Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
19 Leseproblemer, myter og misforståelser
Advertisements

Den enes død, den andres brød (hvem lever av døde rotter og mus?)
Enkle regler for koking av kjøtt (1)
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Rosèvin.
Gift til bruk mot rotter og mus
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Råd til barn og foreldre
Mekaniske bekjempelsesmidler
En presentasjon av patruljen ekorn.
Skadedyrkontroll i dagligvarebransjen
KLESMØLL (Tineola bisselliella)
Kakerlakker – allergi og smittespredning
Kan jeg bli kvitt sneglene i hagen?
Bever.
Laget av Arne Sklett Larsen
Marianne Dahlum Helsesøster
BJØRN.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Hodelus kan ikke hoppe eller fly
Veggedyr - forekomst og bekjempelse
Ormebehandling av hund og katt
Naturstien i Borgundgavlen er opparbeidet av Det norske Skogselskap, Møre og Romsdal. Naturstien er 1,4 km lang og ligger i et område som disponeres.
Dyr i skogen.
Klapperslange Leseøving.
Hva er vitsen med å gifte seg?
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Forberedelse til bekjemping
Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll
Avdeling for skadedyrkontroll
Gjennomføring av skadedyrbekjempelse
Insekticider - toksikologi
Rotte- og kakerlakkbekjempelse
Klimaendringer og globalisering – nye skadedyr og sykdommer
Feller som utnytter skadedyrenes luktesans
SKADEDYR I DAGLIGVAREBUTIKKER
Preben Ottesen1 & Susanne Dudman2.
Biocidresistens hos skadedyr Forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen 2002.
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler
Gnagere, flaggermus, fugler, slanger og kakerlakker
Hjortelusflua på fremmars – humanpatogen betydning?
Kapittel 1 oppgave b Sett inn adjektivene i riktig form
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Maur – et historisk overblikk og nye arter som banker på døren
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Biologisk kontroll I naturen - veldig få arter som eksploderer i antall. Gjøre regnestykker - det skjer ikke.
En ulv. En Ulv..
Jordbærsvartflekk - overvåking og kontroll
”La humla suse på Nøtteliten.”. Vi startet med å la barna fortelle hva de visste om humler…: Så filmen: I Hannes hage, der vi ser humla fly fra blomst.
Trekkfuglene Et sikkert vårtegn. Læringsmål for emnet: Lære hva begrepet trekkfugl og standfugl betyr. Lære å se forskjell på en trekkfugl og en standfugl.
Læringsmål Eleven skal kunne; Beskrive kjennetegnene til noen dyr som lever ved bekken. Beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Gruffalo Tema for Dyrene i Gruffaloskogen - Dette blir fellesbilder som henges opp på alle avdelingene i 2014.
Fugler Noen grunnleggende opplysninger. Læringsmål for emnet: Du skal vite hva en trekkfugl er Du skal vite hvorfor trekkfugler flyr sørover om vinteren.
Edderkopper Spider. Giftige dyr Nesten alle edderkopper er giftige, men svært få er farlige for mennesker. De bruker giften til å lamme byttene sine.
Mange bekker små… Mål: 1.Lære om elvefiske, se på ulike fiskeredskaper 2.Lære om smådyr i bekken og i elva.
Dommerkurs 2015 Dalasauen. Dalasauens opprinnelse: Dalasauen ble til i begynnelsen av 1920 årene. Den ble først kalt «Vossasauen» i ca. et år før den.
Det er liv i komposten Snegler med og uten hus Yggdrasil s
Nedbrytere Dyr, sopp og bakterier som lever av døde planter og døde dyr.
Eksempler på dyr og formeringsmåter
Dyr.
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Livets historie.
Hodelus kan ikke hoppe eller fly
Utskrift av presentasjonen:

Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll

Pensum for skadedyrbekjempere Målsetning Kunne ”utenatt” ca. 50 insekter - hva de heter og hvor/hvordan de lever Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe Utvalgskriterier for ”utenatt-dyr” Vanlige Dekker ulike dyregrupper Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc Mange lette å kjenne igjen Andre representerer vanskelige grupper

Insektenes utvikling Eksempler Sølvkre Gresshopper Støvlus Lus Veggedyr Eksempler Biller Sommerfugler Mygg, fluer Maur, veps, bier Lopper

Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper Rundormer Leddormer Meitemark, andre fåbørstemark Bløtdyr Snegler Edderkoppdyr Mosskorpioner Vevkjerringer Edderkopper Husedderkopp Midd Skogflått Krepsdyr Skrukketroll Skolopendere Tusenbein Insekter Uten bein 4 par bein Mer enn 4 par bein 3 par bein

