Matkultur

Mat og kulturer Norge er et flerkulturelt samfunn hvor vi møter forskjellige matkulturer. Hva er forskjellige matkulturer et resultat av? Andre faktorer som kan spille inn? Matkulturer er et resultat av kultur og tradisjon, og av hvilke råvarer man har hatt tilgang på der man har vokst opp. Andre faktorer som kan spille inn er ulike religioner. Noen religioner har regler for hva som er lov til å spise, og til dels hvordan mat skal tilberedes.

Ulike matkulturer i Norge Mat er identitet! Fire hovedgrupper: Norsk tradisjonsmat Samisk tradisjonsmat Mat fra andre land Norsk kosthold i dag, består av noe fra alle de tre gruppene over. Mat er en viktig del av vår identitet. Derfor beholder vi gjerne matskikker så lenge det lar seg gjøre. De fleste mennesker har også stor gleder av å dele et godt måltid med venner. Når mennesker flytter til et nytt sted eller får gjester fra andre deler av verden, servere de gjerne det beste deres egen mattradisjon kan by på. I Norge finner vi mennesker med bakgrunn fra over 200 ulike land. Dette betyr at det finnes en rekke ulike matskikker som ikke er religiøst forankret, men som er knyttet til den oppveksten forskjellige folk har hatt. Norsk tradisjonsmat: Mat vi har spist i Norge i generasjoner. Mat som har sitt opphav i Norge. At mennesker har ulike mattradisjoner, er vanligvis problemfritt i Norge. Vi har et samfunn der tilgangen på ulike matvarer er stor, og hvor varen man ønsker seg lett kan bestilles. Av og til kan vi oppleve at andre menneskers mattradisjoner er merkelige, men da må vi huske at våre mattradisjoner også kan oppleves som merkelige for folk fra andre kulturer.

Norsk matkultur - råvarer Klima har satt preg på mattradisjonene Melkeprodukter Ost, smør og myse var viktig. Begynte ikke å drikke fersk melk før på 1900-tallet. Kjøtt: I gammel tid slaktet man bare på høsten. Ferskt kjøtt ble bare spist i slaktetiden. Det meste ble saltet, tørket, røkt eller speket. I løpet av en kort sommer måtte man konservere mat til et helt års forbruk. Man slaktet på høsten fordi da hadde slaktedyret maksimal vekt etter utefôring om sommeren. Innefôret ble spart til dyrene som skulle overvintre.

Norsk matkultur - råvarer Salt: Ble produsert langs kysten. Frukt og grønnsaker: Minimalt i starten. Ville bær og urter var viktige. Vi importerte matråvarer allerede fra Middelalderen. Poteter, hagebær og dyrket frukt kom på 1700-tallet. Sjøvann ble frosset i store saltepanner og isen fjernet, før resten, som nå hadde økt saltinnhold, ble dampet over åpen varme. Fra 1600-tallet begynte man å importere salt.

Norsk matkultur - maten Hvilken mat ser du på som norsk tradisjonsmat?

Norsk matkultur - maten Brød Fra vikingtiden brauðiskr – brødtallerken Kvernhus på 1200-1300-tallet Flatbrød Begynte med lefser og lomper på 1800-tallet. Poteten gjorde inntog Grøt Ble spist daglig. I vikingtiden malte kvinnene kornet på håndkvern, nok til et par dager av gangen. Brødet var en flat kake, ca 30 cm i diameter. Stekt på stein eller jernhelle. Den ble lagt rett på bordet, og fisk eller kjøtt ble lagt oppå. Man spiste med fingrene med hjelp av kniv, som alle hadde i beltet. Mennene tok over kverningen av kornet, og kvinnene fikk ansvar for å ta vare på store mengder mel. Dermed kom flatbrødet inn i norsk kosthold. Det var lettere å oppbevare store tynne, tørre leiver, enn å oppbevare melet. Det var fort gjort at melet ble dårlig, fikk skadedyr på besøk, ble fuktug og mugnet ol. Etter poteten gjorde sitt inntog viste den seg som en god erstatter for det dyrebare melet, og dermed fikk vi lefser/lomper. Daglig spiste man også grøt og/eller vellig kokt på bygg eller havre. Her kunne poteten være en erstatning. Dagens potetstappe er en videreføring av 1800-tallets potetgrøt.

Norsk matkultur - maten Sodd Fast søndagsmiddag over hele landet. Spekekjøtt Hoveddel av kostholdet om sommeren. I sodd ble saltet kjøtt kokt sammen med erter, neper, byggryn, etter hvert poteter over åpen ild helt til støpejernskomfyren kom på 1800-talllet. Etter hvert kom stek av ferskt kjøtt med saus inn som søndagsmat. Om sommeren var spekekjøtt og surmelk hovedelementene i kostholdet ved siden av flatbrød og alle former for melkeprodukter.

Norsk matkultur - maten Ost Smør Myse Inntil meieriene kom på siste halvdel av 1800-tallet, ble melken utnyttet til siste dråpe i kostholdet. I denne tiden var kyrne vårbære, men både ost, smør og sur myse kunne lagres utover vinteren. I tillegg til kumelk ble det laget ost fav melk fra sau, geit og reinsdyr. Myse er et resteprodukt etter osteproduksjon, det er den gjenværende væsken. Myse brukes bl.a i brunostproduksjon.

Norsk matkultur - maten Fisk Tørket Saltet Røkt Raket Varianter av konserverte fiskesorter inngikk i dagligkosten over hele landet. Fersk fisk ble bare spist om sommeren.

Endring i tradisjonene Relativt stabilt frem til 1800-tallet Kraftig befolkningsvekst Mer industri Bydannelse Pengehusholdning kontra naturalhusholdning Økt import Møte med andre matkulturer Innvandring Reise Det hadde før vært vanlig med byttehandler for å få tak i varer man ikke produserte selv, men etter hvert tok pengehandel over. De vanligste importvarene i starten var kaffe, margarin, sirup og sukker. Etter hvert fikk man også andre måter og oppbevare maten på, som kjøleskap og frysere, dette førte også til en endring i matvanene.

Kilder Store norsk leksikon, www.snl.no Digitale læremidler for videregående opplæring, www.ndla.no Google, bilder

Oppgave Velg ett av landene nedenfor. Kina Japan Italia USA Mexico Iran Grønland

Oppgave Finn ut følgende: Korte fakta om landet Spesielle råvarer som dyrkes der Tradisjonelle matretter Leveres på Moodle senest 12/12, klokken 20.00