Tiden ikke var den samme overalt Hva hvis? Tiden ikke var den samme overalt Informasjon hentet fra: http://www.timeanddate.com/norsk/tidssoner.html

Hvor mye er klokka? Hvordan fant man ut hvor mye klokka var før klokka var oppfunnet? Hvordan var disse metodene sammenlignet med hva vi har i dag? Hvorfor deler vi en time i 60 minutter? Noen sier at vi ikke har kontroll over tiden, men at den har kontroll over oss. Hva tror du de mener med dette? Den første tidsangivelsen var å sette en pinne i jorda og se hvordan skyggen endret seg i løpet av dagen. Deretter kom soluret som delte dagen inn i 12 enheter/timer. Problemet med dette var at en time ikke var av samme lengde – en time om sommeren var lengre enn en time om vinteren. Soluret kunne ikke måle tid om natten, og omtrent 3400 f.Kr. kom vannuret hvor man fylte et kar som hadde et lite hull med vann – og deretter leste man av vannstanden for å se hvor mye tid som var gått. Vannuret fikk etter hvert en konkurrent i sand-ur som bygget på samme prinsipp, vi kaller dem i dag timeglass. Det første mekaniske uret kom i 1283 i Bedfordshire i England, men soluret ble fortsatt mye brukt – til og med noen lommeutgaver ble laget. De første mekaniske urene hadde lodd som sakte ble senket og de kunne derfor ikke flyttes, på 1400-tallet kom fjærdrevne ur – disse kunne flyttes, men var ikke særlig nøyaktige. I 1657 kom det første pendeluret, og i 1889 kom det et pendelur som ikke gikk mer enn 4 sekunder for sakte eller fort i løpet av et år. Pendlene flyttet et tannhjul et lite hakk om gangen – og det var på dette tidspunktet at vi begynte å oppfatte tiden som like enheter. Før middelalderen delte man tiden bare inn i timer, det var ingen grunn til å være mer nøyaktig enn det. I 1928 kom kvartsurene og digitaluret kom i 1975. Tidligere visste man ikke helt hva man skulle bruke sekundene til, men i dag er det en mengde ting som måles med enda høyere grad av presisjon – for eksempel innenfor idrett, astronomi, fysikk, kjemi. Tidspunkt er også viktig innenfor handel og økonomi (bl.a. på børsen) og for navigering (GPS). Det har skjedd mye siden soluret så dagens lys cirka 3500 f.Kr. I dag taper et atomur maks et sekund på en million år. Å dele tiden inn i 60 minutter/60 sekunder henger igjen fra babylonsk matematikk som brukte 60-tallsystem. Det samme henger igjen i andre deler av matematikk, for eksempel at en sirkel er 360 grader. Vi kan bare registrere tiden, ikke endre den – og vi er avhengig av tiden i mange av våre gjøremål, vi styres av klokka.

Er tiden konstant? Noen ganger synes man tiden går sakte og andre ganger fort. Enkelte mener at tiden går raskere jo eldre man blir. I hvilke situasjoner synes du tiden går sakte eller raskt? Hvorfor tror du man synes tiden går raskere når man blir eldre? Vår opplevelse av tid er vidt forskjellig fra situasjon til situasjon og fra menneske til menneske. Vi kan ikke si generelt at tiden går fortere for gamle mennesker – mange eldre føler at tiden snegler seg av sted – men likevel er det mye som tyder på at vi oppfatter tid i forhold til vår alder. Når vi er fire år gamle, vil et år utgjøre 1/4 av livet, men når vi er blitt 80, utgjør et år bare 1/80. For hver fødselsdag vi opplever, blir det året som er gått, en stadig mindre del av det samlede livet. Det er altså ikke så rart om noen av årene smelter sammen i erindringen, slik at det virker som om de har gått mye fortere enn de faktisk har. (Kilde: http://illvit.no/spor-oss/gar-tiden-fortere-nar-vi-blir-gamle)

