1 Eksternt finansiert virksomhet Solstrand 16. februar 2005 – Kristen Haugland.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Sist oppdatert august Tallene i presentasjonen bygger på regnskapsdata hentet Brønnøysundregistrene. Bedriftene som er med i utvalget er innen de.
Litt mer om PRIMTALL.
Forskning og Teknologiutvikling for Olje og Gass Virkemidler i Forskningsrådet PETROMAKS, et stort program for petroleumsforskning Norsk Offshore dag.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
SLIK SIKRER VI SYSTEMATISK LIKESTILLINGSARBEID Anne Marit Skarsbø Seniorrådgiver Mangfold og likestilling i arbeidslivet 28.september.
1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Private aktørers rolle i medisinsk forskning
1 Årsmelding for arbeidsåret Årsmøtet i 2004, Speilsalen, Kvareteret 14. april •Ingunn Holm holdt en kort innledning og presentasjon av SIFUB,
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2010 Kristiansund 6. mai 2010 NOKUT informerer v/ Bjørn R. Stensby.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
HiBu Innovasjon.
9 prinsipper og 1 regneark:
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Strategiske partnerskap med institusjoner i sør – Erfaringer og utfordringer Marit Egner, Forskningsadministrativ avdeling.
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
Hvordan bygge gode fagmiljøer? Konsentrasjon og samarbeid Torunn Lauvdal Rektor Universitetet i Agder.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
STRATEGISKE UTFORDRINGER - SETT FRA UMB FELLES STYRESEMINAR 4. SEPTEMBER 2008 KNUT HOVE REKTOR.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Høgskolen i Vestfold Muligheter og utfordringer innen rekruttering Rektor Halvor Austenå Høgskolen i Vestfold VESTFOLD
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Praktisk erfaring i forbindelse med arbeidet med miljøledelsessystem
Internt handlingsrom (IHR) USIT Hva vil vi med IHR? Øke UiOs interne økonomiske handlingsrom Bruke en større andel av de samlede ressursene.
Felleskurs, driftsmidler og individuelle løp. Søknader og rapportering Odd E. Havik Solstrand
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Sist oppdatert november 2013.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Eksternt finansiert virksomhet Bakgrunn – erfaringer – og spørsmål. Kåre Rommetveit universitetsdirektør.
PhD- utdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Halvdagsseminar 7 mars - 06 Prodekanus Anne Marit Blokhus.
Det historisk- filosofiske fakultet Dekan Gunnstein Akselberg Voss 24. oktober 2005.
Bergens medisinske forskningsstiftelse Internasjonaliseringsmidler for medisinsk forskning ved UiB & HB.
Forskerutdanning og forskerskoler ved UiB. Forskerutdanningen ved UiB Rammeverket for PhD-utdanningen er institusjonelt og skal sikre en forskerutdanning.
1 Forskerutdanning HF-fakultetet Professor Leiv Egil Breivik Engelsk institutt.
1 Kommersialisering av FoU-resultater – FORNY - Informasjon fra programsekretariatet FORNY – Forum, Bergen Ola Børke, Programkoordinator.
Store folkesykdommer; strategi for tverrfaglig forskning ved UiB
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Evaluering av ledelses- og styringsstrukturen ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Innledning – hvorfor og hvordan evaluere? av dekanus Hans.
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Eksternt finansiert internvirksomhet Erfaringer og betrakninger ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Temamøte universitetsstyret D.L.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Anbefalinger fra sekretariatet
1 Nettverksmøte for lokal prosjektstøtte ved NTNU.
Regionale forskningsfond
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls Hvordan få frem gode prosjekter - søknadsprosessen og vurderingskriteriene Ulf Henriksen og Trond Knudsen 30.
Faculty of mathematics and natural sciences Master education in ”offshore technology” in the Oslo region Anders Elverhøi Forskningsdekanus MNF.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
- På vei mot universitet1 ”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering” - implementere nHS i organisasjonen Leif Aage Eilertsen Prosjektledersamling, Oslo.
Hvordan vi jobber med innovasjon ved MN Gunnar Dick.
Centre for Integrated Petroleum Research University of Bergen, Norway Erfaringer fra CIPR, Senter for fremragende forskning Erfaringer fra start og drift.
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Innovasjon og nyskaping
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige.
Utskrift av presentasjonen:

