Generelt om oppgaven Vanskelighetsgrad Forhold til eksamen Temamessig

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
Advertisements

Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Er grensene for selvdømmet klare nok i NIFs lov? v/Niels R. Kiær.
Barn og unges rett til deltakelse
Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm
Hvordan gjør vi anskaffelser til UiT?
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans.
Noen studietips I Valg av litteratur
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Kurs i forvaltningsrett
Fak. oppgave selskapsrett 3. avd
Viktige lover og regler
Offentlige anskaffelser 9 Håndhevelse av anskaffelsesregelverket Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Førstelektor Ingun Sletnes.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Offentlige anskaffelser 5 Gjennomføring av konkurranser
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Frivilliges innsats og plass i fremtidig eldreomsorg
” Sosiale medier – å dele og delta med ny teknologi” Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI.
Ved bevissikring utenfor rettssak
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Ole Kr. Fauchald Finansielle temaer n Det internasjonale pengefondet (IMF) ä Stabilitet i pengemarkedene ä Forutsetning for internasjonal handel.
Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Universitetet i Tromsø
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Fra studier og ut i jobb Kunnskap og rolleavklaring for UH-sektor.
TEMADAG Tirsdag 26.august kl. 16:30 JOTUN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Mulighetenes Oppland «Kontrakt, hva er viktig og hvorfor» v. Ola Selvaag.
Internasjonale menneskerettigheter
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Årsakssammenheng Innledning Samvirkende skadeårsaker
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Ole Kr. Fauchald Noen studietips I n Valg av litteratur ä Viktig at boka er best mulig oppdatert ä Kjøp traktatsamling og bruk den aktivt! n.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Opplegg for forelesningene
Opplegg for forelesningene
Opplegg for forelesningene
Gjennomgang, 25. april 2013 v/Jon Gauslaa
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
Arbeidsgivers styringsrett Grunnopplæring del 2. Historie Industriell revolusjon og salg av arbeidskraft Arbeidstakerne samlet seg om krav mot arbeidsgiver.
Offentlige anskaffelser 10 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Dosent.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Fak. oppgave selskapsrett 3. avd
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
JUS2111 Prosedyreøvelse Malcolm Langford
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018.
Delegasjon i stat og kommune 31. januar 2018
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Generelt om oppgaven Vanskelighetsgrad Forhold til eksamen Temamessig Høy, arbeidsmengde i overkant av det som forventes på eksamen HHH oppgaven: Typisk oppgave hvor man må tenke selvstendig. Ikke være for opphengt i pensum. Forhold til eksamen Forberede på utfordring mht. formulering av problemstillinger Temamessig Spredning – anledning til å kombinere ulike aspekter ved pensum Forhold til retting Ikke ment å gi fasitsvar Har ikke sett besvarelser, men det er ofte slik sensorveiledninger blir laget, i hvert fall i første versjon

HHH oppgave I Reiser spørsmål om grunnleggende temaer og begreper i folkeretten Generelt utg.pkt.: Personell jurisdiksjon vs. eksklusiv territoriell suverenitet Rettgrunnlag: Sedvanerett, basert i selve statsbegrepet Hva definerer grensen? Eksklusiv territoriell suverenitet: Kollisjon mellom hjemstatens utøvelse av jurisdiksjon og vertsstatens suverenitet Personell jurisdiksjon: Generelle grenser for hjemstatens jurisdiksjon ”I utlandet”: på en annen stats territorium

HHH oppgave I, forts. 1 Hvor går grensen – ekskl. terr. jur.? Lovgivning: Kreve opptreden som er i motstrid med lokal lovgivning Forutsatt at nasjonal lovgivning er i tråd med folkeretten, klar grense Kreve opptreden som er i strid med vertsstatens interesser Uttrykt gjennom ulike politiske beslutninger, relativt uklar grense Generell antagelse om hva som er i statens interesse, uklar grense

