Hestens vedlikeholdsbehov

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energi og næringsstoffene
Advertisements

PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
Nettverksamling i matematikk
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
ENERGIOMSETNINGEN.
Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Hva er PRIMTALL?.
Råd for et sunt kosthold (1)
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Godt verktøy er halve jobben
Fórplan.
Uten mat og drikke.
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Generelle ernæringsanbfalinger
Energibalansen.
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
3. ERNÆRING OG HELSE sunt kosthold og aktiv livsstil
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Kompleksitetsanalyse
Transformasjoner Men hva hvis relasjonen er kurvelinjær?
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
IPLOS –sammenstilling av ferske indikatorer for kommunene og hva betyr disse for egen tjeneste/omsorgstrapp, ressursbruk etc. v/Geir Halstensen, KS.
Lokale forhandlinger Beregninger - begreper
Tildeling av snødeponeringssted. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Kommunen skal kommende vinter frakte snø fra 10 soner til 5 deponeringssteder. Snøen.
P-CP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Harald Romstad På oppfordring fra studenter
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
– næringsstoffene omsettes i kroppen Fordøyelsen
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Lære om hvordan forbruksmønsteret har endret seg opp gjennom historien
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Kostsirkelen.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Hvordan kan foreldre bruke de vangligste funksjonene i Itslearning.com
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
2005 Målkart 2005 En veiledning. Klikk på mellomromstasten, piltast eller klikk på musen for å komme videre.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
OVERdrive ™.  OVERdrive bidrar til å gi maksimal utholdenhet under kraftig fysisk aktivitet, øker energiproduksjonen og bedrer restitusjonstiden.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
VELKOMMEN TIL MADLAMARK SF
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Har du lyst å lage sunne proteinpannekaker? – CompareKing.no.
Kroppens byggesteiner.
Hva gir oss energi i maten
Fôring av unghest Til Start
Vitaminer og mineraler
Kroppens byggesteiner.
Vitaminer og mineraler
Kroppens byggesteiner.
Utskrift av presentasjonen:

Hestens vedlikeholdsbehov

Vedlikeholdsbehovet For å forstå hvordan du beregner fôrmengdene til unghester, sportshester og alle andre typer hester er det nødvendig å lære hva hesten trenger av energi og næringsstoffer «bare for å overleve fra dag til dag». Det er dette vi kaller vedlikeholdsbehovet! Denne leksjonen har tre deler: Teoridel: Hvordan vedlikeholdsbehovet beregnes Demonstrasjon: Hvordan bruker du PC-Horse til å lage en rasjon Praksis: Lag rasjoner til din egen hest som «vedlikeholdshest»

Læringsmål Du skal forstå hva som menes med uttrykket «vedlikeholdsbehov» Du skal kunne beregne vedlikeholdsbehovet for energi og protein (fordøyelig råprotein) til hester av forskjellig type og kjønn. Du skal kunne sette opp gode fôrrasjoner til hester på vedlikehold Du skal kunne vurdere bruk av ulike kvaliteter grovfôr til hester på vedlikehold Du skal kunne supplere grovfôret i rasjonen med kraftfôr eller tilskuddsfôr slik at hestens næringsbehov dekkes best mulig

Enheter for energi og protein Hesten trenger energi for å vedlikeholde kroppen og gjennomføre sine daglige aktiviteter. I Norge brukes Forenhet Hest (FEh) som enheten for energi. I noen land brukes Megajoule (MJ) eller Megakalorier (Mcal). Hesten trenger protein for å erstatte celler som skades og går tapt, for å bygge opp nye vev under vekst og drektighet, og for å lage melk. I Norden brukes Fordøyelig råprotein som enheten for protein. I noen land brukes Råprotein.