1 Eksternt finansiert virksomhet Solstrand 16. februar 2005 – Kristen Haugland

2 Presentasjon av Unifob AS Unifob AS – UiBs forskningsselskap. Eiet 85 % av UiB, 15 % av Stiftelsen Unifob. Formål: Selskapet skal drive forskning og annen virksomhet som hører naturlig sammen med dette, og som er av vesentlig interesse for Universitetet i Bergen, men som Universitetet ikke finner å ville organisere selv. Selskapet skal herunder fremme innovasjon og nyskapning i samarbeid med næringslivet.

3 Unifob AS •Avdelingene er faglig knyttet til universitetets faglige enheter •Avdelingsråd: ledet av dekanatet fra det mest nærliggende fakultet, og med representanter fra institutter •Gi råd om faglig utvikling, prioritering og rekruttering. Samordning av strategi mellom UiB og Unifob.

4 Unifob AS •Universitetets forskningsstrategi er felles for UiB og Unifob •Unifob har sin egen strategi for implementering av UiBs strategi, og for selskapet som sådan •Avdelingene i Unifob forholder seg til Rådet for avdelingens spesifikke strategi

5 UNIFOB AS: STYRINGSORGANER •Generalforsamling •Bedriftsforsamling (15; 10 eier- og 5 ansattvalgte; eksterne (3) og interne representanter) •Styre (9; 6 eier- og 3 ansattvalgte; eksterne (3) og interne representanter) •(Avdelingsråd)

6 UNIFOB AS: LEDELSE •Administrerende direktør Stab: Økonomi, personal, KS/HMS •Forskningsdirektør Faglig, økonomisk, personalmessig resultatansvar Stab: økonomi, personal •(Program-/prosjektledere)

7 UNIFOB: AVDELINGER Styret AD VAD ØKONOMI PERSONAL KS/HMS AksisHALOSSarssenteret BjerknessenteretBeregningsvitenskapPetroleum RokkansenteretNaturvitenskap Avd. for Basalmedisin

8 Unifob AS Stiftet 1. juli Egenkapital: 35 mill kr Resultat første 6 mnd: ca. 7 mill kr Omsetning 2004: vel 400 mill kr Resultat 2004: ca % av omsetning Ant. ansatte januar 2004: 500 Ant. årsverk 380 Ant. Ansatte januar 2005: 550 Ant. årsverk 430

9

10 UNIFOB: OPPDRAGSGIVERE

11 Unifob AS Rapportering til UiBs Styre i juni-møtet Årsberetning Årsregnskap Faglige rapporter Store faglige satsinger

12 Stiftelsen Unifob Stiftet 1986 •18 år med positivt årsresultat •Akkumulert egenkapital vel 100 mill kr •Investert i aksjer (SARSIA, Unifob AS og ”Start up” selskaper ca. 1/3 av egenkapitalen)

13 Stiftelsen Unifob Formål: •Støtte UiBs og Unifob AS sin forskningsvirksomhet •Støtte kommersialisering av forskningsresultater fra UiB/Unifob Styre: Egil H. Sjursen, Berit Rokne Hanestad og Olav Eldholm

14 Unifob AS Bestillinger fra UiBs Styre: •Hente inn eksterne forskningsmidler til universitetet •Drifte forskningsprosjekter på en profesjonell måte •Ta et særskilt ansvar for å organisere større satsinger, og fler- og tverrfaglig forskning

