Tinnitus i Helse Nord Fagnettverk Hørsel 17. – 18.09.2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Henvisning og utredning for CI
Advertisements

Hvilke tjenester kan kommunene og helseforetak være interessert i å kjøpe fra de private rehabiliteringsinstitusjonene? •Samhandlingsreformen forutsetter.
Nordnorsk Fagnettverk Hørsel Bodø 6. oktober 2011
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Tilbudet til døvblinde
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Avtale mellom RHFene og NAV  Oppdragsdok. HOD:  For å få en mer samordnet formidling av høreapparater skal det inngås avtaler om oppfølging og rehabilitering.
Fagnettverk for Hørselsrehabilitering
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Tinnitusundersøkelsen 2008
© Helse Nord RHF Driftsavtaler med private ØNH-instanser , fagnettverk hørsel.
Screening – spedbarn - høreapparater Fagnettverk for hørselsrehabilitering Tromsø 16. og 17. september 2010.
ReSonare  Fra 2005 til i dag…… 2005: Hovedprosjektet avsluttet 2006: Overgangsprosjekt 2007: Overgangsprosjektet – LMS 2008: Prosjektet forlenges.
Kommuneavtalene - nok en gang Oppfølging av samarbeidsavtale om formidling av høreapparat og høretekniske hjelpemidler.
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Tilbud i Helse Nord til pasienter med tinnitus Hvem? Hva? Hvor?
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
Handlingsplan for helhetlig rehabilitering av hørselshemmede Sosial- og helsedep
Høreapparatformidlingen – hvor står vi Fagnettverksmøte 17. september 2009.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Norsk Audiografforening 6. november 2009
Norsk Audiografforening 6. november 2009
Tilbud til pasienter med tinnitus ved Nordlandssykehuset Bodø
Videokonferanser: Er de nyttige i arbeidet med døvblindhet?
Joachim Bjerkvik
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Revidert system for formidling av høreapparater UNN, 24. og 25. august 2006.
Tilbud til pasienter med tinnitus UNN, 27. og 28. sept 2007.
Nord-norsk Fagnettverk Hørsel nettverkets rolle Samordne organisering av hørselomsorgen Høresentralen ansvarlig koordinator (Sosial- og helsedep. 2002)
Fagnettverksmøte 17. september 2009
Gradering av tinnitus Fagnettverk – hørsel 17. –
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Barn som pårørende.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 1 Reformen sett fra Helse Nord Har reformen bidradd til at pasientene blir i bedre stand til å mestre sin sykdom og.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Opplæring av pasienter og pårørende Fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Dimensjonering og organisering av mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital
Ny strategiplan mot hiv
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
HLF Briskeby HLF Briskeby er både en videregående skole og kompetansessenter for hørselshemmede. Senteret eies av HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) og.
Sykehushenvisninger private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med Helse Midt-Norge.
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Sykehushenvisninger private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med Helse Midt-Norge.
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Nasjonal rusmestringskonferanse
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Tinnitus i Helse Nord Fagnettverk Hørsel 17. –

Krav til Helse Nord fra regjeringen Tinnitus- og Morbus Ménière-rammede: •Det skal finnes kompetanse til å ivareta behandling av tinnitusrammede. •De regionale helseforetakene vurderer tiltak for å spre kompetanse til primærhelsetjenesten gjennom veiledning og ambulant virksomhet. •Det skal bygges ut tilbud til personer med tinnitus og Morbus Ménière ved lærings- og mestringssentrene. (Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede - Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet). •Helse Nord skal sikre behandlings- og rehabiliteringstilbud til tinnitusrammede (Oppdragsdokument 2007) •Helse Nord skal videreføre arbeidet med behandlings- og rehabiliterinstilbud for tinnitusrammede. (Oppdragsdokument 2008)

Fastlegens oppgaver: Grunnleggende utredning og behandling •Grunnleggende utredning •Grunnleggende rådgivning (behandling) •Behandling av følgeplager, spesielt avspenning og søvnproblemer Klikk på knappen for å åpne Helsedirektoratets tinnitusrapport

