1 1 Måling av lykke Nordisk statistikermøte København august 2010 Olav Ljones, Statistisk sentralbyrå

2 1. Innledning • Nye utviklingsmuligheter for den internasjonale offisielle statistikk. • Treffer ikke de viktigste brukerbehov siden den ikke har samlemål på nasjonal livskvalitet og heller ikke forsøker å måle lykke - gjerne basert på subjektive mål. • Høy internasjonal aktivitet • Polarisert debatt

3 2. Brukebehov og svakheter med nåværende offisiell statistikk • Politikken når ikke fram til velgernes egentlige behov • De økonomiske hensyn dominerer over andre hensyn som de sosiale eller miljømessige i politikken. • Den komité som den franske president Sarkozy satte ned med økonomen Joseph Stiglitz som leder (Stiglitz et al 2009). En annen bok med bred oversikt over emnet er skrevet av den britiske økonom Richard Layard (2005) • nasjonalinntekt/nasjonalprodukt er et dårlig mål på livskvalitet. Dette er imidlertid et kjent forhold fra alle framstilinger av nasjonalregnskap og samfunnsøkonomi. • politiske områder som er godt dekket av data og statistikk vinner i prioriteringskampen over andre politikkområder

4 Svakheter ved SNA bruttonasjonalinntekt som mål for livskvalitet • Kjent stoff • Ikke verdiskaping utenfor markedet • Svakt mht fordeling

5 Sosial og velferdsstatistikk • Savn av et solid internasjonalt rammeverk • Mange bestrebelser – og jakt på regnskapssystemer og samleindikatorer. ( helt fra R Stone) • I hvor stor grad skal Stiglitz kommisjonen påvirke arbeidet videre ? • Hvilken nytte har offisiell statistikk av sammensatte (ikke qanalytiske) samleindikatorer?

6 3. Livskvalitet, velferd, lykke og framskritt – definerbart og målbart ? • En premiss for all statistikk er at det fenomen en skal beskrive er målbart • Lykke er ikke målbart • Men nyere forskning og metodiske framstøt som gjør statistisk måling av lykke likevel til en farbar vei

7 4 Forbedrede metoder • Kahneman D, E. Diener og N Schwarz, (1999) • Gå direkte på sak og spørre om nivå på lykke – tallfestet på en eller annen skala(fra 1 – 10 f. eks.). • ”Experience Sampling” • DRM - Dayly reconstruction method

8 5. Statistisk kvalitet og noen funn • Reliabilitet – reintervjuing. Svakere korrelasjon ved reintervjuing, men muligens ikke håpløst svakt ? • Easterlin paradokset. En kan finne at for individer stiger lykken når inntekten stiger, mens dette ikke gjelder for sammenligning mellom land eller når en ser på utviklingen i landene over tid. • Arbeidsløshet har en sterk negativ virkning på lykke • Folk har stor tilpasningsdyktighet dvs både positive og negative lykkesjokk mister sin virkning ganske fort • Eldre lykkeligere enn yngre • Noen rimelig og noen urimelige funn

9 6. Politikk og lykkemåling • Brukebehov og politikk lagt vekt på i begrunnelsen for lykkemåling • Ikke lett å se hvordan resultatene skal kunne utnyttes • Nytte cost med lykke i regnestykket ? • Fordeling og relative posisjoner viktig • Den raske tilpasning – hva betyr det for politikk ?

10 7. Oppsummering. Veien framover - for offisiell statistikk. • Debatten er viktig og mitt råd er at den må tas grundig. Det finnes allerede mange undersøkelser og nasjonal og internasjonal aktivitet – som blir tillagt vekt uten av den offisielle statistikk har spilt en ledende rolle. Den offisielle statistikk har mange og krevende utfordringer i tillegg til subjektiv lykkemåling,

11 Takk for oppmerksomheten