15 Unifob AS •Unifob er en effektiv organisasjon, bl.a. fordi det er et spesialisert selskap – med få oppgaver •Unifob har bidratt til at den eksternt finansierte virksomheten er bedre finansiert enn tidligere •Det er minst like kostnadseffektivt for universitetet å organisere sin forskning i Unifob som ved intern organisering i universitetet

16 Unifob AS •Unifob AS sysselsetter i dag 550 personer, fordelt på 430 årsverk •Selskapet har et ryddig forhold til arbeidstakerorganisasjonene, det har egne tariffavtaler, HMS og KS-systemer •Selskapet har lavt sykefravær, og lav ”turn over”

17 Unifob Avdeling for Petroleumsforskning Formål Avdelingen skal fungere som et internt samlingspunkt for petroleumsforskningen ved UiB, samt gjøre miljøet tilgjengelig for eksterne aktører. Petroleumsforskning omfatter leting, produksjon og prosessering av petroleum. En viktig oppgave vil være å øke porteføljen av petroleumsprosjekter ved UiB, med spesiell fokus på å øke andelen av tverrfaglige prosjekter. Avdelingen vil også ha som oppgave å sikre profesjonell håndtering av prosjekter, kontrakter og økonomirapportering

18 Centre for Integrated Petroleum Research University of Bergen Centre of Excellence in Petroleum Technology Personnel More than 60 researchers in petroleum technology The collaboration utilises the combined strengths of 20 petroleum researchers with industrial experience and more than 40 professors / senior researchers from the University Departments; Earth Science, Mathematics, Chemistry, Physics and Technology, and Biology Currently: 38 PhD students Goal: 40 PhD students About 50 master students Current ratio of female students 46%

19 Main Research Topics at CIPR •Reservoir Technology •Reservoir Geology •Reservoir Geophysics •Contributing to Improved Oil Recovery by integration of classical disciplines: –Increased understanding of multiphase flow in porous media –Improved understanding of oil recovery mechanisms –Improved reservoir modelling and simulation

20 Unifob Petroleum 2005 InntekterKNOK UiB - SFF3 340 NFR – SFF NFR – Petromaks Hydro9 102 Statoil Total – ConPhil – BP - CVX4 630 Naxys600 Petromaks – diverse9 656 sum65 250

21 Sars-senteret •Meget gode vilkår for forskning •Internasjonal rekruttering på høyt nivå •Samarbeid med de beste miljøene internasjonalt •Rekruttering av gode stipendiater •Årlig internasjonal evaluering ved bruk av Scientific Advisory Commitee –Meget god publiseringsrecord Utfordringen: Bedre synergi mot universitetsmiljøene og utdanning

22 Unifob AS – Erfaringer Unifob har vært et nyttig redskap for UiB som ”hjem” for særlige satsinger SARS, Bjerknes, CIPR Det er vanskelig å se for seg disse enhetene innenfor UiB

23 Unifob AS – Erfaringer Unifob har vært viktig som hjelper for institutter og forskere med begrensete forskningsadministrative ressurser. Eks: Rokkansenterets bistand til institutter ved HF, SV, Juss og Psykologi

24 Unifob AS – Erfaringer Unifob har utviklet seg til å bli en viktig rekrutteringskanal for universitetet. Etter hvert er det vokst frem selvstendige forskningsmiljøer i Unifob, og skapt mange arbeidsplasser.

25 Unifob AS – Erfaringer Unifob kan ta raske beslutninger når det kreves: •Tilsettinger (internasjonal rekruttering) •Forprosjekter •Gi støtte •Ta initiativ; følge opp initiativ fra universitetet Unifob kan gi ”armslag” for forskningsentreprenører

26 Unifob AS – Fremtid •Unifob AS er universitetets forskningsselskap – og UiB som eier bestemmer Unifobs fremtid •UiB har behov for eksterne midler til sine forskningsprogrammer, og må lykkes i å hente disse inn i nasjonal og internasjonal konkurranse •UiB har behov for en arena for tverrfaglig virksomhet, og et redskap for store satsinger

27 Unifob AS – Fremtid Den eksternt finansierte virksomheten sysselsetter et stort antall personer. Universitetet har behov for et apparat som kan ivareta arbeidsgiverfunksjonene på en forsvarlig måte, sett fra de ansatte og fra universitetet.

