Haugesunds Avis, 18.oktober 2006

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Etikk i den raske nyhetshverdagen v/gen.sekr Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum.
Den grensesprengende tekstreklamen
Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Solidaritet i praksis for Zimbabwe. ”Vi oppfordrer alle organisasjonsledd i NTL til å støtte Norsk Folkehjelps prosjekter i Zimbabwe. Dere kan bidra til.
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Informasjonssjef Christian Fossen
Hvem skal bestemme?.
Rett på sak.
Kampanjen for journalistikken Høstmøtet, Norsk redaktørforening Prosjektleder Arnt Sommerlund.
Juss, etikk og panikk på nett Redaksjonelt drivhus - renuion Svolvær, 2.-4.april 2008 Arne Jensen, Norsk Redaktørforening.
Etikktest PRESSE.NO. Den store etikktesten Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Norsk Presseforbund.
Media håndtering og kommunikasjon
Etiske utfordringer Redaksjonelt drivhus - renuion Svolvær, 2.-4.april 2008 Arne Jensen, Norsk Redaktørforening.
#hvorhardudetfra - Kampanjen for journalistikken Kort om kampanjen Av Prosjektleder Arnt Sommerlund.
Om autorisasjonsordningen
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Brukermedvirkning og pasientmakt
Krav til samtykke og informasjon.
Barn og unges rett til deltakelse
7 Demokrati.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Viktige lover og regler
Mediehåndtering Kurs for ungdommens bystyre 21. januar 2011.
IKA Opplandene Journalføring og arkivering av e-post, sms, e-skjema og noen utfordringer knytta til bruk av sosiale media sett fra arkivets side.
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Offentlighet.
Kurt Orre Rådmann Nøtterøy kommune
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Personopplysningsloven
Strategi for NRK Norges viktigste kilde til ny forståelse og felles opplevelser.
Elektronisk saksbehandling i moderne forvaltning – Ole P. Pedersen 6. mai 2004 Full åpenhet på nett Hvorfor kommunene og det offentlige må skjerpe seg.
Ole Kristian Åsgård Informasjonsforum 2. oktober 2007
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Juristetikk I Om rollemoral Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Juridisk fakultet Universitetet i Oslo
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Ansvar for nettbasert formidling - redaktøransvar? Halvor Manshaus Advokatfirmaet Schjødt AS 13. oktober 2005.
Medier, demokrati og offentlighet 1.sept 2009 Hans Fredrik Dahl Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering.
Jakten på offentlige opplysninger i og utenfor postjournalene Vegard Førland Venli Journal-ist, Kommunal Rapport.
Reidun Kjelling Nybø Norsk Redaktørforening
Rett til innsyn for enhver. Offentlighetsloven.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Reidun Kjelling Nybø Norsk Redaktørforening
Møtet mellom journalister og barnevernet Øystein L. Pedersen Høgskulen i Volda.
Makt og medier Mattias Øhra* 2008
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Mandal kommune Utkast til nye etiske regler For ansatte og folkevalgte i Mandal kommune Vilhelm Lunde Holme –økonomi.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Informasjonssikkerhet i hverdagen
Kapittel 7 Demokrati.
Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon
Dag Wiese Schartum, AFIN
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, AFIN
4.14-skvadronens veiledning
Informasjonssikkerhet i hverdagen
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Tverrfaglige tema.
Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
Utskrift av presentasjonen:

Haugesunds Avis, 18.oktober 2006 Pressens rolle Hva er vår oppgave? Hvordan løser vi den? Haugesunds Avis, 18.oktober 2006

Pressens samfunnsrolle Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Redaktørens plikter og rettigheter En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formåls­bestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Integritet og troverdighet Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

Forholdet til kildene Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

Krim-reportasjen Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker. Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falsk inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig

Den angrepne part De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Fra partiorgan til pengemaskin Venstre og målrørsla Sosialliberalt grunnsyn: frihet,toleranse,likeverd Avstand til nazismen Monopolisten Spekulasjonsobjektet Fra norsk til engelsk

Løser vi oppgaven? Regionbygger Kommersiell møteplass Kritisk journalistikk

Dokumentasjonen Watergate (Washington Post) Fallskjermene (Dagbladet) Kvikksølvjentene (NRK Brennpunkt) Finance Credit-saken (Kapital) UDI-skandalen (VG) Prestejakten i USA (Boston Globe) Statsrådsjakten i Sverige

Dokumentasjonen Plassering av Tinghuset Rådmannsavgang i Haugesund Hudiksvall-modellen Kampen om Kårstø Trekantsambandet Sjøfartsdirektoratet Nysatsing på reiseliv

Utfordringene Eierskap Sponsorvirksomhet Underholdningsjournalistikken ”Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon” Underholdningsjournalistikken Konkurransen (TV,radio,internett)