Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 3 The International Monetary System.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
U-LANDSGJELD - er et grunnleggende rettferdighetsproblem.
Advertisements

Del 2: Personlig økonomi.
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Litt mer om PRIMTALL.
Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 5 The Foreign Exchange Market.
Hurra for deg som fyller ditt år...
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Den Amerikanske Revolusjon.
Del 2: Personlig økonomi.
Norges olje- og gassvirksomhet
10Velstand og velferd.
Utviklingen i Øst-Europa og den kalde krigens avslutning
Endring av valutakurs i PA og rebudsjettering av EU prosjekt
Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Demografisk utvikling generelt
Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 19 Multinational Capital Budgeting.
International Parity Conditions
Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 7 Foreign Exchange Rate Determination and Forecasting.
Foreign Currency Derivatives
Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 4 The Balance of Payments.
International Economics Internasjonal økonomi tar som fagområde opp økonomisk samkvem land imellom. Kurset er inndelt i to hovedeler Internasjonal handel.
Module 11: International Financial Management
Opsjoner på aksjeindekser og valuta
International Economics Internasjonal økonomi tar som fagområde opp økonomisk samkvem land imellom. Kurset er inndelt i tre hoveddeler: Internasjonal handel.
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 12. februar 2009.
Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 14. februar 2008.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 30. juni Norges Bank 2 Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent Kilde: Norges Bank.
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
Årstalen 2005.
Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt 1/09.
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
De tidligere kommuniststatene etter den kalde krigen
1 Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Per Richard Johansen Samfunn og økonomi, Sparebankforeningen, 22. oktober 2004.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Presentasjon 3. kvartal oktober 2002
Norsk økonomi i verdenssammenheng
Utvidelse, stagnasjon og nye initiativ Utvidelse? Andre og tredje gang 1967: Labour søker på ny. De Gaulle veto 1960, de Gaulle er borte. Toppmøte.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Fagbevegelsen og krisen Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, Sandefjord 23. Januar 2012.
Hva er viktig å kunne til prøva!
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Modul 1 Økonomi og psykologi Handelshøyskolen BI
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Hva er penger? Penger er gyldig betalingsmiddel for økonomiske transaksjoner. Både sedler og bankkort regnes som penger Penger har tre funksjoner i økonomien.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Gode tider i USA, verre i Europa
Økonomiske utsikter for 2015
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Chapter 2: The International Monetary Environment
The International Monetary System
Kap 5: Opsjoner Terminkontrakt er kontrakt som må holdes, mister mulighet på å tjene penger dersom valutakurs endres i ens favør En opsjon er et instrument.
Økonomisk integrasjon
Kapittel 14 – Valg av valutakursregime
Kapittel 6 Valutamarkedet.
Det internasjonale valutamarkedet
Kapittel 13 - Valutakursteori
Inflasjon og arbeidsledighet
Foreign Exchange Rate Determination
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Valutakurser og kapitalbevegelser
Norge - en oljenasjon i solnedgang?
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K7.6 Steigum
Utskrift av presentasjonen:

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 3 The International Monetary System

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-2 Det internasjonale pengesystemet • I dette kapitlet skal vi se litt på utviklingen i det internasjonale pengesystemet, fra gullstandarden til dagens systemer • Det gis bare en kort oversikt og det er heller ikke nødvendig å beherske alle detaljer her

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-3 Det internasjonale pengesystemet • Gullstandard, – Land verdsatte sine valutaer i forhold til en bestemt mengde gull – Dette ble kjent som gullstandarden og var vanlig i Vest- Europa fra rundt 1870 – “Rules of the game” under gullstandarden var enkle •Eksempel: US$ gullpris var $20.67/unse, og britiske pund var prissatt som £4.2474/unse •US$/£ kurs blir da $20.67/£ = $4.8665/£

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-4 Det internasjonale pengesystemet • Myndighetene solgte eller kjøpte gull til den gitte prisen og valutakursen var dermed fast • Land måtte inneha tilstrekkelige gullreserver for å kunne holde valutakursen konstant • Gullstandarden var i drift fram til første verdenskrig, og med krig blir det problematisk å transportere varer og gull, og mange land måtte derfor forlate gullstandarden • Mellomkrigsårene var preget av kaos i det internasjonale pengesystemet og mange konkurrerende devalueringer

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-5 Bretton Woods (1945 – 1971) • Nytt kurssystem ”adjustable peg” – hvert land fastsatte kursen mot USD (som igjen var fast i forhold til gull med pris 35 $ pr. unse) med maksimalt  1 % variasjon fra midtkurs • En unse gull kostet £12,5, slik at kursen $/£ = 35/12,5 = $2,80 pr. £ • Nye institusjoner IMF (som skulle hjelpe land med midlertidige betalingsproblemer) og IBRD (Verdensbanken – gjenoppbygging av Europa)