Nivåer i spesialisthelsetjenesten •Nasjonalt kompetansenettverk •Regionale tinnitusteam •Hørselssentraler og øre-nese-halsavdelinger •Private øre-nese-halsleger

Spesialisthelsetjenestens oppgaver: Utredning, behandling, opplæring og rehabilitering •Spesialisert utredning •Personlig rådgivning / terapeutisk tinnitussamtale •Lydberikelse, høreapparatbruk og lydstimuleringsbehandling •Tinnitus Retraining Therapy (TRT) og kognitiv atferdsterapi •Behandling av følgeplager •Spesialisert gruppebehandling •Pasientopplæring i lærings- og mestringssentre •Opptrening •Rehabilitering / psykososiale tiltak •Akutthåndtering

Opptreningsinstitusjonenes rolle Pasienter med kronisk tinnitus kan ha så alvorlige følgesymptomer og tinnitusforsterkende symptomer at de kan ha behov for opptrening i opptreningsinstitusjon. Et tilbud i opptreningsinstitusjon bør fortrinnsvis være basert på at pasientene har gjennomgått eller er i tinnitusbehandling. Opptrening for å bedre pasientens funksjonsnivå kan også være en forutsetning for at tinnitusbehandling skal kunne startes. Tilbudet kan brukes ved behov, men er ikke en nødvendig del av helseforetakets tilbud til pasienter med tinnitus. Kap Opptrening i Behandlingstilbud for tinnitusrammede, SHdir 2005

Hva har vi i 2009? Individuell tinnitusbehandling finnes i dag følgende steder: •Hørselssentralen, UNN •Hørselssentralen, NLSH LMS-kurs finnes følgende steder: •Hørselssentralen, UNN •Hørselssentralen, NLSH Opptrening i opptreningsinstitusjon finnes følgende sted: •Nordtun HelseRehab

Utfordring •Fastlegenes synes å mangle kunnskap om hvilket behandlingstilbud som finnes –Henviser i ”hytt og pine” •Har ØNH-spesialistenes kunnskap om hvilket tilbud som finnes (og bruker de den)? –Bare få av avtalespesialistene henviser til tinnitusbehandling eller mestringskurs •Ikke noe tilbud i Finnmark •Henvisning til 14 dagers opptrening i institusjon i stedet for 2-dagers mestringskurs eller behandling

Forslag Hva vi i fagmiljøet kan gjøre: •Bedre informasjon rettet mot fastlegene –Inter-/intranett –Rundskriv •Kurs rettet mot fastlegene •Mestringskurs for tinnituspasienter og deres pårørende ved flere (alle?) LMS-ene •Strakstilbud •Ta i bruk validerte tinnitusskjema for selektering av pasienter

Tinnitus Handicap Inventory - THI Et standardisert selvrapporteringsskjema for å måle tinnitushandikap 25 spørsmål Svaralternativene er ”Ja” (4 poeng), ”Av og til” (2 poeng) og ”Aldri” (0 poeng) Spørsmålene er gruppert i ”funksjonell”, ”følelsesmessig” og ”katastrofisk” Skjemaet er egnet til å selektere pasienter til ulik behandling God reproduserbarhet i resultat Ingen alders- eller kjønnsavhengighet

Klockhoffs gradering Grad 1Hørbar bare i stille miljø Grad 2Hørbar i vanlige akustiske miljøer, maskeres av sterkere omgivelseslyder, forstyrrer ikke søvnen men kan gjøre innsovningen vanskelig Grad 3Hørbart i alle akustiske miljøer, gjør innsovning vanskelig, forstyrrer søvnen, og er stadig et dominerende problem som kan påvirke hele livet

Utfordring til Helse Nord •Hvordan få til et tilbud i Nord-Norge til personer med tinnitus i h.h.t. tinnitusrapporten og oppdragsdokumentenes ”krav”?? –Nærhet til pasienten –Kunnskap om tilbudene –Kompetanseoppbygging –Etablering av tilbud –Selektering av pasientene til ”riktig” tilbud