Hamarøymodellen Presentasjon ved ordfører Rolf Steffensen

Fakta om Hamarøy Pr jan 2014 – 1820 innbyggere Geografisk midtveis mellom Bodø og Narvik – lange avstander til by, flyplass, sykehus med mer Stor kreativitet. Vi er gode på å finne alternative løsninger. Bolyststrategier: Knut Hamsun Bosetting av EM flyktninger siden 2000 Folkehelse Boliger

En kommune i positiv utvikling Grunnleggende tokulturell – samisk/norsk Internasjonal og flerkulturell – åpen og inkluderende, positiv utvikling

Hamarøy anno 2010

Folk treng hus, hus treng folk

Suksesskriteriene (I) Modellen ble utviklet i et samarbeid mellom BBI AS, Husbanken og Hamarøy kommune Kommunens økonomiske situasjon (Robek fra 2011) og stort vedlikeholdsetterslep i eksisterende bolig- og eiendomsmasse, hadde begrenset kommunens egen handlefrihet Behovet for et relativt stort antall nye boliger var erkjent – generasjonsskifte, nyetableringer

Suksesskriterier (II) Kommunestyret hadde gjennom vedtak erkjent behovet for et definert antall nye boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (EM, PU og andre) Kommunestyret hadde nettopp vedtatt ny sentrumsplan for kommunesenteret med særlig fokus på fortetting – konkrete tomter for næring/boliger var identifisert. Kommunen kunne umiddelbart svare på spørsmål om hvor nybygging kunne skje.

Suksesskriterier (III) BBI hadde inngående kjennskap til virkemiddelapparatet (les: tilskuddsordningene) I dialogen med utbygger fikk kommunen forståelse for at tilskudd til boliger for vanskeligstilte kunne utløse vilje til risiko/ merinnsats fra utbyggers side. Ved å se boligbehovet for vanskeligstilte i sammenheng med behovet i det ordinære boligmarkedet kunne vi oppnå mer. Også et mer balansert, differensiert botilbud for ulike grupper.

Suksesskriterier (IV) Denne måten å tenke på var ny både for kommunen og for det lokale næringslivet I anbudsutlysningen som ble lagt ut i Doffin var kommunens tildelingsrett/-plikt til et definert antall boliger for vanskeligstilte i 20 år, som ble lyst ut, med garanti av husleie i 10+10 år. Å få denne avtalen med kommunen ville både sikre leieinntekter i inntil 20 år, samt Husbankens tilskudd på 20% på de samme boligene.

Suksesskriterier (V) En rekke kriterier og detaljert kravspesifikasjon ble lagt til grunn Utbyggingen skulle skje innenfor sentrumsplanens område og bestemmelser Utbygger måtte selv disponere tomt Utbygger måtte i tillegg til å bygge boliger for vanskeligstilte med tilskuddsrett, realisere et minst like stort antall boliger for det ordinære markedet Utbygger måtte selv stå som ansvarlig eier for alle boliger og med alt ansvar for FDVU Utbyggerne konkurrerte på leiepris, volum/areal, utforming og leveringstid

Suksesskriterier (VI) BBI`s entusiasme og vilje til å tenke nytt har hatt en positiv effekt også på andre lokale utbyggere Til de tre første utbyggingsprosjektene fikk kommunen til sammen ni anbud fra i alt fem ulike firma. Tre ulike firma fikk kontrakter. Senere er også et fjerde prosjekt igangsatt og et femte (hybelprosjekt) starter opp til høsten. Gjennom bl.a. Hamarøymodellen har kommunen på 3 år realisert eller er i gang med å realisere, tilsammen over 100 nye boenheter, samt et motell og et kontorbygg. Et fantastisk løft!

Refleksjoner Hamarøymodellen utfordrer gamle måter å tenke på – først og fremst rundt kommunens rolle som eier, hva som er rett prisnivå og bruken av andre styringsverktøy, f.eks. 0-konsesjon (boplikt) BBIs fokus – «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet» – utfordrer kommunens selvforståelse: retten til å styre hvor i kommunen boligbyggingen skal skje. Valget står mellom ingen bygging eller sentralisering Modellen utfordrer de private aktørene til å ta eier- og samfunnsansvar, noe som igjen utfordrer kommunens og særlig politikernes selvforståelse

Hamarøy nominert til boligsosial pris Hamarøy kommunes internasjonale senter ble i 2013 - som en av tre kandidater - nominert til statens nye pris for godt boligsosialt arbeid. Prisen gikk til Drammen.

Takk for oppmerksomheten!