HHH oppgave I, forts. 2 Eksklusiv territoriell jurisdiksjon, forts. Mulige unntak? Diplomatisk immunitet og privilegier, retten til uskyldig gjennomfart i territorialfarvannet, militærbaser, skip og luftfartøyer, internasjonale områder (for eksempel flyplasser), folkerettslige avtaler Men også her er det grenser Rettspraksis? Yerodia-saken? Treffer ikke helt pga. utlending i utlandet. Saker fra WTO? Reke-skilpaddesaken? Samme. Investeringssaker: Eksempler i OECD – Congo

HHH oppgave I, forts. 3 Eksklusiv territoriell jurisdiksjon forts. Domsjurisdiksjon Følger stort sett lovgivningsjurisdiksjonen Kan avtale unntak: Traktat eller privatrettslig avtale Tvangsjurisdiksjon Absolutt grense Forutsetter samtykke fra staten Visse unntak: skip og fly, samt ambassade

HHH oppgave I forts. 4 Hvor går grensen – personell jurisd.? M.r. og humanitærrett: Ikke gå detaljert inn på dette, for omfattende. Eksempler kan gis, for eksempel begrensninger i forhold til ytringsfriheten Folkeretten for øvrig: Begrenset betydning i praksis, men internasjonal økonomisk rett Eks.: Krav om at bedrifter skal benytte en viss andel nasjonal arbeidskraft eller andre nasjonale innsatsfaktorer

HHH oppgave II Ikke uttømmende liste over hensyn! Hensyn for: Forbindelsen til hjemstaten Kan angå vesentlige interesser for hjemstaten Kan være vesentlig for å opprettholde forbindelse til hjemstaten Styrings- og kontrollmuligheter kan være større for hjemstat enn for vertsstat Ivaretakelse av generelle interesser – særlig viktig der slike interesser er nedfelt i traktater eller erklæringer som nyter bred konsensus Manglende kontroll i vertsstaten Kan virke harmoniserende og heve standarder

HHH oppgave II, forts. Hensyn mot: Respekt for vertsstatens suverenitet Åpne for ”unilateralisme” – ”påtvinge” vertsstaten en viss politikk Fare for favorisering av ressurssterke stater på bekostning av svakere stater Kan undergrave forpliktelser om å søke løsninger gjennom forhandlinger Unngå konkurrerende lovgivning

HHH oppgave III, spørsmål 1 Forutsetningsvis: Hadde Norge adgang til å regulere norske selskapers virksomhet i Nigeria? Personell jurisdiksjon: Uproblematisk Krenkelse av Nigerias eksklusive territorielle jurisdiksjon? I strid med nigeriansk lovgivning: Ikke tillatt, men mulig unntak i den grad lovgivningen ikke respekterer menneskerettigheter som Nigeria er bundet av, enten gjennom traktater eller i form av sedvanerett. I strid med nigerianske interesser: Samme som over, men sterkere argumenter for unntak. Hva med menneskerettigheter som Nigeria ikke er bundet av? Her kan det argumenteres for at: Dersom i strid med lovgivning: Ikke akseptabelt. Dersom kun i strid med interesser: Akseptabelt.

HHH III, spørsmål 1 forts. Kan Norge holdes ansvarlig? Utgangspunkt i generell sedvanerett slik den kommer til uttrykk i ILCs utkast til bestemmelser om statsansvar Art. 8: Hva ligger i ”under the direction or control of”? Generell reguleringsmyndighet? Selskaper helt eller delvis eid av staten? Staten har ”gitt støtte” til virksomheten. Er det noen særhensyn for menneskerettigheter? Hefter myndighetene for menneskerettighetsbrudd begått av private? Positive forpliktelser til å beskytte Hvilke typer menneskerettighetsbrudd er det snakk om her? Hefter myndighetene for menneskerettighetsbrudd begått utenfor norsk territorium? Utgangspunktet: Nei – territoriell suverenitet, men unntak: Hvilke muligheter har myndighetene for å øve innflytelse? Hvilke rettigheter er det snakk om?