28 Unifob AS – Evaluering •Det legges opp til en bred evaluering av Unifob i løpet av et par år •Inntil da er det viktig at ordningen med Unifob som hovedmodell for UiBs eksternt finansierte virksomhet videreføres

29 Forskningsstrategi Nye satsingsområder •Styret har vedtatt en ambisiøs forskningsstrategi •Hvordan skal vi som institusjon implementere denne på en optimal måte, for institusjonen som helhet •Hvilke virkemidler har vi til disposisjon, fra eget budsjett, og av eksterne midler? •Er virkemidlene adekvate for målsettingen?

30 Nye satsingsområder •Nanovitenskap •Translasjonell medisin •De store folkesykdommene •Regionalisering •Rettsstat og demokrati Alle disse forskningsområdene ser ut til å samle stor oppslutning ved universitetet (og våre samarbeidsparter) I tillegg har vi satsingen på forskerutdanning

31 Nye satsingsområder Intern arbeidsgruppe – bredt sammensatt vurderer: •UiBs kompetanse opp mot det nasjonale og internasjonale bildet •Fremmer forslag (skisse) til forskningsområder for UiB •Få vurdert forslag av en ekspertgruppe – gjerne internasjonal •Forslaget på høring til berørte institutter og fakulteter •Behandling i forskningsutvalg og i Styret

32 Nye satsingsområder Større satsinger er betinget av - Ressurser fra UiBs grunnbudsjett - Sentrale tildelinger - Støtte fra fakultetsbudsjettene - Ressurser fra instituttnivået Større satsinger forutsettes å få eksterne forskningsmidler, og vil i flere tilfeller være samarbeidstiltak med våre samarbeidsparter

33 Program for Nanovitenskap ved UiB •Initiativ fra forskerhold •Internt utvalg nedsatt av Rektor •Midler til disposisjon gjennom Unifob AS •Utvalget analyserer status for nanovitenskap/teknologi globalt – nasjonalt – UiB •Utvalget anbefaler å etablere et tverrfaglig ”nedenfra – opp” program forankret i eksisterende fagmiljøer ved MN, Medfak, Odont og SV •Områder: NANOBIO, NANOPROCESS, NANOBASIC •Prosedyre: utlysning med fagfelle-evaluering •Ressurser: 10 MNOK sentralt + 10 MNOK lokalt

34 Program for Nanovitenskap ved UiB II •Positiv internasjonal fagfelle-vurdering av rapporten: minimumssatsning •Positive tilbakemeldinger fra impliserte fakulteter og institutter: vilje til ressursallokering •Utlysning av midler i mars 2005 for 3-4 år: skisser innen april - evaluering – posisjonering – full søknad innen august •Oppstart av prosjekter: september 2005 – januar 2006 •Utdanningsprogram vurderes av MN i løpet av 2005 •Midtveis-evaluering i juni 2007

35 Større satsinger •Hvor langt er det riktig å gå i retning å spisse de faglige ressursene? •Hvor langt er det mulig å rette universitetets ressurser inn mot noen utvalgte fagområder? - Samtidig som UiB skal videreutvikles som et bredde- universitetet, i samsvar med vedtatt forskningsstrategi

36 Konklusjon •Universitetet har lykkes godt når vi satser som institusjon •Universitetet har i Unifob AS et redskap som har vært viktig for utvikling av universitetet de siste 10 årene •Universitetet måles etter resultatene fra UiB og Unifob samlet, og vi bør ikke være opptatt av hvor i vår institusjon resultatene genereres