Utfordringer i spesialundervisningen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Advertisements

Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Spesialundervisning under Kunnskapsløftet
Noen utfordringer for skolene
”Det er fedt” Evaluering av det frivillige 10. skoleår i Danmark
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Kartleggingsundersøkelsen i LP
Pedagogisk psykologisk tjeneste
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Ulikheter og variasjoner
Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i?
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Er det sammenheng mellom spesialundervisning og vanlig undervisning?
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Kvalitetsarbeid i bærumsskolen Suksessfaktorer, dilemmaer og utfordringer Storbynettverk 2012.
Bruker- og medarbeiderundersøkelser 2012 – Tilnærming, hovedkonklusjoner og resultater KONGSVINGER KOMMUNE.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
”Det er fedt” Evaluering av det frivillige 10. skoleår i Danmark
Professor Thomas Nordahl
Elevundersøkelsen 2013 – 7. trinn 7. trinn (12-13) 7. trinn (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 4,064, Mestring 3,884, Faglig.
Kapittel 14 Simulering.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Læringsmiljø Bunntekst.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Forebyggende innsatser i skolen
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Nasjonale prøver.
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Undervisningssektoren 2015
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
Forskningsresultater Norske LP-skoler Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse i forbindelse med evaluering av LP-modellen gjennomført.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Hvordan lykkes som skoleeier?
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Professor Thomas Nordahl Hamar
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Pedagogisk praksis og elevers læringsutbytte Thomas Nordahl.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si.
Tilpasset opplæring Professor Thomas Nordahl Hafjell
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Kompetanse for mangfold
Mål for skoleåret – «indremedisin»
Skole- hjem samarbeid.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Profesjonelle læringsfellesskap
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Odense 08.12.09

Grunnleggende spesialpedagogiske perspektiver Kategorisk perspektiv Relasjonelt perspektiv Elever med vanskeligheter Vansker og diagnoser betraktes som årsak til elevenes problemer Undervisningen rettes inn mot den enkelte elevs vansker og problemer Spesialundervisning et rasjonelt system Forbedrede resultater krever økt økonomisk innsats Elever i vanskeligheter i skolen Elevenes vanskeligheter har sammenheng med kon-tekstuelle betingelser i skolen Undervisningen differensieres innenfor et inkluderende fellesskap Spesialundervisning et irrasjonalt system som tjener skolen som organisasjon Forbedringer krever endringer i all undervisning Thomas Nordahl

Manglende teori og evidens i spesialundervisningen Den praktiske spesialpedagogikken er sterkt preget av altruisme. Alle vil det gode og vil hjelpe enkeltelever Dette har bidratt til et delvis fravær av grunnleggende teoretiske og kritiske tilnærminger En konsekvens er også at spesialundervisningen i liten grad er evidensbasert. Hva som virker har i liten grad vært et relevant spørsmål i spesialpedagogikken. Thomas Nordahl

Kartleggingsundersøkelse (LP-modellen) - utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten 2008. Relativt representativt utvalg av skoler Informanter er elever og klasselærere Antall elever 34 076 med en svarprosent på 91,7 Elevene er fra 4. til 10. klassetrinn Det er kartlagt en rekke områder i skolen som: Skolefaglige prestasjoner, sosial kompetanse, trivsel, relasjoner, motivasjon, atferdsproblemer, undervisning og lignende Alle resultatene er basert på skalaer (faktoranalyser) og det er gode reliabilitetsverdier Thomas Nordahl

Generelle vurderinger Spredingen mellom de elevene som skårer dårligst og de som skårer best er relativt stor. Dette innebærer at det er en stor andel elever som gjør det bra og har det bra i skolen Men det er opp mot 15 % av elevene i dansk grunnskole som er i en relativt kritisk situasjon i forhold til læring og utvikling. Mange av elevene som gjør det dårlig og har det dårlig i dansk grunnskole mottar spesialundervisning Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Andel elever som mottar/ikke mottar spesialundervisning N Prosent 2923 10,9 Ikke spesialundervisning 23857 89,1 Thomas Nordahl