Hva menes med «Vedlikeholdsbehovet» Med vedlikeholdsbehovet mener vi næringsbehovet til en voksen hest som ikke utfører noen form for arbeid eller trening og som ikke er drektig eller produserer melk. Vedlikeholdsbehovet beregnes ut fra hestens kroppsvekt, rase/type og kjønn. Kroppsvekt finner du enten ved å veie hesten eller måle brystomfanget til hesten og så beregne kroppsvekt ut fra brystomfanget. Rase/type. Enkelte hestetyper er mer «lettfôra» enn andre. Det betyr at de har et roligere gemytt og derfor trenger noe mindre energi. Ponnier og kaldblodshester regnes oftest å være mer lettfôra enn edlere hester. Husk at det kan være betydelige variasjoner mellom hester innen samme rase. Kjønn. Hingster har oftest et høyere vedlikeholdsbehov enn hopper og vallaker. Dette gjelder behovene for energi og fordøyelig råprotein som vanligvis økes med 10 prosent i forhold til hopper og vallaker.

Hvordan uttrykkes vedlikeholdsbehovet for energi? Energibehovet til hester blir oppgitt i Fôrenhet hest (FEh). De fleste korn og kraftfôrblandinger vil ha et energiinnhold på 0,85 – 1,1 FEh per kg. Høy, ensilasje, gras og halm kaller vi grovfôr. Når vi sammenligner energiinnholdet i grovfôr er det viktig at vi sammenligner per kg tørrstoff (dvs per kg helt tørt fôr). Dette fordi vanninnholdet i ensilasje og gras kan variere mye. Vanlig energiinnhold i grovfôr (unntatt halm) vil være 0,4 til 0,6 FEh per kg tørrstoff (helt tørt fôr), men dette kan variere relativt mye. Når vi tar grovfôranalyse får vi oppgitt energiinnholdet både per kg fôr og per kg tørrstoff (TS). Ut fra energiinnholdet deles foranalysene inn i klasser som benevnes H1, H2, H3, H4 eller H5. Den beste klassen er H1 og den dårligste er H5.

Hvordan beregnes vedlikeholdsbehovet for energi? Vedlikeholdsbehovet for energi til hopper og vallaker beregnes som: O,8 FEh per 100 kg kroppsvekt Dette gjelder de mest lettfôra hestene. Rase/type er da «Uforedla ponnier og kaldblodshester». Til varmblodshester og kaldblodstravere økes beregnet vedlikeholdsbehov med 5 prosent. Beregningen blir da 0,8 FEh x 1,05 per 100 kg kroppsvekt. Til fullblodshester økes beregnet vedlikeholdsbehov med 10 prosent. Beregningen blir da 0,8 FEh x 1,10 per 100 kg kroppsvekt. Til hingster beregnes ytterligere 10 prosent ekstra dersom hingsten ikke er veldig rolig. NB! Dette er standard beregninger, vi må alltid ta hensyn til at det er forskjeller mellom individene også innen samme Rase/type og Kjønn.

Hvordan beregnes vedlikeholdsbehovet for fordøyelig råprotein? Vedlikeholdsbehovet for fordøyelig råprotein (Ford.råprot) beregnes som: 80 gram per FEh Dette vil si at vi først må beregne energibehovet til vedlikehold og deretter multiplisere antall FEh med 80 gram. Eksempel 1: En fjording hoppe med kroppsvekt 400 kg har et energibehov til vedlikehold på 0,8 FEh x 400/100 = 3,2 FEh. Proteinbehovet regnet som Ford.råprot blir da: 80 gram x 3,2 = 256 gram. Eksempel 2: En araber hoppe med kroppsvekt 400 kg har et energibehov til vedlikehold på 0,8 FEh x 1,05 x 400/100 = 3,4 FEh. Proteinbehovet regnet som Ford.råprot blir da: 80 gram x 3,4 = 272 gram. * Araberhoppen regnes her som varmblodshest og får beregnet 5 prosent høyere energibehov enn kaldblodshester . Da blir også proteinbehovet 5 prosent høyere.