Viktigste insektordener i Norge (I) Vingeløse insekter Spretthaler Børstehaler Sølvkre Insekter med ufullstendig forvandling [Døgnfluer] [Øyenstikkere] Gresshopper og sirisser Hussiriss Saksedyr Vanlig saksedyr Kakerlakker Amerikansk-, tysk- og mark-kakerlakk [Termitter (ikke Norge)] Støvlus Lus Nebbmunner Veggedyr

Viktigste insektordener i Norge (II) Insekter med fullstendig forvandling Nettvinger Gulløyer Biller Div. klannere, borebiller, melbiller, snutebiller, barkbiller med mer. Sommerfugler (møll) Klesmøll, tørrfruktmøll, melmøll Tovinger Mygg Sorgmygg, sommerfuglmygg, stikkmygg, fjærmygg Fluer Fruktfluer, husflue, stikkflue, spyfluer (loftsfluer, gullfluer) Årevinger Treveps Maur (flere) Veps Bier og humler Lopper

Skadedyrmiljøer 1 I matvarer Plante-næringsmidler (Eks. korn og kornprodukter, nøtter, belgfrukter, nytelsesmidler, dyrefor) Melmidd oa. midd, tyvbiller, korngnager, ulike melbiller, bønnebiller, rissnutebille, brødbille, fruktfluer, tørrfruktmøll, melmøll, støvlus og mange flere Dyriske næringsmidler (Eks. kjøttvarer som skinke, fenalår, hele skrotter, tørrfisk, melkeprodukter) Spyfluer, kjøttfluer, skinkebiller, klannere, ostefluer oa. Begge

Skadedyrmiljøer 2 I tekstiler, pels, fjær, ull etc I trevirke Heterogen gruppe: Fra vepse-, dyrebol, mugg, andre insekter, Ulike klannere, klesmøll, pelsmøll, humlebolmøll, humleblomsterflue, muggbiller mm I trevirke Stripet borebille, husbukk, stokkmaur, andre maur, bolverksbille, råteborebille Insekter fra fyringsved: trebukker, barkbiller, snutebiller, treveps mm. I potteplanter oa. annet innbo Sorgmygg, spretthaler, veksthus-snutebille, (ulike planteskadedyr) Åtsel, kompost, ekskrementer, kloakk, avfall Spyfluer, husfluer, latrinefluer oa., sommerfuglmygg, Helomyzidae, hus-siriss mm springfluer, tangfluer, fjærmygg, mm Tilfeldige dyr

Medisinsk zoologi Bitt og stikk Ektoparasitter (Endoparasitter) Stikk og bitt uten gift, men ofte reaksjoner pga. spytt, pigger el.l. Stikk og bitt med gift Etsing/Brenning Ektoparasitter Blodsugere Hud/kjøttlevende (Endoparasitter) Astma- og allergiframkallere Smittespredere av zoonoser, andre patogene oa. Smitte på føtter, kropp og avføring

Annet helserelatert om dyr 1 Slanger 2 Veps 3 Rotter 4 Kakerlakker 5 Edderkopper 6 Fluelarver (maggot) 7 Flaggermus 8 Bier 9 Ål 10 Hest 11 Mus 12 Nakensnegler 13 Hund 14 Gjess 15 Firfisle 16 Biller 17 Meitemark 18 Møll 19 Gris 20 Ku 21 Ville fugler 22 Geit 23 Frosk 24 Snegler 25 Fluer Mekaniske skader Bitt og klor fra virveldyr Stanging og tramping Fall fra hest Ulykker som følger sekundært etter panikk for dyr Psykiske effekter av dyr Irritasjoner Fobier Innbilte plager Selvpåførte plager Dyr som trivsels- og nyttefaktor Rettsmedisin og dyr

Risikobedrifter Fôrmøller Bakerier Restauranter / Kantiner Andre næringsmiddelbedrifter Husdyrmiljøer Kloakkrenseanlegg Leiegårder Institusjoner / Sykehus Studenthjem Campinghytter Muséer

Risikosoner Risikosoner: mat og varme Returvarer (eks. melsekker, flasker) Varme og fuktighet, eks. bak/under kjøle-, oppvask, matlagingsmaskiner, områder som er utilgjengelig Garderober, dusjrom etc. Lunsjrom (sjelden kantiner) Matvaremaskiner Klesvaskerom Søppelsjakter, gjerne nær fyrrom

Gode forebyggende rutiner Innendørs (jfr. en rekke norske forskrifter) Legge til rette for effektiv rengjøring, minst mulig langs vegger, ned mot gulv, bruk hyller Spyl sluk som brukes sjelden Nett foran vinduer og luker Fjerne skadde matvarepakker Gode rutiner på søppelhåndtering

Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll

Edderkoppdyr: 4 par bein Mosskorpioner Lange, skorpionaktige palper. Små, ca. 4-8 mm. Rovdyr. Bokskorpionen lever av støvlus oa. i hus Vevkjerringer Meget lange bein, ofte 3-5 cm, men med liten kropp. Lever av små dyr. Tilfeldig innendørs Midd Meget små, oftest under 1 mm (unntak: flått) Variert levevis mellom artene. Mange krever fuktighet. Edderkopper Stilk mellom for- og bakkropp Rovdyr Mange trekker inn i hus, eller bor i hus Husedderkopp: Stor, se mønster på bakkropp

Mer enn 4 par bein Skrukketroll Tusenbein Skolopendere Flate, ovale, 7 par bein, maks. 8 ledd i antenne Lever av råttent plantemateriale Ofte i kjellere, krever fuktighet, lysskye Tusenbein Sylindriske, lange, hardt skall To par bein på hvert ledd, korte bein, korte antenner. Noen kan rulle seg sammen Kryper langsomt Lever av råtnende plantedeler Noen kan opptre i tusentall og trenge inn i hus. Skolopendere Flate, lange Ett par bein på hvert ledd, lange antenner Kryper meget fort Rovdyr, kraftige kjever med giftkjertel Kommer ofte inn i kjellere, krever fuktighet, lysskye

Vingeløse insekter Spretthaler Børstehaler Meget små, vanligvis under 3 mm. Hopper med springgaffel på bakkroppen 4 - 6 ledd i antennene, inntil 6 bakkroppsledd Lever av sopp og alger Noen arter innendørs på fuktige steder Spretthale Børstehaler Tre haletråder av samme lengde som antennene Flattrykte, svært mange ledd i antennene Sølvkre: Sølvglinsende skjell på kroppen. Løper raskt. Lyssky Lever av sukker, stivelse, cellulose Vanlig på fuktige steder i hus Sølvkre

Rettvinger (sirisser og gresshopper) Hus-siriss Lange antenner med mange, korte ledd Kraftige baklår, to lange haletråder Vinger ligger flatt over bakkroppen Stor, 16-20 mm Lever av menneskets matvarer og dyrefôr Lyssky, i bakerier, drivhus på søppelfyllinger mm. Veksthusgresshoppe Meget lange antenner med mange korte ledd Meget lange bein, krum rygg Vingeløs Stor, 12-17 mm Lever av plantedeler, smådyr oa. Lyssky, kun i veksthus Hussiriss Veksthusgresshoppe

Saksedyr Kakerlakker Klosaks på bakkroppen Korte vinger Lever av plantedeler, frukter, insekter, åtsel Lyssky, gjemmer seg om dagen i sprekker, eks. vindusrammer, dørsprekker, kan opptre i tusentall Harmløs for mennesker Kakerlakker Lange antenner med svært mange små ledd To korte haletråder (-pigger) Vinger halvgjennomskinnelige, fargete Flere arter, fra mellomstore til meget store Lever av menneskets matvarer og dyrefôr mm. Lyssky, i boliger og matvarebedrifter mm. Saksedyr Kakerlakk

Støvlus Ekte lus Små, under 2 mm, og mykhudete De fleste vingeløse eller med korte vinger Antenner lange og tynne Karakteristisk ”kul” i pannen, 3 fotledd Løper raskt og rykkvis, noen hopper Lever av mugg på fuktige steder, noen i mel- og kornvarer Meget vanlig i hus med fuktskader, også fra vedlagre. Også i nybygde hus før de tørker. Ekte lus Små, hodelus 2-3 mm Vingeløse, bein med kraftige klør Antenner korte Lever kun på pattedyr, tre arter hos mennesker (hode-, kropps-, flatlus) Blodsugere Støvlus Ekte lus

Nebbmunner Munn formet som en syl, kort eller lang Suger ut safter fra dyr eller planter Mange arter som bl.a. omfatter teger, bladlus og andre skadedyr i jordbruket. Få aktuelle for innendørs skadedyr-bekjempere, men svært viktig er tegen: Teger: Forvinge med hard indre del og membranaktig ytre del. Stort trekantet felt mellom vingene. 5 eller færre antenneledd. Veggedyr Middels stor, inntil 6 mm Vingeløs, flattrykt, oval, rødbrun Antenneleddene 1 og 2 tykke, 3 og 4 tynne Nattaktiv, beveger seg raskt, om dagen i sprekker nær seng Blodsuger Særlig på overnattingsteder med stor gjennomtrekk: campinghytter, herberger. Kan også gå på flaggermus Bladlus Tege

