HOVEDPUNKTENE I LAVUTSLIPPSUTVALGETS RAPPORT – HVA KAN OPPNÅS ? Jørgen Randers Handelshøyskolen BI Sparebankenes Fagdag Hamar 12. oktober 2007

Avvik fra Kilde: IPCC WG1, 2007 •Temperaturen har steget +0,8 °C siden før- industriell tid •Ønskelig å holde stigningen under +2 °C •Krever utslipps- kutt med minst 2/3 i rike land ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850

Projected impacts of climate change 1°C2°C5°C4°C3°C Sea level rise threatens major cities Falling crop yields in many areas, particularly developing regions Food Water Ecosystems Risk of Abrupt and Major Irreversible Changes Global temperature change (relative to pre-industrial) 0°C Falling yields in many developed regions Rising number of species face extinction Increasing risk of dangerous feedbacks and abrupt, large-scale shifts in the climate system Significant decreases in water availability in many areas, including Mediterranean and Southern Africa Small mountain glaciers disappear – water supplies threatened in several areas Extensive Damage to Coral Reefs Extreme Weather Events Rising intensity of storms, forest fires, droughts, flooding and heat waves Possible rising yields in some high latitude regions Source: Taylor, on Stern Review, 2006

BEHOVET: HALVERING AV CO 2 I 2050 GtCO 2 per year 2050 KYOTO 2100 BÆREKRAFTIG GtCO 2 pr År

Lavutslipps- utvalgets mandat •Regjeringens spørsmål: –Hvordan kan Norge redusere sine utslipp av klimagasser med % innen 2050? •Utvalget valgte å studere: –alle de seks Kyoto-gassene (karbondioksid, metan, lystgass og tre fluorforbindelser) –i forhold til Norges Kyoto-forpliktelse (utslippet i 1990 pluss 1 prosent, altså 50,3 MtCO 2 -ekv/år) –utslippet fra norsk territorium –med utgangspunkt i dagens utslipp på 54 MtCO 2 -ekv/år (ca 10 % over Kyoto-forpliktelsen)

Lavutslippsutvalget mener det er - nødvendig, - gjørbart - og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimautslipp med to tredjedeler innen 2050 I hovedsak en beslutningsmessig utfordring Lavutslipps- utvalgets enstemmige hoved-konklusjon

Kommentarer til helhets- løsningen •Én av mange mulige løsninger –Store valgmuligheter –Stort reduksjonspotensiale •Basert på utvalgets ønske om: –Få og store tiltak –Basert på relativt kjent teknologi –Noenlunde politisk realiserbare –Med bidrag til internasjonal teknologiutvikling –Noenlunde kostnadseffektive –Robuste •Billigere jo raskere man starter

“REFERANSE-BANEN” TIL 2050 Kilde: NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Helhets- løsningen (del 1) – 13 tiltak rettet mot spesifikke utslipps- kilder, hovedsakelig basert på kjent teknologi •Transport –Lav- og nullutslipps-kjøretøy –CO 2 -nøytralt drivstoff –Transportreduksjoner –Lavutslippsfartøy •Oppvarming –Energieffektivisering i bygg –CO 2 -nøytral oppvarming •Jordbruk og avfall –Metaninnsamling og utnytting •Prosessindustri –CO 2 -fangst og -lagring –Prosessforbedringer •Petroleumsvirksomheten –Elektrifisering av sokkelen •Elektrisitetsproduksjon –Gasskraft med CO 2 -fangst og -lagring –Vind- og småkraft –Opprusting av el-nettet

KRAFTDEKNINGEN I LAVUTSLIPPSBANEN

“LAVUTSLIPPS-BANEN” TIL 2050 Kilde: NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Helhets- løsningen (del 2) – To generelle tiltak •Klimavettkampanjen –Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon •Lavutslippsutvalgets teknologipakke –Langvarig og stabil satsing på klimavennlige teknologier: •CO 2 -fangst og -lagring, •vindkraft (spesielt offshore), •pellets- og rentbrennende ovner, •biodrivstoff, •solceller, •hydrogen teknologier, •varmepumper og •lavutslippsfartøy.

Effekten på BNP Referansebanen Lavutslippsbanen

Takk for oppmerksomheten! Mer informasjon: NOU 2006:18

•De rike land har mye av ansvaret for dagens situasjon. •Det er rimelig at de rike land går foran. •Hvis ikke stenrike Norge, hvem? •Andre progressive land er i gang. •Det kan være fremtids- rettet næringspolitikk å være tidlig ute. •”Alle” land er små. Norge Hvorfor...Norge?

TILTAKENE I LAVUTSLIPPSBANEN

GASSKRAFT – MED OG UTEN CO2-HÅNDTERING