Hvordan sette opp gode fôrrasjoner til hester på vedlikehold? Generell rasjons-pyramide Til hester på vedlikehold vil vi normalt bare trenge grovfôr (1) og eventuelt noe kraftfôr (2) pluss salt og vitamin/mineral. Energi- balanse Havre, bygg, betefiber, veg. olje, mm Kraftfôr, opp til 0,5 % av KV Kraftfôrblanding Grovfôr TS, min. 1,5 % av KV Høy, ensilasje, gras Pluss salt, vitaminer og mineraler ved behov. 3 2 Dette er notater 1 KV=Kroppsvekt TS=Tørrstoff

Demonstrasjon: Hvordan bruker du PC-Horse til å lage en rasjon for en vedlikeholdshest

Fjordhesten Mia Kjønn: Hoppe Alder: 5 år Kroppsvekt: 470 kg Blodstype: Kaldblodshest Hestetype: Vedlikehold Kommentar: Mia går mye ute og vi har derfor krysset av for Aktiv hest (utegang). Dette gjør at energibehovet til vedlikehold økes ca 10%.

Her er næringsbehovet til Mia beregnet Når næringsbehovet til hesten er beregnet er det opp til oss å sette sammen en daglig fôrrasjon som: Dekker næringsbehovet best mulig. Tilfredsstiller hestens behov for grovfôr i rasjonen. Det vil si nok tyggetid og sysselsetting.

Start med grovfôret Vi skal nå velge fôr til Mia. Da starter vi alltid med grovfôret!

Gå til fôrlista til den aktuelle stallen og velg Grovfôr. Da får du opp Egne fôr som er merket med stjerne dersom du har lagt inn egne grovfôranalyser. I tillegg får du en rekke ferdig innlagte standardfôr. Velg et grovfôr og se hvor godt det passer i fôrplanen til Mia. Du kan velge flere alternativer og se hvordan fôrplanen blir når grovfôrets kvalitet endres.

Vi har valgt høy av H2 kvalitet og ser da at 8 kg høy vil dekke vedlikeholds-behovet for energi (FEh). Denne mengden høy tilsvarer 1,7 kg høy per 100 kg kroppsvekt. Dersom høyet har et tørrstoffinnhold på 85% vil det tilsvare: 8x0,85/4,7 = 1,45 kg grovfôrtørrstoff per 100 kg kroppsvekt. I tillegg til høyet må vi gi multi-tilskudd for å dekke behovene for mineraler og vitaminer. Mia har også behov for litt salt.

I dette eksempelet har vi valgt høy av H4 kvalitet. Det vil si at høyet inneholder mindre energi enn H2 høyet i forrige eksempel. Når vi gir 8 kg av denne høykvaliteten ser vi at vi må supplere rasjonen med ca 1 kg kraftfôr. Siden kraftfôret er tilsatt vitaminer og mineraler kan vi da redusere mengden multi-tilskudd og salt.

I dette eksempelet har vi valgt Høysilasje H2, 70% tørrstoff. Vi ser da at vi må gi 10 kg høysilasje for å dekke energibehovet til Mia. Mengden grovfôrtørrstoff per 100 kg kroppsvekt er i denne rasjonen: 10 kg x 0,7/4,7 = 1,5 kg Mengde av multi-tilskudd og salt blir samme som i rasjonen med høy av H2 kvalitet.

Praktisk øvelse: Lag rasjoner til din egen hest som «vedlikeholdshest» Vei hesten eller beregn vekten i PC-Horse utfra brystmålet Ta utgangspunkt i ditt eget grovfôr, gjerne ved hjelp av en fôranalyse Velg eventuelt ekstra aktivitet Hvordan stemmer den beregnede fôrplanen med de fôrmengder du gir daglig?

Videre arbeid med vedlikeholdsbehovet. Beregn behov og sett opp fôrplaner til hester av ulik type/rase og kjønn. Lag rasjoner med ulike grovfôrtyper og kvaliteter. Følg med slik at hesten alltid får nok grovfôr regnet som tørrstoff (TS).

Egne bilder Legg gerne til egne bilder og leksjoner…