Kodeutfordringer i Palliasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
System for utskrivningsklare pasienter
Advertisements

Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Egenandeler, koding og ”behandler uten refusjonsrett”
Takster i Helse Nord Høreapparattilpasning og service
Individuell Plan Palliasjon
Avregningsutvalget Fokusområder 2014
Pasienter med alvorlig kreftsykdom – gode samhandlingserfaringer!
ABC ? sykehuset Asker og Bærum
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Bakgrunn for stillingen
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Den vanskelige diagnostikken - sett fra Sør-Øst.
Samhandlingskonferanse 4- 5 november 2010 Anne Kjersti Drange
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Bakgrunn for KOLS/O2-prosjekt:
Koding - status Fagnettverk for hørselsrehabilitering Tromsø 16. og 17. september 2010.
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
9 februar, 2004 Hensikt I: Teste anvendbarheten av prosedyrer og koder i NCMP for å beskrive det faglige innholdet i medisinsk diagnostikk og behandling.
Utvikling av prosedyrekodeverk og funksjonskodeverk
Prosedyrekodeverk HRRP 2008 Edgar Glück Prosedyrekoder for bruk innenfor habilitering, rehabilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Edgar Glück,
9 februar, Hroar Piene, dr.med. konsulent for KITH NCMP- NORSK KLASSIFIKASJON AV MEDISINSKE PROSEDYRER,
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Senter for helseadministrasjon
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling (NRMB)
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
INTRO.
Omlegging av medisinsk kodepraksis i Sykehuset Telemark
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Seniorrådgiver Ann Lisbeth Sandvik, FIOA Helsedirektoratet
DRG & ISF.
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
NordDRG Outpatient - nytt DRG-system for poliklinikk
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Fysioterapitjenesten Asker kommune Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne –
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Nytt fra klinikk for psykisk helsevern for barn og unge Oktober – seminar om psykisk helse for barn og unge Solstrand Avdelingssjef Liv Åse Dybdal.
Lokalmedisinske sentra –SSB Et kartleggingsprosjekt med statistikk for øyet.
Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet
Team Lindrende Behandling
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
Lindrende behandling ved livets slutt
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Likeverdig tjeneste i palliasjon
Informasjon om Avansert hjemmesykehus for barn
Overlege, Palliativt team Helse Førde
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
- ein plan for palliasjon i Nordfjord
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Utskrift av presentasjonen:

Kodeutfordringer i Palliasjon Anne Kvikstad Seksjon lindrende behandling Trondheim

NFPM kodegruppe Anne Hilde Roaldset, Oslo Jan Henrik Rosland, Bergen Sigve Andersen, Tromsø Anne Kvikstad, Trondheim

Disposisjon Litt bakgrunn Aktører Møtet med Helsedirektoratet 23.8.12 Hvor står vi i dag: Formal krav Sengepost Poliklinikk Dagopphold Tilsyn ved annen avdeling Ambulant virksomhet

Innsatsstyrt finansiering - et system som må forvaltes med omhu H K Bakke Legene må ikke la seg presse til å handle i strid med etiske retningslinjer og lovgivning. Det må de budsjettansvarlige i helseforetakene respektere. Helseforetak og leger anklages for juks med innsatsstyrt finansiering (ISF) som er basert på diagnoserelaterte grupper (DRG). I mars ble det i Aftenposten og andre medier hevdet at diagnoser justeres med det formål å skaffe sykehusene større inntekter. Legene skulle angivelig være delaktige i slik virksomhet. Delvis stykkprisfinansiering av sykehustjenester ble innført i 1997 og avløste det tidligere rammefinansieringssystemet. Hensikten var å stimulere til høyere aktivitet, kortere ventetid for pasientene og bedre utnyttelse av ressursene. Aktiviteten er økt og ventetiden er blitt kortere. Det var ikke ukjent at et incentivsystem av denne karakter hadde sidevirkninger, blant annet i form av utilsiktede tilpasninger hos tjenesteytere. Man visste også at prissystemet slo ulikt ut for de ulike fagområder. Det var også kjent at et betalingssystem av denne karakter alltid innebærer en risiko for at tjenesteyter noen ganger får for lite betalt, andre ganger for mye! Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:979

Aktivitetsbasert bevilgning er satt til 40 prosent av full enhetsrefusjon. 60% ligger i rammen. Enhetsrefusjon er av Stortinget fastsatt til 35.964 kr i 2012. Dette gir en ISF-refusjon på 15.284 kroner per DRG-poeng. Finansiering DRG NCMP Innsats

«Aktører» Legene koder ISF-heftet ICD-10 for koding av diagnoser NCMP/NCSP, klinisk prosedyrekodeverk for medisinske prosedyrer og kirurgiske inngrep KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren - ble med virkning fra 01.01.2012 innlemmet i Helsedirektoratet) Helsedirektoratet Analysesenteret ved Lovisenberg

Møte med Hdir 23.8.12 - erfaringer 4 byråkrater 4 leger Et viktig møte for å kunne komme til en felles forståelse. Byråkratiet er langt unna den kliniske verden. Formal krav: Organisatoriske enheter må være definert etter Handlingsprogrammet. Vi ble berømmet for at vi ønsket en felles forståelse av kodeverket.