Hvis ikke alle brukte samme tidsangivelse…. Hvilke problemer vil det medføre For det å møte noen For å reise med kollektiv transport For å avtale når ting skal være ferdig For skole/arbeidsliv For å se på TV eller høre radio For navigering for fly og båter For det å snakke i mobiltelefon Det første er opplagt, man kan ikke være sikker på å møtes. Hvis man bruker ulike tidsangivelser vil man aldri kunne ha rutetabeller som var almenngyldige – ikke minst mellom land som ligger i andre tidssoner eller i land som har flere tidssoner. Tidsfrister/avtaler vil være umulig å lage. Man vil ikke vite når man skal begynne/slutte skole/arbeidsdag og samhandling med andre blir et problem. Man vil ikke vite når for eksempel nyhetene blir sendt på TV/radio. Navigering og mobilbruk er avhengig av satellitter – som igjen er avhengig av å ha tid som en av parameterne for å lokalisere punkt på jordoverflaten, man vil derfor risikere ulykker til luft og til vanns og mobiltelefoner vil ikke kunne brukes.

Tidssoner Jorda er delt inn i tidssoner. Hvor mange soner har vi? Hvorfor følger ikke alltid landene tidssonene slik de er på kartoversikten? Hvilken tidssone burde for eksempel deler av Finnmark ha og hvorfor bruker de ikke denne? Hvilken tidssone hører egentlig Bergen til? Egentlig skulle det være 25 tidssoner, fra GMT-12 timer til GMT+12 timer, hvor datolinjen ved 180 grader øst/vest markerer skillet mellom tidssonene med GMT-12 og GMT+12. I praksis har det blitt annerledes, det finnes mange flere tidssoner enn dette. Først og fremst er en tidssone for både GMT+13 og GMT+14 i bruk av blant annet Tonga og Kiribati i Stillehavet. I tillegg er det en rekke land/øyer og delstater som ikke følger standardsonene, men i stedet bruker egne "halvsoner" som ligger 15 eller 30 minutter fra de vanlige tidssonene, dette gjelder blant annet India, deler av Australia og Nepal. Det reelle antallet tidssoner i bruk er derfor i overkant av 35. Det er dessuten slett ikke uvanlig at noen land endrer tidssoner fram og tilbake, slik at antallet endrer seg over tid. Ideelt sett er jorden delt etter lengdegradene, slik at hver tidssone dekker 15 lengdegrader, hvor området innenfor skal ha felles tid. Bruk av dette systemet direkte, ville ført til at Bergen ville vært en time etter Oslo, og Alta ville vært en time før Oslo, dvs. fastlands-Norge ville hatt tre forskjellige tider å holde styr på.

Sommertid I Norge har vi innført sommertid, det vil si at vi på våren stiller klokka en time fram og på høsten en time tilbake*. Hvorfor bruker vi sommertid? Hvilke utfordringer har for eksempel bøndene med sommertid? Land rundt ekvator bruker ikke sommertid – hvorfor gjør de ikke det? * Huskeregel: vi stiller klokka mot sommeren Tanken var å få bedre utnyttelse av sommermånedene med lys en time ekstra om kvelden, på bekostning av at sollyset kom litt senere om morgenen, men da sover man som regel likevel. Dette fører også til litt mindre energibruk, da man kan vente en time lenger ved å bruke ekstra belysning, selv om energisparingen i senere tid har heller mindre betydning i de industrialiserte land. Noen studier fra blant annet USA og Australia antyder at energiforbruket går opp pga sommertid, mens utviklingsland ofte rapporterer energisparing som følge av sommertid, og sommertid blir ofte innført på kort varsel for å hjelpe på akutte problem med strømmangel. De må for eksempel melke kyr på andre tidspunkt enn det dyrene er vant til. Land som ligger i nærheten av ekvator bruker sjelden sommertid ettersom dagens lengde ikke varierer særlig mye i løpet av året.