Anatomi og fysiologi Arne J Anatomi og fysiologi Arne J. Ulven Forskningssjef Norsk senter for maritim medisin

Kroppens celler Kroppens minste byggesteiner. Utrolig mange ulike typer. Trenger energi Glukose Trenger Oxygen Lager avfall CO2 Vann

Muskel celle Fett celler Beinceller Epitelceller Nerveceller Skisse leverceller

Stoffskiftet Omsetningen av stoffer i cellene = METABOLISME Næringsmidler omdannes til stoffer som cellen kan forbrenne. Vesentlig GLUKOSE (druesukker). Helt avhengig av et stabilt indre miljø: HOMEOSTASE Temperatur Væskebalanse Saltbalanse

Blodcellene

Produseres i beinmarg Lymfeknutene Røde blodlegemer: Store rørknokler Noen flate knokler Lymfeknutene Modner/programmerer lymfocytter Røde blodlegemer: Transporterer OXYGEN Hvite blodlegemer: Dreper bakterier og virus Blodplater: Betydning for koagulasjonsprosessen

Kroppens væskefaser Kroppsvann 60% av totalv. 42 liter Intracellulærvæske (ICV) 28 liter Ekstracellulærvæske (ECV) Plasma 14 liter Interstit.væske Transcellulær væske I ledd I bukhinnen I hjerteposen I øynene Ryggmargsvæske

Blodet Inneholder både ICV (blodcellene) og ECV (plasma) Ca 7% av kroppsvekten er blod – vanligvis cirka 5 liter. 60% er plasma og 40% er celler Erythrocytt Volum Fraksjon (EVF) eller HCT= Hematocritt Menn rundt 0,40 Kvinner rundt 0,36 Ved alvorlig blodmangel ned mot 0,10 Ved for mye røde blodlegemer opp mot 0,65 Stiger ved for mye væske I kroppen Faller ved uttørring

SKJELETTSYSTEMET Kroppens rammeverk Fasthet, avstiving i armer og bein og i bolen Beskytter indre organer

Knokkeltyper Rørknokler Flate knokler Uregelmessige knokler Armer, bein, fingre, tær, ryggvirvler Flate knokler Kranium, ribbein, brystbein, skulderblad, hoftebein Uregelmessige knokler Håndrots- og fotrotsknokler.

Kraniet Beskytter hjernen Bihulene Hulrom i craniet Utførselsgang til nesen Slimhinnebekledte Luftførende Resonanskasse

Ryggsøylen 24 ryggvirvler 7 halsvirvler 12 brystvirvler 5 lendevirvler (egentlig 33-34 men de nederste er sammenvokst) 7 halsvirvler 12 brystvirvler 5 lendevirvler Korsbeinet (5) Halebeinet (4-5)

Ryggsøylen Ryggmargskanalen Foramen intervertebrale Mellomvirvelskiver Inneholder ryggmargen Foramen intervertebrale Dannes mellom virvlene Spinalnervene går her Et par for hvert nivå ISCHIASNERVEN L4-L5-S1 Mellomvirvelskiver Skiveprolaps

Leddene Hengselledd Kompliserte ledd Leddhode – “leddskål” Leddspalte Kne, fingerledd, tåledd Kompliserte ledd Albue, skulder Bevegelser i flere plan, inklusive rotasjon Leddhode – “leddskål” Leddspalte Leddbrusk Leddkapsel Leddbånd

Skulderen og overarmen

Albue og underarm

Håndleddet

Brystkassen

Bekkenet Hoftekam L4 Korsbein L5 Tarmbein S1 S2 Halebein S3 S4 S5 Symfyse

Hofte og lår Leddskål Leddhode Lårhals Trochanter

Kneet

Leggen

Ankelen

Musklene Lange muskelfibre som kan trekke seg sammen Sener Senefester Tverrstripet muskulatur (skjelett) - Viljestyrt Hjertemuskulatur – ikke viljestyrt Glatt muskulatur (tarm, blære, bronkier, blodkar) – Ikke viljestyrt Sener Senefester

Musklene

Huden Kroppens største organ Beskytter mot Varme Solstråler Kulde Elektrisk strøm Bakterier Virus Sopp Uttørking Overvæsking

