig test i demensutredningen?
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Ormebehandling av hund og katt
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Tyfoidfeber FIRM Okt 2006 Frank O. Pettersen Infeksjonsavdelingen
Fragilt X - Arvid Heiberg,
Hva er MRSA? Tromsø,
Hva er MRSA? Bodø, 26. sept 2007.
Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus?
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
SUSH-møte 27. nov Noen KORSN- prosjekter 2008 Trykking og distribusjon av –Smittevernplan Helse Nord –Tuberkulosekontrollprogram 2008-
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
SUSH-møte Stokmarknes 7. mai 2008
Norsk Nyfødtmedisinsk Norsk Nyfødtmedisinsk
Kirsten Ribu HiO Hva slags student er jeg? Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Aktiv overvåking av rotavirus i Norge Kirsti Vainio Avd
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
Influensavaksinering Norge henger etter
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
NOIS – Veien videre NOIS-dag 25. april 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den
Infeksjonskatastrofer og -beredskap SHE-dagen Dag S. Halvorsen.
Pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Diagnostikk av meslinger i spyttprøver (saliva)
Dengue feber og Japansk encefalitt
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
En retrospektiv journalstudie
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Koppeberedskap i Norge
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Hepatitt C i MSIS Preben Aavitsland Smitteverndagene 2008 Oslo, 5. juni 2008.
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
VOLDSUTVIKLING I OSLO Seksjonsoverlege Knut Melhuus.
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Læring i kollegafellesskapet Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning Åpen fagdag 16. november 2008.
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Tariffkonferanse NFF Om lønnsoppgjøret 2008 – forhandlingssjef Stein Gjerding Tariffkonferanse i 8. januar 2008.
IFNgamma baserte tester for TB: Hva vet vi nå ?
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Mattilsynet ”Jakten på salmonella” Smitteverndagene 2004 Seksjonssjef Marit Nilsen Distriktskontoret for Nordre Vestfold.
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Clostridium difficile - økt virulens – endret epidemiologi Regional smittevernlege Kirsten Gravningen Kompetansesenter i smittevern Helse Nord SUSH-møte 7. mai 2008

Clostridium difficile Isolert for første gang i 1935 av Hall & O’Toole. (Am.J.Dis.Child.1935;49:390-402) Isolert fra jord og fra en lang rekke dyr Gram-positiv stav Sporedannende Relativt stor (2-17µm lengde) Rasktvoksende Hele genomet til C.difficile 630 er sekvensert Påvist som årsak til antibiotika-assosiert pseudomembranøs kolitt i 1978 Viktigste årsak til nosokomiale diaréer Dr.Kari Lounatmaa/Science Photo Library SUSH-møte 7. mai 2008

Clostridium difficile. Klinikk: Asymptomatisk bærerskap Moderate – lette tilfeller: Diaré (illeluktende, skummende) Abdominalsmerter Alvorlige tilfeller: Feber, leukocytose, dehydrering Abdominal ømhet Pseudomembranøs kolitt Colondilatasjon Perforasjon Klinisk spekter av CD assosiert sykdom er fra lett diare til alvorlig, livstruende pseudomembranøs kolitt (mortalitet 30%). Sykdom oppstår når C difficile produserer toksiner, men det har ikke vært påvist sammenheng mellom nivå av toxin-produksjon og alvorlighetsgrad av sykdom. Typisk: Grønnaktig, vandig, illeluktende diaré, lavgradig feber og takvise magesmerter. Ved endoskopi kan PM kolitt sees som hvite mebraner i colons slimhinne. Selv om CD ikke alltid er assosiert med antibiotikabruk, så er dette det vanligste. Oppstår gjerne flere dager etter at antibiotikabehandling er påbegynt, men kan også komme inntil 8-10 uker etter seponering. SUSH-møte 7. mai 2008