Formal krav Palliativt senter: Palliativt team Palliativ enhet

Formal krav Palliativt team: Skal bestå av en sykepleier (minst en full stilling) og en lege med palliasjon som hovedaktivitet. Det palliative teamet skal være tverrfaglig, og det forutsettes derfor også at andre yrkesgrupper er representert i teamet. Relevante yrkesgrupper vil være: fysioterapeut, sosionom og prest knyttet til deltidsstilling eller på konsulentbasis. Minimum to av disse yrkesgruppene skal ha fast tilknytning til det palliative teamet/enheten. Palliativ enhet: Dette skal være en definert enhet hvor pasientene skal være inneliggende for palliativ behandling. Enheten skal også kunne inkludere pasienter med andre hoveddiagnoser enn kreft.

Det skal foreligge et spesifikt, organisert palliativt tilbud i form av et palliativt team eller palliativt senter (palliativt team + sengepost) For å kunne utløse tilleggsrefusjon skal det palliative teamet/senteret ha et behandlingsopplegg for pasienten

Virksomheten må kunne dokumentere systematisk kartlegging av symptomer, f.eks. ved bruk av Edmonton Symptom Assessment system (ESAS) Virksomheten må kunne dokumentere systematisk arbeid i forhold til inklusjon og ivaretakelse av pårørende Virksomheten må kunne dokumentere systematisk samarbeid med primærhelsetjenesten gjennom bruk av individuell plan ISF 2012

Inneliggende pasienter H-diagnose som oftest Z51.50 C-kode hvis (C-koden som har brukt mest behandlingsressurser): Alvorlige infeksjoner som krever utredning og iv behandling Innleggelse av stenter/kateter/pleuratapping/ascites Innleggelse pga: Medullakompresjon Vena cava superior syndrom Hypercalcemi Alvorlig delirium Blødningstilstander Husk prosedyrekoder.

Dagpasienter H-diagnose som oftest Z51.50 kan i enkelte tilfeller være C-kode som ved innleggelse B-diagnose = C-kode Husk prosedyrekoder Innhold: symptomkartlegging med behandlingsforslag, tverrfaglig tilbud og kommunalt samarbeid dvs «mer enn en vanlig poliklinisk konsultasjon» Varighet ikke nødvendigvis 5 timer og mer

Poliklinisk konsultasjon H-diagnose = C-kode

WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning: minimum 3 faggrupper har konsultasjon sammen WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning: minimum 3 faggrupper har konsultasjon etter hverandre (behøver ikke være samme dag)

Tilsyn ved palliativ team på andre avdelinger Tilsynet utløser bidiagnose Z51.50 hvis følgende kriterier er oppfylt: Symptomkartlegging ved for eksempel ESAS samt behandlingsforslag Inklusjon og ivaretaking av pårørende Systematisk samarbeid med primærhelsetjenesten ISF 2012

Tilsyn ved Palliativt team: Utført av ………… Årsak til tilsyn Familie/sosialt. Pårørende tilstede +/- Status: Tumordiagnose og sykdomsstatus Symptomkartlegging. ESAS hvis mulig. Klinisk status (hvis relevant) Informasjon Hva er pasient og pårørende informert om? Vurdering og videre plan Lege i palliativt team skal ha vurdert pasienten ved minst et tilsyn i løpet av et sykehusopphold Vurdering og plan for videre behandling Samarbeid med kommunen om videre oppfølging; hjemmesykepleie, sykehjem osv Pasienten blir vurdert av tverrfaglig team +/- Individuell plan +/- Opprette pasientjournal +/- Åpen returavdeling +/- Ansvarsfordeling: PAL/Palliativt team/fastlege (hvis relevant) ”Tilsynet berettiger bruk av bidiagnose Z51.50” +/- Hvis sykepleiernotat: diskutert med dr…………… Kopi av notat til fastlege, hjemmesykepleien, andre aktuelle samarbeidspartnere

Ambulant behandling Tilsyn av spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus Registrering i pasientregistersystem: Tilsyn i hjemmet Tilsyn i institusjon Tilsynet utføres av lege og/eller sykepleier i palliativt team H-diagnose: Z51.50 Ingen egenandel Registreres via Norsk Pasient Register (NPR)

Kodepraksis på Seksjon lindrende behandling   Innleggelse: H-diagnose som oftest Z51.50 C-kode hvis (C-koden har brukt mest behandlingsressurs): Infeksjoner som krever utredning og iv behandling Innleggelse stenter/kateter/pleuratapping/ascites Innleggelse pga: Medullakompresjon Vena cava superior syndrom Hypercalcemi Alvorlig delirium Blødningstilstander Husk prosedyrekoder. Dagbehandling: (hvit) H-diagnose som oftest Z51.50 (kan i enkelte tilfeller være C-kode som ved innleggelse) B-diagnose = C-kode Poliklinikk rosa: H-diagnose = C-kode Ambulant behandling: (rosa) AH (i hjemmet): H-diagnose = Z51.50 AA (i institusjon): H-diagnose = Z51.50 Pr i dag ingen egenandel. Tilsyn: (grønn) Tilsynet kan utløse Z51.50 som B-diagnose på epikrise fra aktuell avdeling.