Tilrettelegging for partnerskap: Helsingforskomiteens rolle. Høringsmøte om EØS-midlene 1. september 2011

Bakgrunn : •Norge har lagt stor vekt på at EØS-midlene også skal bidra til det sivile samfunn •Opprettelse av særskilte fond for frivillige organisasjoner (NGO fond) •Gjennom disse fondene er Norge en av de største giverland til det sivile samfunn i Sentral-Europa

Bakgrunn: • NGO fond er opprettet i til sammen 12 mottakerland • Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Slovakia, Tsjekkia, Slovenia, Ungarn, Kypros, Romania og Bulgaria • Samlet bidrag er ca. 650 millioner kroner

Bakgrunn: • Overordnede innsatsområder: miljø/bærekraftig utvikling, menneskerettigheter, demokratiprosesser, sosial integrering og kapasitetsbygging

Bakgrunn: • Stor interesse for NGO-fondene i mottakerlandene • Fyller et vakuum ifht. støtte til det sivile samfunn • Økende interesse for prosjektsamarbeid med norske frivillige organisasjoner • Økende grad av godkjente prosjekter med norske samarbeidspartnere

Generelle perspektiver: •Den globale finanskrisen begrenser tidligere aktive private donorer •Medfører implikasjoner for mottakere avhengige av denne typen finansiering •Viktig finansiell støtte til kjerneaktiviteter og kapasitetsbygging forsvinner •Langsiktig finansiering

Erfaringer fra det norske sivile samfunn: • Norske organisasjoner: økende grad av erfaring med prosjektsamarbeid • Statistikk over partnerskap: - Estland: 7,4% - Latvia: 1,2% - Polen: 10,6% - Slovakia: 11,1% - Slovenia: 40%

Erfaringer fra det norske sivile samfunn: •Godt samarbeid fordrer: –God dialog mellom partnere – Felles forståelse for prosjektinnhold og strategi – Enighet om finansiell fordelingsnøkkel • Erfaring med forståelse fra partnerorganisasjon mht. å få dekket timekostnader, men erfaring med at fondsforvalter har intervenert ifbm. fordelingsnøkkelen

Utfordringer • NGOer i mottakerland blir i for stor grad prosjekt-implementører, på bekostning av den langsiktige rolle son aktør i det sivile samfunn • Fremtidig støtte til NGOer bør i større grad gå til basisarbeid, kompetanseutvikling og profesjonalisering • Svært viktig med bygging av institusjonell kapasitet og medlemsbase

Utfordringer: • Søknadsprosedyrene bør forenkles ytterligere. For komplisert og byråkratisk pr. i dag både for hovedsøker og for norsk partner • Ønske om større grad av standardisering av regelverk mellom fondsforvaltere • Ønske om større fokus på entreprenørskap innenfor samtlige felt • Viktig at det gis større mulighet til nettverk og samarbeid på tvers av landegrenser

Utfordringer • Tilbakevendende fokus: – Ressurser – Personale – Tid – Penger • Et stort behov for såkornmidler og mer generelle tilskudd til aktive organisasjoner på norsk side

Utfordringer • Norske organisasjoner får mange henvendelser med varierende kvalitet, like før deadline. Vanskelig å håndtere • For å bygge langsiktige og gode samarbeid behøves lengre tidsperspektiv, 5 år? • NGO fondene – for stor tematisk spredning? • Nyttig å gi mer støtte til paraplyorganisasjoner/nasjonal samordning/strukturering?

Utfordringer: • Mer støtte til å etablere nye europeiske arenaer på fagområder hvor dette ikke finnes i dag? • Ønske om aktive nettverk av norske partnere med erfaringer fra samarbeid under NGO-fondene, samt internasjonale nettverk • Ønske om en ”håndbok” for norske organisasjoner, med fokus på internasjonalt samarbeid

Perspektiver: •Erstatte privat finansiering •Viktig for videre NGO-støtte: –Langtidsperspektiv –Kjerneaktiviteter –Stabilitet –Profesjonalisering

Perspektiver: •Evaluering av behov og ”funding gaps” i mottakerlandene •Kunnskapsinnhenting utenfor NGO- sektoren •Støtte utveksling av erfaring mellom mottakerlandene •Støtte til det sivile samfunn fortsatt en av pilarene i fremtidig finansiering