Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver og samlivskvalitet og livskvalitet, Thomas Hansen, NOVA Kommentar ved Anders Todal Jensen Spørsmål/diskusjon

Datagrunnlaget: store surveystudier LOGG og NorLAG LOGG - Livsløp, generasjon og kjønn (samarbeid SSB og NOVA) Utvalg ca. 15 000 personer 18-84 år. Intervjuet i 2007-2008 NorLAG - Livsløp, aldring og generasjon (NOVA) Panelstudie, intervjuet personer to ganger så langt. Utvalg ca. 4 000 personer 40-79 år i 2002-2003. NorLAG slått sammen med LOGG i andre runde Planen er å følge de samme personer hvert 5. år. Begge datainnsamlinger hovedsakelig finansiert av Norges forskningsråd, i tillegg bidrag fra flere departementer, NOVA og SSB

Mål på deling av husarbeid De som hadde en partner fikk følgende spørsmål i telefonintervju: ” Jeg skal nå nevne noen vanlige arbeidsoppgaver i hjemmet. For hver av oppgavene vil jeg at du skal si om det er du eller din partner som vanligvis gjør denne oppgaven. Fem svaralternativer: Alltid du -Vanligvis du -Du og partner omtrent like mye -Vanligvis partner-Alltid partner Seks gjøremål i hjemmet: Rengjøring Rydding av bolig Innkjøp av dagligvarer Matlaging Oppvask Vasking og stryking av tøy (vedlikehold og småreparasjoner i og rundt bolig)

Mål på deling av omsorg for barn Fem svaralternativer: Alltid du -Vanligvis du -Du og partner omtrent like mye -Vanligvis partner-Alltid partner Seks omsorgsoppgaver: Kle på barna, eller passe på at de er skikkelig kledt Legge barna eller se til at de legger seg Være hjemme med barna når de er syke Leke med barna og/eller delta i fritidsaktiviteter Hjelpe barna med leksene Bringe barna til/fra skole, barnehage, barnepasser eller fritidsaktiviteter For begge mål: Skala fra kvinnen mest til mannen gjør mest Kategorisert: kvinnen gjør nesten alt, kvinnen gjør mer, deler likt, mannen gjør mer

Program Velkomst & introduksjon ved forskningsleder Britt Slagsvold, NOVA Forskerne presenterer funn fra rapporten: Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn, Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA Deling av husholdsoppgaver og samlivskvalitet og livskvalitet, Thomas Hansen, NOVA Kommentar ved Anders Todal Jensen, NTNU og Likestillingsutvalget Spørsmål og diskusjon, frem til kl. 09.30

Likestilling hjemme: betydningen av sosial klasse, bosted og livsfase Ragnhild Steen Jensen og Ivar Lima 26. september

Hva sier tidligere forskning: Tid brukt på lønnet arbeid har betydning for arbeidsdeling hjemme Høy yrkesdeltakelse blant både menn og kvinner, men kvinner jobber deltid Fedre deltar mer i barneomsorg enn i det vanlige husarbeidet Likedeling av husarbeid er vanligst hos par der begge har høy utdanning

Deling av husarbeid. Alder 18-79 år. Prosent.

Husarbeid, deling av oppgaver Kvinnen alltid eller vanligvis: Vaske og stryke tøy 79% Matlaging 59% Deler likt: Oppvask 52% Innkjøp dagligvarer 51% Mannen alltid eller vanligvis: Vedlikehold/småreprasjoner 81%

Deling av omsorgsoppgaver for barn Deling av omsorgsoppgaver for barn. Par med barn under 14 år i husholdningen.

Barneomsorg, deling av oppgaver Deler likt: Legge barna/se til at de legger seg 76% Leke/delta i deres fritidsaktiviteter 79% Kvinnen alltid eller vanligvis: Kle på/passe på at er skikkelig kledd 47% Være hjemme med barna når de er syke 37% (alltid kvinnen 12%)

Likestilling hjemme: betydningen av sosial klasse, bosted og livsfase Ragnhild Steen Jensen og Ivar Lima 26. september

Spørsmål Hvordan varierer arbeidsdelingen hjemme med livsfase, sosial klasse, yrkesdeltakelse og bosted? Fokus på variasjon mellom grupper

Betydningen av livsfase Husarbeid: Likedeling vanligere blant yngre Barnløse yngre deler mest likt Eldre kvinner (55+) med mange barn deler husarbeid særlig tradisjonelt (gikk inn i husmorrolle tidligere i livet)

Betydningen av bosted/urbanitet Oslo/Akershus deler mest likt, spredtbygde strøk i Agder minst likt Mest likedeling i kommuner med høy skåre på SSBs likestillingsindeks Forskjellene består etter kontroll for individuelle kjennetegn Mindre regionale forskjeller for barneomsorg enn husarbeid

Betydningen av sosial klasse for deling husarbeid Blant flertallet av par gjør kvinnene mest, uansett sosial klasse Jo høyere utdanning, yrkesklasse og inntekt hun har, jo mer likedeling Utdanning betyr mest, og det er hennes utdanning som er utslagsgivende Effekten av utdanning reduseres ved kontroll for inntekt og yrkesdeltakelse

Sosial klasse og deling av barneomsorg Barneomsorg: Svakere sammenheng med sosial klasse, hans utdanning betyr mest etter kontroll for yrkesdeltakelse Menn med høy utdanning bidrar i særlig grad mer med å hjelpe barna med lekser, og i noen grad til lek, påkledning og legging

Betydningen av yrkesdeltakelse/arbeidstid Fulltidsarbeidende kvinner deler mer likt; hjemmearbeidende kvinner mer tradisjonelt Moderat sammenheng mellom arbeidstid og arbeidsdeling av husarbeid; dobbelt så sterk sammenheng for barneomsorg Tolkning: når hun reduserer arbeidstid prioriteres barn mer enn husarbeid

Oppsummert Menn deltar i større grad i barneomsorg uavhengig av sosial klasse og bosted Betydelig variasjon etter sosial klasse og bosted i deling av husarbeid.