Nettvinger, Gulløye Middels store, lysegrønne til lysebrune Gullskinnende øyne, lange antenner med svært mange, små ledd Fire like store vinger, gjennomsiktige med mange små celler Lever av andre insekter, larvene kan bite mennesker i selvforsvar Opptrer ofte innendørs om vinteren, særlig på baderom Gjør ingen skade Gulløye

Sommerfugler (møll) Melmøll Lang, vingespenn 20-22 mm Gråspraglet I mel, korn, nøtter mm Tørrfruktmøll Mellomstor, vingespenn 15-20 mm Tofarget, lys innerst, brunrød ytterst Norges vanligste møll I mel, korn, tørr frukt, nøtter, dyrefôr mm Klesmøll Liten, vingespenn 12-16 mm Gullglinsende med svart vingerot På ull, pels, fjær Melmøll Tørrfruktmøll Klesmøll

Biller Klannere 5-5-5 Kort, kølleformet antenne Borebiller 5-5-5 3 lange endeledd på antenne Hode under halsskjold Tyvbiller 5-5-5 Trådformete antenner Kuleformet kropp og halsskjold Skyggebiller 5-5-4 Utsvinget panne 4-4-4, 3dje ledd hjerteformet Flatbiller 3-3-3 små Trebukker Store, lange trådformete antenner Snutebiller Langs snute knebøyde antenner Barkbiller Sylindriske, små Korte antenner med kølle

Tovinger: To utviklete vinger, bakerste par er svingkøller Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort med et langt hår (ikke alltid fjærformet) Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd

Fjærmygg Stikkmygg Fjærformete (buskete) antenner hos hannene ”Pukkelrygget” Ingen lang stikk-/sugesnabel Mange svermere i store (til dels gigantiske) samlinger Larver i fersk- eller brakkvann, noen få i jord Mange tiltrekkes av lys, kommer inn om natten Ikke skadedyr, men noen er sjenerende pga. store mengder Kan dog framkalle allergi ved masseopptreden Fjærmygg Stikkmygg Lang stikksnabel Vingenervene behåret Antenner, særlig hos hunnene, mindre fjærformete enn hos fjærmygg Larver i fersk- eller brakkvann Blodsugere (hunner), suger også nektar Plagsom, kan også overføre sykdommer, særlig utenlands Stikkmygg

Fruktfluer (=eddikfluer, bananfluer) Små, med røde øyne Kropp gulbrun eller gråspraglet Antennertråd fjærformet, ender som en Y Lever av gjærende emner, særlig gammel frukt, saft- og vinskvetter i flasker o.l. Tiltrekkes av vin. Særlig om høsten Økende problem med en bestemt art hele året i butikker, puber mm. Ikke skadedyr, men sjenerende Fruktflue

Lusfluer Lopper Middels store, 4-8 mm Flattrykte, krabbeaktige, læraktige med kraftige bein Med eller uten vinger, vinger ofte redusert Blodsugere på fugler og pattedyr Lopper Små, vanligvis under 3 mm Vingeløse, flattrykte fra siden Fuglelopper med kam på halsskjoldet, minst 24 tenner Larver i dyrebol Voksne blodsugere på fugler og pattedyr Hjortelusflue Svalelusflue Fugleloppe Menneskeloppe

Årevinger Fire vinger, framvingene størst Ribbemøster danner ulike store, uregelmessige celler Planteveps Ingen stilk mellom bryststykket og bakkropp Kjempetreveps Norges største årevinge, hunnen inntil 40 mm, hannen mindre Hunnen farget som en stikkeveps i gult og svart Larven utvikles i nylig dødt trevirke, kan komme ut av planker i nybygde hus Stilkveps Tynn stilk mellom bryststykket og bakkropp Eksempel: snylteveps, stikkveps, maur, bier mm.

Sosiale årevinger Maur Knebøyde antenner En eller to forhøyninger på stilken mellom bryststykket og bakkroppen Hele samfunnet overvintrer Stikkeveps Bitende munndeler Rovdyr, tar larver, kjøtt mm Kun dronning overvintrer Bier og humler Slikkende munndeler, lang tunge Lever av pollen og nektar Honningbie: også arbeidere overvintrer, humle: kun dronning Svart jordmaur Stokkmaur Stikkeveps Honningbie Humle

Larver Sommerfugler (møll) Hodekapsel Gangbein Vorteføtter Biller Tovinger, mygg Ingen bein Tovinger, fluer Verken hodekapsel eller bein Gangbein Vortefot

Virveldyr Hoggorm Brun rotte Vånd

Slutt