Forutsetning for sykdom av CD Forstyrrelse av normal tykktarmsflora Vanligvis med antibiotika Normal tarmflora beskytter mot sykdom Eksposisjon for toksinproduserende CD-stamme Toxin A og B Skjer vanligvis på sykehus eller sykehjem som er ”reservoir” Vertsfaktorer/mottagelighet for infeksjon Nyfødte har høy forekomst av toxinproduserende CD, men sjelden CD-sykdom ToxinA: Enterotoxin som også har cytotxisk effekt, antatt nødvendig for sykdom med CD ToxinB: Cytotoksin. Opptrer synergistisk med ToxinA. Nyere forskning på hamster viser at ToxinB kan gi sykdom alene. SUSH-møte 7. mai 2008

Clostridium difficile - smitte Smitter fra person til person eller via kontaminert miljø til person Resistent mot flere desinfeksjonsmidler. Må være sporicid. Tradisjonelt i Norge anbefales klorholdig desinfeksjonsmiddel (natriumhypokloritt og natriumhydroksyd) Hydrogenperoksyd i tørr tåke (via robot) er vist å eradikere C difficile JC Boyce et al, ICAAC 2005 og studier ved Ullevål/BM Andersen Kontaminerte flater, andre pasienter med CDAD og smitte via helsearbeideres hender er viktigste kilde til CD i sykehus. Sporene kan overleve mange måneder i sykehusmiljø. Pga resistens mot mange desinfeksjonsmidler, inkludert sprit, anbefales god håndvask med såpe og vann. SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile i Norge Blant 18 tilfeldig utvalgte C difficile- isolater i Oslo-området ble det høsten 2007 påvist to tilfeller av ”ny variant av” C difficile pga at Rikshospitalet begynte med PCR ribotyping av C difficile toxin positive isolater. To pasienter > 80 år Alvorlig forløp av infeksjon Begge C difficile -isolater var Klindamycin følsom og Ciprofloxacin resistent (samme mønster som europeiske isolater av O27-klonen) Isolatene var beslektet med C difficile O27-stammer som sirkulerer i Nederland (ref. lab Leiden) 027-klon av C difficile var påvist i Norge for første gang! SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile i Norge Påvist C Difficile O27 hos en tredje pasient våren 2008 i 70 innsamlete avføringsprøver fra Oslo-regionen (toxin positive) Eldre kvinne > 80 år, sykehjemsbeboer Sykehistorie: Diaré i 8 uker. Behandlet med metronidazole. Residiv av plager. Ny behandling med vankomycin. Fortsatt diaré. Innlagt Aker sykehus og behandlet med fæcesimplantering (fortsatt innlagt) SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile i Danmark Nov 2006- mars 2007: Retrospektivt påvist klon med 11 tilfelle av ribotype 027 C difficile ved tre ulike sykehus i Sør-Jylland Juni-august 2007: Ytterligere 3 isolater påvist (First cluster of CD PCR ribotype 027 i Danmark, Kataharina E.P. Olsen et al, SSI, Denmark (poster ECCMID)) Statens seruminstitutt: Oppfordrer til rapportering av CDAD hver uke Innsending av isolater ved utbrudd eller alvorlig CD- sykdom SUSH-møte 7. mai 2008

EuroSurveillance Vol 12, April-Juni 2007 A highly virulent variant of Clostridium difficile is emerging throughout Europe Karakteristika: PCR ribotype 027 Har en delesjon i genet som hemmer produksjon av toxin A og B, og dermed betydelig økt toxinproduksjon. Økt virulens er muligens assosiert med den økte toxinproduksjonen. Produserer binært toxin Klinisk respons er redusert etter behandling med metronidazole eller vankomycin SUSH-møte 7. mai 2008

Clostridium difficile. Diagnostikk UNN Kombinert hurtigtest, Toxin A og B Alle prøver EIA; enzyme immuno assay, tar ca 30 min, utføres kun i faeces fra sterilt glass Dyrkning av CD Alle prøver, også de toxin-negative CCFA-skål, leses av etter 2 dager Koloniene får spesielt utseende og lukt. Gramprep ved tvil. Toxin-test gjentas hvis negativ i primærprøve Alle dyrknings- og toxinpositive prøver fryses ned NLSH Bodø Toxintest SUSH-møte 7. mai 2008

