Lokal regulering i cellene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nødvendig for et normalt liv
Advertisements

CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Å opprettholde et godt immunforsvar
Leptin.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Uten mat og drikke.
Hverdagsrehabilitering
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Kosthold og trening, noen grunprinsipper
Tiril Gaare Mikkelsen Klinisk ernæringsfysiolog
Energibalansen.
Marianne Dahlum Helsesøster
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Vitaminene Fett- og vannløselige
STRESSRESPONS.
Hva er omega-3-fettsyrer – og trenger vi dem?
Forebyggende kostholdsråd mot hjerte- og karsykdom
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Vitaminer.
Kostsirkelen.
FISK Hvorfor utrykket: Frisk som en fisk?
Figurer og diagrammer.
Hormonproduksjon Hypotalamus Pineal/ kongle Hypofysen Thymus
Skjoldkjertel og tyroksin Hvordan påvirker de vår helse
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Av Joachim og Fredrik Bukspyttkjertelen.
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Om Fett og fettsyrer GRUPPE 5. Måltid A Måltid B.
Grunnleggende ernæring
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
FETT I MATVARER - det gode, det onde og det nyttige
Nucliomega Nucleomega er en naturlig kilde for viktige næringsstoffer, som man vanligvis får i seg ved å spise fisk. Produktet er rikt på DNA og DNA -sammensetninger,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Protein og fett Uke 9. Protein Protein stammer fra det greske ordet ”PROTOS” og betyr det første/den viktigste Bygget opp av aminosyrer Esensielle aminosyrer-
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Næringsstoffer. FETT.
Bukspyttkjertelen og binyremargens hormon. Binyremargen Organ Produserer adrenalin Begynner å svette, nervøs, skriker Adrenalinet slipper stoffer direkte.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Trygg mat og næringsstoffer
Protein og fett Uke 9.
Hemostase Fellesbetegnelse på de prosessene som stopper blødning som følge av skade i blodåreveggen Hemostasen er kroppens system for å stoppe blødninger.
Problemstilling: Er periodisk fasting bra for deg?
Oppgaver Næringsstoffer
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Lymfesystemet og Immunforsvaret
Blodet.
FETTSKOLEN.
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Fordøyelseskjertlene
Vitaminer og mineraler
Nyhet fra Berit Nordstrand Anbefalt døgndose: 5 ml (1 ts)
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Lokal regulering i cellene Eikosanoider Lokal regulering i cellene

Eikosanoider Eikosanoider = hormonliknende stoffer Eicosa = 20, fra 20 karbon fettsyrer Oppdagelsen ble belønnet med Nobelprisen i medisin 1982 Kontrollerer omtrent alle funksjoner i kroppen Eikosanoider var de første hormonene som utviklet seg i levende organismer Sannsynlig rundt 500 mill år siden

Historien Essensielle fettsyrer oppdaget i 1929 Prostaglandiner Den første gruppen av eikosanoider påvist i 1936 av Ulf von Euler Isolert fra prostatakjertelen På 70 tallet var instrumentene blitt gode nok til at de kunne studeres videre 1971 John Vane fant ut hvordan aspirin virket gjennom påvirkning av eikosanoider Over hundre eicosanoider er i dag identifisert

Eikosanoider Kroppens superhormoner En rekke forskjellige stoffer som påvirker cellens funksjon Kontrollerer andre hormoner Produseres lokalt i alle cellene i meget lave konsentrasjoner (ikke i blodceller) Lagres ikke i cellen Levetid kun i sekunder Prostaglandin A1

Typer av eikosanoider Type: Prostaglandiner Tromboksaner Leukotriener Lipoksiner Hydroksylerte fettsyrer Aspirin stimulerte epi-lipoksiner Isoprostanoider Epoksyeicosatrienoic syre Endocannabinoider Virkning Stress/avstress Blodpropp LT4 betennelsesfr. Hindrer NK celler Betennelsesfremmende Betennelsesdempende

Eikosanoider Leukotriener – produseres i leukocytter og makrofager. LT4 = betennelsesfremmende, kontrollerer bronkiene, astma og allergier Tromboksaner – lages i blodplatene. Fører til klebrige blodplater og sammentrekning av glatt muskulatur Prostacycliner (prostaglandin) – lages i åreveggene og motvirker tromboksaner

