Utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Odense 08.12.09
Grunnleggende spesialpedagogiske perspektiver Kategorisk perspektiv Relasjonelt perspektiv Elever med vanskeligheter Vansker og diagnoser betraktes som årsak til elevenes problemer Undervisningen rettes inn mot den enkelte elevs vansker og problemer Spesialundervisning et rasjonelt system Forbedrede resultater krever økt økonomisk innsats Elever i vanskeligheter i skolen Elevenes vanskeligheter har sammenheng med kon-tekstuelle betingelser i skolen Undervisningen differensieres innenfor et inkluderende fellesskap Spesialundervisning et irrasjonalt system som tjener skolen som organisasjon Forbedringer krever endringer i all undervisning Thomas Nordahl
Manglende teori og evidens i spesialundervisningen Den praktiske spesialpedagogikken er sterkt preget av altruisme. Alle vil det gode og vil hjelpe enkeltelever Dette har bidratt til et delvis fravær av grunnleggende teoretiske og kritiske tilnærminger En konsekvens er også at spesialundervisningen i liten grad er evidensbasert. Hva som virker har i liten grad vært et relevant spørsmål i spesialpedagogikken. Thomas Nordahl
Kartleggingsundersøkelse (LP-modellen) - utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten 2008. Relativt representativt utvalg av skoler Informanter er elever og klasselærere Antall elever 34 076 med en svarprosent på 91,7 Elevene er fra 4. til 10. klassetrinn Det er kartlagt en rekke områder i skolen som: Skolefaglige prestasjoner, sosial kompetanse, trivsel, relasjoner, motivasjon, atferdsproblemer, undervisning og lignende Alle resultatene er basert på skalaer (faktoranalyser) og det er gode reliabilitetsverdier Thomas Nordahl
Generelle vurderinger Spredingen mellom de elevene som skårer dårligst og de som skårer best er relativt stor. Dette innebærer at det er en stor andel elever som gjør det bra og har det bra i skolen Men det er opp mot 15 % av elevene i dansk grunnskole som er i en relativt kritisk situasjon i forhold til læring og utvikling. Mange av elevene som gjør det dårlig og har det dårlig i dansk grunnskole mottar spesialundervisning Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Andel elever som mottar/ikke mottar spesialundervisning N Prosent 2923 10,9 Ikke spesialundervisning 23857 89,1 Thomas Nordahl
Vanskegrupper og spesialundervisning Prosent spesialundervisning Ingen vansker 1,1 % Hørselshemming 18,5 % Synsproblemer 9,4 % ADHD-diagnose 66,9 % Atferdsproblemer, men ingen ADHD 19,3 % Spesifikke innlæringsvansker 60,8 % Generelle lærevansker 72,8 % Autismespektret 66,4 % Andre vansker 28,6 % Thomas Nordahl
Andel gutter i spesialundervisning 13,9 Prosent Andel gutter i spesialundervisning 13,9 Andel jenter i spesialundervisning 7,8 Thomas Nordahl
Atferdsproblemer, ikke ADHD 75,0 % 25,0 % Vanskegruppe Gutter Jenter Ingen vanskeligheter 46,5 % 53,5 % ADHD- diagnose 83,1 % 16,9 % Atferdsproblemer, ikke ADHD 75,0 % 25,0 % Spesifikke innlæringsvansker 60,6 % 39,4 % Generelle lærevanskeligheter 56,8 % 43,2 % Andre vanskeligheter 60,1 % 39,9 % Autismespektret 83,8 % 16,3 % Thomas Nordahl
Vanskegrupper og kjønn 28,3 % av guttene blir av klasselærerne vurdert til å ha et problem eller en vanske. 9,4 % av guttene defineres til å ha et atferdsproblem eller en ADHD-diagnose 8,9 % av guttene har en spesifikk innlæringsvanske Er det noe galt med gutter eller med de øyne/briller som ser og vurderer gutter? Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Oppsummering vanskegrupper Elever som viser problematisk atferd kommer særlig dårlig ut. Dette gjelder også i noen grad elever med spesifikke innlæringsvanskeligheter Til sammen utgjør dette 13,8 % av elevene i dansk grunnskole Det finnes ikke en metode eller arbeidsmåte som kan løse disse elevenes problemer i skolen Thomas Nordahl
Thomas Nordahl
Skole C- elever efterår 2008 Thomas Nordahl
Oppsummering spesialundervisning I egenvurderinger skårer spesialundervisningselevene signifikant dårligere innen trivsel på skolen, atferd på skolen og i vurdering av relasjoner til medelever. Elever som mottar spesialundervisning opplever seg noe stigmatisert Elever som mottar spesialundervisning viser en langt dårligere motivasjon og arbeidsinnsats enn de elevene som ikke mottar spesialundervisning. Det er en nær sammenheng mellom kvaliteten på vanlig undervisning og behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning kan legitimere kvalitativt dårlig undervisning Thomas Nordahl
Problematferd REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3,51 Lesing 4,05 3,89 Matematikk 3,53 Gjennomsnitt 3,93 3,63 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
Andel elever med spesialundervisning (%) B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
Læreres oppfatninger av spesialundervisning 87 % av lærerne gir tilslutning til at spesialundervisningen fungerer godt som nivådifferensiering Forskning viser at nivådifferensiering ikke gir et bedre læringsutbytte for noen elever 71 % av lærerne uttrykker at spesialundervisning iverksettes av hensyn til medelever og lærere Dette er spesialundervisningens avlastningsfunksjon 94 % av lærerne mener at spesialundervisningen er sterkt relatert til elevenes individuelle vansker Fokuset på den enkelte elev er sterkt. Det er elever med vanskeligheter. Thomas Nordahl
En kritisk vurdering av spesialundervisningen Det individorienterte og kategoriske perspektivet står sterkt i spesialundervisningen Normalitetsbegrepet i grunnskolen framstår som trang. Det tolereres relativt lite heterogenitet og mangfold i elevgruppen Situasjonen til elever som mottar spesialundervisning kan ikke sies å være tilfredsstillende Forbedring av det spesialpedagogiske tilbudet dreier seg også om forbedring av den ordinære undervisningen. Disse funnene er ikke et uttrykk for at spesialundervisningen skal vekk og at de økonomiske ressursene skal reduseres. Det handler om kvalitet Thomas Nordahl
Tidlig innsats og forebygging av elevenes problemer tilknyttet læring Kjennetegn ved spesialundervisning som gir effekt (Egelund og Tetler 2009) Tidlig innsats og forebygging av elevenes problemer tilknyttet læring Lærere med høy pedagogisk/spesialpedagogisk kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte Thomas Nordahl