Clostridium difficile. Diagnostikk RIKE Toksinpåvisning (hurtigtest): Toksin A og B Dyrkning hvis positiv toksintest PCR ribotyping Screeningprøve. Vedtatt som gullstandard i Europa. PCR er standardisert mot referanselab. i Nederland MLVA (Multiple-locus variable-number tandem-repeats analysis) Bekrefter funnet etter PCR ribotyping Høyere spesifisitet enn PCR ribotyping Toxin A = enterotoksin (vevsskade), Toxin B = cytotoxin (avhengig av vevsskade) er lokalisert på et patogenitets lokus, såkalt PaLoc. De fleste patogene stammer produserer både toxin A og B samtidig. Rollen til binært toksin som virulensfaktor er uklar. Gener som koder for binært toksin befinner seg på en annen del av DNA-molekylet enn A og B. Det anbefales å dyrke C difficile fra toxin positive avføringsprøver. Flere norske lab’er har begynt å dyrke etter at den nye varianten O27 ble påvist høsten 2007. PCR ribotyping er basert på PCR amplifisering av intergenic spacer regioner mellom 23s og 16s rRNA gener. SUSH-møte 7. mai 2008

Clostridium difficile. Epidemiologi Varierende forekomst Årsak til ca 30% av tilfelle med AAD og PMC > 95 % Lav 0-15 tilfelle per 100 sykehusinnleggelser Høy – utbrudd 16-20 tilfelle per 100 sykehusinnleggelser Fra 2003 rapportert om økt forekomst av en ny hypervirulent type av C difficile i Canada, USA, flere europeiske land og Japan 027 først påvist i Canada og USA, deretter i 3 europeiske land, UK, Nederland og Belgia, som rapporterte om en identisk C difficile stamme som raskt spredde seg til > 100 sykehus SUSH-møte 7. mai 2008

CDAD belastning for helsevesenet Hvert tilfelle fører til gjennomsnittlig 10,7 ekstra liggedager mot 5-6 dager for nosokomiale infeksjoner generelt. Utbrudd kan vare i månedsvis. Alvorligere sykdomsbilde og økt mortalitet >70 år økt mortalitet med 10 % hos CDAD-pasienter ift ikke-CDAD SUSH-møte 7. mai 2008

CDAD Epidemiologi Kraftig insidensøkning av CDAD siste ti-år, spesielt siste 3-4 år Nord-Amerika, Europa (både Storbritannia og kontinentet), deler av Asia. England ”Voluntary surveillance programme” fra 1990, obligatorisk fra 2004: 1990 ca. 1.200 registrerte tilfeller 1995 ca. 9.000 tilfeller 2000 ca. 18.000 tilfeller 2004 ca. 41.000 tilfeller 2005 ca. 46.000 tilfeller Canada: 4 x økning fra 1997 til 2004 USA: ”Rapidly increasing after 2000” SUSH-møte 7. mai 2008

Årsaker til insidensøkningen Pandemisk, spredning av én bestemt klon USA: NAP 1” (North American Pulsed Field Type 1) Europa: PCR ribotype 027 Hyperprodusent av toksin A og B samt ytterligere et binært toksin (som andre høyvirulente clostridier) Større spredningspotensiale Større mortalitet Stammen har vært kjent i 25 år, men utgjorde tidligere bare en marginal andel av totalantallet 2005: Ca. 25% av nosokomiale CDAD-tilfelle i England SUSH-møte 7. mai 2008

Insidensøkningen av CDAD -andre årsaker Teoretiske muligheter: Økt andel i risikogrupper (eldre) Økt bruk av antibiotika Økt antibiotikaresistens Overfylte sykehus Økt pasienttransit mellom avdelinger og institusjoner Redusert hygienestandard Økt forekomst i dyrebesetninger Økt fokus på CDAD pga ribotype 027 og dermed bedret overvåking og registrering SUSH-møte 7. mai 2008