Omega 6 Linolsyre (LA) 18:2w6 Serie 3 Leukotriener Delta-6-desaturase Lipoksygenase Gamma-linolensyre (GLA) 18:3w6 Serie 1 Tromboksaner Elongase Cyklooksygenase Dihomo-gamma-linolensyre (DGLA) 20:3w6 Serie 1 Prostaglandiner Delta-5-desaturase Arakidonsyre (AA) 20:4w6 Serie 2 Prostaglandiner Cyklooksygenase Elongase Serie 2 Tromboksaner Adrensyre 22:4w6 Lipoksygenase Delta-4-desaturase Serie 4 Leukotriener Dokosapentaensyre 22:5w6

Omega 3 Alfa-linolensyre (LNA) 18:3w3 Delta-6-desaturase Stearidonsyre Elongase Dokosatetraensyre 20:4w3 Serie 3 Tromboksaner Cyklooksygenase Delta-5-desaturase Eikosapentaensyre (EPA) 20:5w3 Serie 3 Prostaglandiner Elongase Lipoksygenase Dokosapentaensyre (DPA) 22:5 w3 Serie 5 Leukotriener Delta-4-desaturase Dokosaheksaensyre (DHA) 22:6w3 Cyklooksygenase 2 COX 2 / aspirin Resolviner Neuroprotektiner

Enzymene som er involvert Desaturase – danner nye dobbeltbindinger Lav hastighet og liten kapasitet Elongase – forlenger carbonkjeden Høy hastighet og god kapasitet Cyclo-oksygenase (COX-1, COX-2) Danner prostaglandiner og tromboksaner Lipoksygenase (5-LOX, 12 og 15-LOX) Danner leukotriener, lipoxaner mm

Delta 6 desaturase Det første skrittet i konverteringen Virker langsomt Effektiviteten reduseres av: Vitamin og mineralmangel Atopisk eksem Diabetes Transfett Stresshormoner Virus Omega 3 fettsyrer

Delta 5 og 4 desaturase Delta 5 desaturase Danner EPA (omega 3) Omdanner DGLA til AA (arakidonsyre) Aktiviseres av insulin Hemmes av Glukagon EPA T3 (triiodtyronin) Sesamfrø Delta 4 desaturase Danner DHA

Cyclo-oksygenase COX COX-1 COX-2 En normal del av cellens enzymer Bidrar til homeostase i cellen Blokkeres av Aspirin COX-2 Aktiviseres av skade på vev Kan påvirke flere fettsyrer i cellemembranen Hvilken fettsyre som er utgangspunktet avgjør responsen

COX-2 virkninger på fettsyrer AA Prostaglandin PGE2, betennelsesfremmende Tromboksan TXA2, klebrige blodplater, sammentrekning av blodårene DGLA Prostaglandin PGE1, betennelsesdempende Tromboksan TXA1, mindre klebrige blodplater, utvidelse av blodårene EPA Prostaglandin PGE3, betennelsesdempende Tromboksan TXA3, mindre klebrige blodplater, utvidelse av blodårene

Mange typer prostaglandiner

Eikosanoider fra AA X Enzymer: COX 5-LOX 12-LOX 15-LOX 12-HETE 15-HETE PGG2 TXA2 LTA4 15-HETriE PGH2 PGI2 LTC4 Lipoksin A4 Lipoksin B4 PGD2 PGF2 PGE2 LTD4 LTB4 PGA2 LTE4 PGJ2 PGB2

Hva med arakidon syre (AA)? Generell oppfatning om at AA er farlig Men i hjernen er: 11% av fettet AA Ca 50% av det umettede fettet er AA Skal være i balanse med DHA

Eikosanoider fra DGLA Enzymer: COX 15-LOX 15-HETriE PGG1 PGH1 PGE1 PGA1

Funksjoner ”Gode” eikosanoider Motvirker klebrig blod Utvider blodårene Reduserer betennelse Reduserer smerte Reduserer celledeling Stimulerer immunforsvaret Stimulerer hjernefunksjon ”Dårlige” eikosanoider Fører til klebrig blod Trekker sammen blodårene Fremmer betennelse Øker smerte Stimulerer celledeling Undertrykker immunforsvaret Undertrykker hjernefunksjon

Konsekvenser Ugunstig balanse kan fører til Hjerte/kar sykdommer Slag Høyt blodtrykk Leddgikt Kroniske betennelser Depresjoner Alzheimer For høyt nivå av: Prostaglandiner PGE2 Leukotriener serie 4 LTB4 Tromboksaner TXA2

Er det noen som er ”dårlige” Som alt i kroppen skal det være balanse De ”dårlige” redder oss ved blødninger De er med i vår normale stressrespons De gjør oss klare til å takle en kritisk situasjon