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-6 Bretton Woods

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-7 Stabilitet til 1971 Kurs USD

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-8 Hvorfor kollaps? • Problem med ulik økonomisk utvikling i USA og Europa – USA med store underskudd i utenriksøkonomien • Forhold gjeld/gullreserver ca 6:1 i 1971, frykt for at $ ikke lenger kunne løses inn i gull • 15. august 1971 opplyste President Richard Nixon at ”the US is no longer in the business of selling gold” etter at USA hadde mistet 1/3 av sine gullreserver de siste 7 måneder • Irritasjon i Frankrike over seignorage (inflasjonsskatt)

Richard Nixon Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-9

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-10 Smithsonian perioden • Avtale 17 – 18 desember 1971, dollar devaluert til $ 38 pr. unse gull (devaluert med 8.57 %) • Andre land revaluerte (skrev opp verdien) på sine valutaer mot $ (fra 7.4 % i Kanada til 16.9 % i Japan). • Økt variasjonsbredde fra ±1 % til ±2.5 % • Overgang til flytende kurser, £ i juni 72, CHF i januar 73, dollar presset ned til $42.22 pr. unse gull den 12. februar 1973 • Kaos i mars 1973, deretter slutt på fastkurssystem

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-11 Valutaregimer i dag (se • I dag er en rekke valutaregimer i operasjon: – Ingen egen valuta – Currency boards – Pegs – Fri flyt – Styrt flyt

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-12 Hva foretrekker man? • Ingen liker at valutakurser er ustabile og man ønsker seg stabile (faste) kurser: – Faste kurser gir stabilitet i internasjonal handel og øker omfanget av handel – Faste kurser kan gjøre det enklere å oppnå lav inflasjon pga at myndighetene ikke da kan føre en for ekspansiv penge- og finanspolitikk – Et problem med faste kurser er at myndighetene ved sentralbanken må holde store reserver for eventuelt å beskytte valutaen – Det kan bli konflikt mellom målet om å holde kursen fast og andre målsettinger

Flytende og faste valutakurser • Flytende valutakurser skal hindre at et land får langvarige og store underskudd på driftsbalansen. • Land med faste valutakurser kan oppleve store underskudd. • U-landenes gjeldskrise skyldes store og underskudd på driftsbalansen (særlig på tallet) Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-13

Flytende og faste valutakurser Norge har flytende kurs på krona, da gjelder følgende: • Dersom eksporten fra Norge blir lavere, synker etterspørselen etter NOK, og da synker kronekursen. Hvis eksporten øker, stiger kronekursen • Dersom importen til Norge øker, stiger tilbudet av NOK. Da synker kronekursen. Hvis importen synker, stiger kronekursen Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-14

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-15 Hva er en ideell valuta? • Stabil (fast) kurs – verdien er fast mot andre valutaer slik at økonomiske aktører er sikre på hva kursen blir på kort og lang sikt • Frie kapitalbevegelser – penger kan flyttes fra et land til et annet uten noen problemer dersom investorer finner det hensiktsmessig • Selvstendig pengepolitikk – hvert lands myndigheter bestemmer på egen hånd hvilken pengepolitikk de vil følge for å oppnå sine mål for den økonomiske politikken

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.3-16 Exhibit 3.4 The Impossible Trinity

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-17 En ny valuta blir født: Euro • Medlemslandene i EU er også medlemmer i det europeiske pengesystemet (EMS), og Maastricht traktaten fastsatte en plan hvor alle enkeltvalutaer blir erstattet med Euro – Før et land kan bli medlem i pengeunionen må enkelte økonomiske kriterier være oppfylt •Inflasjonen kan ikke være mer enn 1.5 % høyere enn gjennomsnittet for 3 EU land hvor inflasjonen er lavest •Langsiktige renter kan ikke være mer enn 2 % høyere enn gjennomsnittet for 3 EU land med de laveste rentene •Offentlig budsjettunderskudd ikke mer enn 3 % av BNP •Offentlig gjeld ikke mer enn 60 % av BNP – Den europeiske sentralbanken (ECB) utøver pengepolitikken i EU og det viktigste målet er prisstabilitet

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-18 Underskudd og gjeld i 1997

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-19 Euro og pengeunionen • Euroen, €, ble lansert 4. januar 1999 i 11 medlemsland (16 bruker € i dag – nyeste medlemmer Kypros, Malta og Slovakia) • Fordeler med felles valuta for medlemslandene: – Billiggere økonomiske transaksjoner – Valutarisiko fjernes – Felles valuta gjør det enklere å sammenligne priser (price transparency) som kan gi økt konkurranse og lavere priser

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.3-20 U.S. Dollar/Euro spotkurs (månedlig gjennomsnitt)

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.3-21 Global Finance in Practice 3.3