Nettavisen SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile Nederland Studie i Nederland, febr 2005- nov 2006 50 helseinstitusjoner Avføringsprøver fra 863 pasienter med CDAD 218 pasienter (25 %) med C difficile ribotype 027 645 pasienter (75 %) med annen type Goorhuis A et al; Clin Inf Diseases 2007 Sep 15; 45: s 695-703 SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile Nederland forts. PCR ribotype O27/toksintype III var forbundet med Høy alder OR 2,18 Fluorokinoloner OR 2,88 Alvorligere diaré OR 1,99 Høyere dødelighet OR 3,3 Recurrences OR1,44 50/863 oppstod utenfor sykehus 25/863 var ikke assosiert med antibiotikabehandling SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile PCR ribotype 027 i Europa 2007 England, Nederland, Belgia (utbrudd fra 2003) Frankrike (utbrudd fra 2006) Påvist i Østerrike, Irland, Sveits, Luxembourg, Polen, Danmark, Finland, Norge og Sverige Peliminære data viser at 027 klonen var til stede i Sverige allerede i isolater fra 1997-2001 SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile O27 - risikogrupper Eldre (80% av tilfellene hos > 65 år) Immunsupprimerte Behandlet med fluorokinoloner (OR 3,9) eller kefalosporiner (OR 3,8) Tilstedeværelse av binært toksin Økt forekomst av community acquired C difficile O27 hos personer som ikke er i risikogruppe SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile forebyggende tiltak Overvåking! Standardisering av diagnostikk: Dyrkning, typing Opprettelse av norsk nasjonalt referanselaboratorium. RIKE har søkt. Avgjøres høsten 2008. Utvidet meldeplikt til FHI? Kun utbrudd er meldepliktige pt Deltakelse i internasjonale nettverk Fokus på hygiene i helseinstitusjoner Ressurser, forankret i ledelse Antibiotikabruk Håndhygiene Rengjøring med såpe og vann ved påvist CDAD Isolering Sporer påvist i rommet inntil 1 år etter at pasienten har ligget der Korrekt desinfeksjon Klorholdige forbindelser, Virkon 3 % (UNN Tromsø), Perasafe (RIKE) Desinfeksjonsrobot? SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile i miljøet Dostoler 80% Toalettgulv 58% Sengerammer 50% Rød tape tvers over dostol indikerer ”ren stol”! Toalettgulv 58% Sengerammer 50% Radiatorer 20% Fawley, Wilcox et al: Epidemilogy of Inf diseeases, 2001: 126; 343-50 SUSH-møte 7. mai 2008

SUSH-møte 7. mai 2008

C difficile i dyr CD er påvist i en rekke dyr Griser Kalver Griser, kalver, hester (Kaniner, kalkun, hunder, katter) Griser Nyfødte 1-7 dager Morbiditet: 10-90 %, mortalitet: ca 16 % 52 % av nyfødte griser med enterittsymptomer (Songer et al, 2007) Voksne griser Påvist etter antibiotikabehandling Kalver CD er ofte til stede i friske dyr. Naturlig reservoir? Grisene er den viktigste av husdyra. Grisungene blir svært syke og har høy dødelighet. Hvis grisefarmen er smittet, kan dette bli et omfattende utbrudd. SUSH-møte 7. mai 2008

C diff. smitte mellom mennesker og dyr Smitte til/fra dyre-reservoir via kontakt, miljø, mat Veterinærer, bønder Kjæledyr ”Besøkshunder” på sykehjem Dyr CD bærerskap Besøkshund 28% Hund i privat hjem 2,3% SUSH-møte 7. mai 2008

SUSH-møte 7. mai 2008

Takk for oppmerksomheten! SUSH-møte 7. mai 2008