Vanskegrupper og spesialundervisning Prosent spesialundervisning Ingen vansker 1,1 % Hørselshemming 18,5 % Synsproblemer 9,4 % ADHD-diagnose 66,9 % Atferdsproblemer, men ingen ADHD 19,3 % Spesifikke innlæringsvansker 60,8 % Generelle lærevansker 72,8 % Autismespektret 66,4 % Andre vansker 28,6 % Thomas Nordahl

Andel gutter i spesialundervisning 13,9 Prosent Andel gutter i spesialundervisning 13,9 Andel jenter i spesialundervisning 7,8 Thomas Nordahl

Atferdsproblemer, ikke ADHD 75,0 % 25,0 % Vanskegruppe Gutter Jenter Ingen vanskeligheter 46,5 % 53,5 % ADHD- diagnose 83,1 % 16,9 % Atferdsproblemer, ikke ADHD 75,0 % 25,0 % Spesifikke innlæringsvansker 60,6 % 39,4 % Generelle lærevanskeligheter 56,8 % 43,2 % Andre vanskeligheter 60,1 % 39,9 % Autismespektret 83,8 % 16,3 % Thomas Nordahl

Vanskegrupper og kjønn 28,3 % av guttene blir av klasselærerne vurdert til å ha et problem eller en vanske. 9,4 % av guttene defineres til å ha et atferdsproblem eller en ADHD-diagnose 8,9 % av guttene har en spesifikk innlæringsvanske Er det noe galt med gutter eller med de øyne/briller som ser og vurderer gutter? Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Oppsummering vanskegrupper Elever som viser problematisk atferd kommer særlig dårlig ut. Dette gjelder også i noen grad elever med spesifikke innlæringsvanskeligheter Til sammen utgjør dette 13,8 % av elevene i dansk grunnskole Det finnes ikke en metode eller arbeidsmåte som kan løse disse elevenes problemer i skolen Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Skole C- elever efterår 2008 Thomas Nordahl

Oppsummering spesialundervisning I egenvurderinger skårer spesialundervisningselevene signifikant dårligere innen trivsel på skolen, atferd på skolen og i vurdering av relasjoner til medelever. Elever som mottar spesialundervisning opplever seg noe stigmatisert Elever som mottar spesialundervisning viser en langt dårligere motivasjon og arbeidsinnsats enn de elevene som ikke mottar spesialundervisning. Det er en nær sammenheng mellom kvaliteten på vanlig undervisning og behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning kan legitimere kvalitativt dårlig undervisning Thomas Nordahl

Problematferd REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3,51 Lesing 4,05 3,89 Matematikk 3,53 Gjennomsnitt 3,93 3,63 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Andel elever med spesialundervisning (%) B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Læreres oppfatninger av spesialundervisning 87 % av lærerne gir tilslutning til at spesialundervisningen fungerer godt som nivådifferensiering Forskning viser at nivådifferensiering ikke gir et bedre læringsutbytte for noen elever 71 % av lærerne uttrykker at spesialundervisning iverksettes av hensyn til medelever og lærere Dette er spesialundervisningens avlastningsfunksjon 94 % av lærerne mener at spesialundervisningen er sterkt relatert til elevenes individuelle vansker Fokuset på den enkelte elev er sterkt. Det er elever med vanskeligheter. Thomas Nordahl

En kritisk vurdering av spesialundervisningen Det individorienterte og kategoriske perspektivet står sterkt i spesialundervisningen Normalitetsbegrepet i grunnskolen framstår som trang. Det tolereres relativt lite heterogenitet og mangfold i elevgruppen Situasjonen til elever som mottar spesialundervisning kan ikke sies å være tilfredsstillende Forbedring av det spesialpedagogiske tilbudet dreier seg også om forbedring av den ordinære undervisningen. Disse funnene er ikke et uttrykk for at spesialundervisningen skal vekk og at de økonomiske ressursene skal reduseres. Det handler om kvalitet Thomas Nordahl

Tidlig innsats og forebygging av elevenes problemer tilknyttet læring Kjennetegn ved spesialundervisning som gir effekt (Egelund og Tetler 2009) Tidlig innsats og forebygging av elevenes problemer tilknyttet læring Lærere med høy pedagogisk/spesialpedagogisk kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte Thomas Nordahl