Temadag: Økologi til folket, 13. oktober 2004 Økologisk mat: Fra flaskehalser til nye åpninger? Eivind Jacobsen Statens institutt for forbruksforskning

Aktivisten: Hvorfor går det så sakte? Spredningen av ”økologi” •Som idé - suksess •Som markedsvare(?) •Sponheim (Oktober 2004): •Norge et økologisk u-land!!!

Status pr 31. des •3,7 prosent av dyrket areal (+17 %) •2465 gårdsbruk (+ 7) •371 foredlingsbedrifter (- 2,5 %) •2400 godkj. økologiske produkter (+ 9 %)

Dårlig utnyttelse... •Kun 26 % av øko-melka solgt som økol. vare, •15,1 % av øko-storfekjøtt solgt som økol.vare •10,6 % av småfe •4,5 % av svin •70 % av innveide egg Alle tall for 1. halvår Kilde: SLF. I alle slike spredningsprosesser vil det med nødvendigvis gå i rykk og napp!

Matvaresystem/-nettverk •Konvensjoner = økonomisk koordinering •Evolusjonær tilpassing •Skaper utviklings- baner av institusjoner, materiell, vaner, forventninger etc. Forbrukere Produksjons- og forsynings- system Reguleringer

Jordbruks- og handelspolitikk ”Bulk regimet” ”Ett produkt, ett samvirke ett marked” ”A4- forbrukere” Landbrukssamvirkene Dagligvarekjedene

Forbrukernes plassering av ansvar ”Osteklokkeøkonomi” PrisKjedene Produktansvar Leverandørene Sikkerhet Myndighetene Landbrukspolitikk Handelspolitikk Carrefour Tesco Lidl Axfood

Det økologiske prosjektet utfordrer “bulkregimet” •Krever differensiering av –Produkter og markedsføring –Produsenter, distributører og salgskanaler –Regelverk og håndhevingspraksiser –Forbrukere •Krever endrede arbeids- og ansvars- fordeling •Problem: Sporavhengighet og motstand Gammel vane vond å vende

Utfordringer for det økologiske prosjekt •For lite volum •Dyre produkter •For få produkter •Ujevn kvalitet •Ustabile leveranser •Utydelig markedsprofil •Markedsadgang dårlig •Lite tilgjengelig for mange •Elendig eksponering i butikk •Mattilsynet lite åpne for økologiske prinsipper •Bøndene er tradisjonelle og lite markedsorientert •TINE, Gilde og Prior, bare sånn passe interessert •Dagligvarekjedene mangler kompetanse og vilje til å satse •Forbrukerne er likeglade og prisorientert

Hva kommer først? PreferanserellerValgmuligheter SmakellerSmakserfaringer VerdierellerStrukturelle betingelser

Hovedproblemet •Bildet av konvensjonelt norsk landbruk som “nesten økologisk” –Økologi som (dyrt) supplement, ikke som et bedre alternativ •Politisk dimensjon –EU-utenforskap - oppslutning om nasjonale institusjoner? –Lite rom for alternativ mobilisering?

Nye muligheter? •Lidl –Økologi som profilerinsmulighet –Økologi som argument for høyere pris •Politisk press mot samvirket •Konkurransetilsynets kritiske fokus •EØS – Protokoll 3 –Økologi som profileringsstrategi for norsk industri •EU-medlemskap? –Offensiv EU-politikk for forbrukertillit •WTO –Omlegging til grønn støtte

Ville hjelpe hvis... •En autonom og sterkere institusjonell ramme omkring det økologiske jordbruket •Dagligvarekjeder satset på økologi •Produsenter turte å argumentere med ernæring, helse og smak •Vi fikk en real matskandale i Norge!

Morgendagens forventinger ”Hvis/når osteklokka er knust” PrisDe norske kjedene? Produktansvar Leverandører og kjedene? Sikkerhet Myndigheter, leverandører og kjedene? Prix - Coop Mega - Coop Carrefour Tesco Lidl Meny REMA1000 Tetrapak Burger King Kraft Foods Orkla Elopak European Food Safety Veritas Authority Smart Club Mattilsynet

”Food wars” Produktivistisk paradigme mot slutten ”Økologisk paradigme” •Kortreist •Arbeide med naturen •Småskala produksjon •Lokal kunnskap/eierskap til prosesser •Forbruker som borgere ”Life-science paradigme” •Global •Manipulere naturen (GM, functional foods) •Kapitalintensiv storindustri •Patenter •Forbruker som shopper (Lang and Heasman 2004)

For den økologiske bevegelse er tiden nå inne for å være visjonær og å bygge institusjoner. Lykke til!