Holdninger til likestilling Tale Hellevik & Ottar Hellevik

Sterk økning i oppslutningen om en likestilt familieform (Data: Norsk Monitor, MMI)

Indeks for holdning til likestilling Basert på følgende fem spørsmål fra LOGG: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? I et parforhold er det best at mannen er eldre enn kvinnen Det er ikke bra for forholdet om kvinnen tjener mer enn mannen Et barn under skolealder vil sannsynligvis lide hvis moren er yrkesaktiv Stort sett er menn bedre politiske ledere enn kvinner Når det er knapt med jobber, bør menn ha større rett til arbeid enn kvinner

Svært likestillingsvennlige holdninger i Norge sammenliknet med andre europeiske land (Spørsmål: Menn bør ha større rett til arbeid enn kvinner) (Data: GGS)

Hva påvirker likestillingsholdning? Variablene med klart størst forklaringskraft er: - Kjønn (kvinner er langt mer likestillingsvennlige enn menn) - Utdanning (positiv sammenheng: personer med høy utdanning er mer likestillingsvennlige enn personer med lav) - Alder (kurvilineær sammenheng: personer i tretti- og førtiårene er mest likestillingsvennlige) Egenskaper ved parforholdet: - Relativ status mellom partnerne (liten betydning) Egenskaper ved bostedet: - Urbaniseringsgrad (positiv sammenheng: personer som bor på tettbygde steder er mer likestillingsvennlige enn personer som bor spredtbygd) - Skåre på SSBs likestillingsindeks (en viss positiv sammenheng: personer som bor i kommuner med høyere skåre på indeksen er mer likestillingsvennlige enn personer som bor i kommuner med lavere skåre)

På kommunenivå: sterk sammenheng mellom verdi på likestillingsindeks og innbyggernes likestillingsholdninger (Utvalg: 43 kommuner der minst 50 respondenter har svart på holdningsspørsmålene i LOGG)

Sammenhengen mellom holdninger og praksis Holdninger har en selvstendig effekt på praksis. Avvik mellom holdninger og praksis går i begge retninger.

Kvinner oppgir ofte mer likestilte holdninger enn praksis, menn ofte mer likestilt praksis enn holdninger (Data: LOGG)

Sammenhengen mellom holdninger og praksis Holdninger har en selvstendig effekt på praksis. Avvik mellom holdninger og praksis går i begge retninger. Effekten av holdninger på praksis ser ut til å være lite påvirket av andre forhold.

Thomas Hansen & Britt Slagsvold Er de som deler likt mer tilfreds? Betydningen av likedeling av husholdsoppgaver for tilfredshet i samlivet Thomas Hansen & Britt Slagsvold

Spørsmål Har deling av husarbeid og barneomsorg betydning for tilfredshet med arbeidsdelingen og med parforholdet? Varierer sammenhengene med: Alder/livsfase (barn i husholdet) Sosial klasse (utdanning, inntekt, yrkesstatus) Yrkesdeltakelse (hans og hennes) Bosted (landsdel, urban-rural, SSBs likestillingsindeks)

Andeler (%) som er tilfreds med arbeidsdelingen etter hvordan husarbeidet deles

Andeler (%) som er tilfreds med arbeidsdelingen etter hvordan husarbeidet deles

Andeler (%) som er tilfreds med parforholdet etter hvordan husarbeidet deles

Andeler (%) som er tilfreds med arbeidsdelingen etter hvordan omsorgsoppgaver for barn deles

Andeler (%) som er tilfreds med arbeidsdelingen etter hvordan omsorgsoppgaver for barn deles

Andeler (%) som er tilfreds med parforholdet etter hvordan omsorgsoppgaver for barn deles

Varierer betydningen av likedeling hjemme? Disse er noe mindre tilfreds med delingen dersom de gjør mest husarbeid: Yngre kvinner Kvinner som jobber fulltid Menn og kvinner med hjemmeboende barn For øvrig ingen variasjoner i sammenhengene mellom deling av husarbeid/omsorgoppgaver og tilfredshet med arbeidsdeling/parforholdet

Arbeidsdeling liten betydning for tilfredshet Likedeling har noe betydning for tilfredshet med delingen. Men selv blant de (få) som gjør ”alt”, er over 60% tilfredse Likedeling har liten betydning for mer generell samlivskvalitet og livskvalitet, på tvers av grupper Selv i grupper/landsdeler med mest likestillingsorientert praksis og holdninger er de fleste tilfreds også dersom de gjør mest hjemme. Hvorfor? Den samlede arbeidsinnsatsen er likt fordelt? Likestilling som ideal, men ikke praktisk/realistisk for sin egen del? Lært seg å trives med arbeidsdelingen? Behov for å trives (jfr. kognitiv dissonans teori) Husholdsoppgaver er mindre krevende enn før? NB: ”idyllisering” i surveyundersøkelser Paradoks: likedeling synes ikke å redusere risikoen for samlivsbrudd, snarere tvert imot!