HHH III, spørsmål 2 Tolkning av spørsmålet: snevert eller bredt? Båten var utenfor norsk territorialfarvann UNCLOS art. 33, tilstøtende soner ”the coastal State may exercise the control necessary to … prevent infringement of its … immigration … laws or regulations …” Veies opp mot retten til navigering Sterkere rettigheter utenfor territorialfarvannet: art. 58 jf. art. 87 vs. art. 17-26 Er flyktningekonvensjonen relevant? Ja, se særlig art. 31 og 32: Rett til å søke tilflukt selv om det er i strid med mottakerstatens lov, og forbud mot utvisning.

HHH III, spørsmål 2 forts. Momenter (”necessary to prevent …”): Hvor alvorlig var bordingen? (”grundig gjennomsøkning av skipet”) Hadde man noen begrunnet mistanke utover at skipet hadde nigeriansk flagg? Kan man gjennomføre rutinekontroller av denne typen? Var begrunnelsen, hindre flyktninger adgang til Norge, tilfredsstillende? Hvis myndighetene hadde funnet flyktningene, hva ville da ha vært mulige tiltak? To ukers forsinkelse er klart utenfor rammen av hva som er nødvendig.

HHH III spørsmål 3 Drøftelse under forutsetning av at det foreligger folkerettsbrudd i hht. spørsmål 2: Veiledning i ILC draft art. 31: ansvarlig for ”injury caused by the internationally wrongful act”. Spørsmål om det var påregnelig at folkerettsbruddet kunne få slike følger Drøftelse under forutsetning om at det ikke forelå folkerettsbrudd i hht. spørsmål 2 Mulige rettsgrunnlag: Selvstendig plikt til å respektere menneskerettigheter, basert på at Norge overtar ansvar for det som skjer om bord på skipet når det er bordet Var manglende kunnskap ansvarsfritakende? Samme spørsmål om påregnelighet.

Teorioppgaven Presiseres til at det er opprettelse som er temaet Rettslig grunnlag: Folkerettslig sedvanerett Faktorer som er relevante Befolkning Territorium Kontroll og styring Uavhengighet Hvilke er nødvendige forutsetninger? Det må være en viss oppfyllelse av alle faktorene Kan det identifiseres minimumskrav innen de enkelte faktorer? Faktorene er relative i forhold til hverandre. Forholdet mellom politikk og jus.

Teorioppgaven forts. Rettsvirkninger Inngå folkerettslige avtaler Kan bli medlem av mellomstatlige organisasjoner Bundet av folkerettslig sedvanerett Kan bli folkerettslig ansvarlig Vil nyte immunitet og privilegier som tilstås stater og deres representanter Har muligheter til å bruke kompetanse, men ikke krav på at andre stater godtar det Rettslig: har mulighetene, politisk: opp til andre stater å godta at mulighetene blir brukt

Kontrollspørsmål a) Kan avgrenses mot rådgivende uttalelser Må være tvist mellom stater (statuttene art. 34.1) Statene må være parter til statuttene (FN charteret art. 93 Statene må ha godtatt ICJs jurisdiksjon Den enkelte sak (statuttene art. 36.1) Generelle jurisdiksjonserklæringer (statuttene art. 36.2) I henhold til traktat (statuttene art. 36.1) I tillegg (forventes ikke kunnskap om dette) Ulike formelle krav, særlig om at staten må ha en aktuell interesse i å få tvisten avgjort

Kontrollspørsmål b) Sektormonisme Inkorporering Transformasjon Endring eller tilpasning av forvaltningspraksis, f.eks. ved utarbeidelse av retningslinjer Kan gi noen eksempler, men bør ikke prioriteres i lys av tidsknapphet (Konstatering av rettsharmoni og presumsjonsprinsippet faller strengt tatt utenfor, ettersom de ikke er ”fremgangsmåter for å gjennomføre”)