Samvirke med andre hormoner Insulin stimulerer D5D D5D øker AA AA blir til ”dårlige” E Øket ”dårlig” E gir øket insulinproduksjon Insulin stimulerer enzymet som fører til kolesterolproduksjon Omega 6 fettsyrer Delta 5 desaturase Arakidonsyre (AA) ”Dårlige” eikosanoider

Produksjon av eikosanoider Fett i kosten Essensielle fettsyrer Aktiverte essensielle fettsyrer Glukagon Insulin Gode eikosanoider Dårlige eikosanoider

I virkeligheten ser det slik ut: Omega 3 Omega 6 Alfalinolensyre Linolsyre D6D (blokkeres av insulin) PLA2 stimuleres av glukose GLA Krever vitamin C, B3, B6, Zn og Mg EPA DGLA PLA2 frigjør AA fra membraner Glukagon AA Insulin Gode eikosanoider Dårlige eikosanoider

Prostaglandiner 3 serier (to fra omega-6, en fra omega-3) – alle er nødvendige for god helse Seriene PG1 og PG3 er ansett som ”gunstige” PG2 er sett på som ”ugunstig” PG1 dannes fra omega-6-fettsyren DGLA PG2 dannes fra arakidonsyre (omega-6-derivat) PG3 fra omega-3-fettsyren EPA, Viktigste funksjon er blokkering av dannelsen av PG2

Kofaktorer for dannelsen av prostaglandiner Magnesium Mangan Sink Vitamin B3 Vitamin B6. Vitamin C Prostaglandin A2

Hvordan sikre en god balanse? Unngå alt hydrogenert fett Hold deg unna ”vegetabilsk fett” Bruk smør, helst økologisk Bruk litt linfrøolje i salatrdessinger Bruk kokosfett og kokosmelk i maten Ta gjerne litt tilskudd av fiskeolje og GLA Spis gjerne litt lever og rogn Spis egg, gjerne hver dag

God balanse, forts: Spis av og til rå fisk og rått kjøtt. NB. Vær klar over faren for parasitter. Bruk frosne råvarer. Unngå mat med mye fytater som hindrer opptaket av sink. Korn, belgfrukter og nøtter som ikke er behandlet riktig. Vær spesielt oppmerksom på moderne soya Unngå sukker og mye fruktose Spis og drikk med moderasjon, men dropp ikke velsmakende tradisjonelle retter

Kilder til EFA De viktigste matvarekildene til Essensielle Fettsyrer Omega-6 Omega-3 Linolsyre GLA Alfalinolensyre EPA DHA Maisolje Tistelolje Sesam olje Solsikkeolje Bomullsfrøolje Soya olje Peanut olje Druekjerneolje Nattlysolje Agurkurt-olje Solbærfrøolje Grønnsaker Belgfrukter Linfrøolje Rapsolje Valnøttolje Soyaolje Engelsk karse Sjøplanter Fet fisk: Sardiner Laks Tunfisk Makrel Sild Hvit fisk Skall, muslinger Disse matvarene inneholder også forskjellige andre fettsyrer

Fettsyresammensetning i noen vanlige oljer Olje eller fett Umettet/mettet forh Mettet Umettet Flerumettet Capryl syre C10:0 Laurin syre C12:0 Myristin syre C14:0 Palme syre C16:0 Stearin syre C18:0 Olje-syre C18:1 Linol syre C18:2 Alfa Linolen syre C18:3 Mandelolje 9.7 - 7 2 69 17 Oksefett 0.9 3 24 19 43 1 Smør (ku) 0.5 11 27 12 29 Smør (geit) 9 25 Rapsolje 15.7 4 62 22 10 Kakaosmør 0.6 38 32 Tran 2.9 8 5 Kokosfett 0.1 6 47 18 Maisolje  6.7 28 58

Olje eller fett Mettet Umettet Flerumettet Bomullsfrø 2.8 - 1 22 3 19 Umettet/mettet forh Mettet Umettet Flerumettet Capryl syre C10:0 Laurin syre C12:0 Myristin syre C14:0 Palme syre C16:0 Stearin syre C18:0 Olje-syre C18:1 Linol syre C18:2 Alfa Linolen syre C18:3 Bomullsfrø 2.8 - 1 22 3 19 54 Linfrøolje 9.0 7 21 16 53 Druekjerne 7.3 8 4 15 73 Svinespekk 1.2 2 26 14 44 10 Olivenolje 4.6 13 71 Palmeolje 1.0 45 40 Palme Olein 1.3 37 46 11 Palmekjerne-olje 0.2 48 Peanøttolje 4.0 32 Tistelolje 10.1 78 Sesamolje 6.6 9 41 Soyaolje 5.7 24 Solsikkeolje 5 68 Valnøttolje 5.3 28 51