Består av Overhud – epidermis Døde celler ytterst Levende celler under Lærhud – dermis Blodårer Nerver Svettekjertler hårrøtter Underhud – subcutis Fett

Nervesystemet Sentralnervesyst Perifere nervesyst Autonome nervesyst SNS eller CNS Perifere nervesyst PNS Autonome nervesyst ANS Både i CNS og PNS Parasympatikus Sympatikus

Hjernen

Hjernen To halvdeler Grå og hvit substans Dominerende hjernehalvdel oftest høyre Spesielle områder Synsbark Talesenter Høresenter Motorisk bark Baner til og fra hjernen krysser.

Hypothalamus og hypofysen Hyopthalamus Regulerer BT Regulerer salt- og vannbalanse Overordnet regulering av noen hormoner Hypofysen Overordnet regulering av hormoner

Det autonome nervesystemet Regulerer en rekke av kroppens prosesser Stort sett motsatt aktivitet i Sympaticus og Parasympaticus

Spinalnervene

Dermatomene Hvert spinal-nervepar henter sensibilitet fra et bestemt område i huden HERPES ZOSTER rammer 1-2 slike dermatomer

Øyet Hornhinnen – CORNEA Bindehinnen – CONJUNCTIVA Senehinnen – SCLERA Forkammer Linse Årehinnen – CHORIOIDEA Linsen Regnbuehinnen – RETINA Glasslegemet – CORPUS VITREUM Sanseceller – TAPPER OG STAVER

NORMALT NÆRSYNT LANGSYNT

Brillekorreksjon

To forskjellige sanseceller på netthinnen: 1. Staver: Mørkesyn 2. Tapper: Fargesyn, skarpsyn

Fargesyn Vi oppfatter farger på lys med bølgelengde 400-700nm 3 forskjellige typer tapper (forskjell i pigment)

Typer fargesynsdefekter Monokromatopsi har kun en type tapper Totalt fargeblind Dikromatopsi Mangler en type tapper Rød-grønn Protanopi (mangler rød) Deuteranopi (mangler grønn) Gul-blå Tritanopi (mangler blå) Anomal trikromasi Varierende grad av defekter i pigment i en tappetype

ØRET Ytre øre Ambolten Bueganger Hørsels- nerve Trommehinne Sneglehus Indre øre Øregangen Mellomøret Stigbøylen Øretrompeten Hammeren

Øret Sneglehuset Øregangen Buegangene Øretrompeten Trommehinnen Høreorganet Buegangene Balanseorganet Øretrompeten Trykkutligning Øregangen Hår Kjertler Benet og brusket del Trommehinnen Festet til øreknoklene Øreknoklene Hammeren Stigbøylen Ambolten

Cortiske organ Høyrekvent lyd høres nærmest stigbøylen Lavfrekvent lyd høres nærmest toppen

Kroppens arealer Hud: ca. 2 m2 Lunger: ca. 100 m2 Tarm: ca. 300 m2

Brysthulen = THORAX

Vegger: Ribbein, brystbein, ryggsøyle Bunn: Mellomgolvet Lungene Kuppel cirka 15 cm over randsonen Lungene Hjertet Spiserøret Luftrøret Lungehinnen

Luftveiene og lungene Lungene: Luftveiene Flimmerhår Tilføre oxygen og fjerne CO2. Respirasjonssenteret i hjernen regulerer Luftveiene Nese/munn/svelg/strupehode/luftrør/ bronkier/alveoler Flimmerhår

Bronchialtreet

Hjertet

Hul muskel med automatisk sammentrekning Automatisitet – Pacemakere Sinusknuten: 60-80/min i hvile

Blodstrømmen: Høyre side: Venstre side Mottar fra kroppen, pumper til lungene Venstre side Mottar fra lungene, pumper til kroppen

Hjertets ventiler/klaffer Høyre side: Tricuspidalklaffene og pulmonalklaffene Venstre side: Mitralklaffene og aortaklaffene

Sirkulasjonen 4-5 liter pr minutt Trykket varierer med hjerteaksjon Blodtrykk Systolisk Diastolisk Sirkulasjonens oppgave Distribuere næring og oksygen Bringe avfallsstoffer til nedbrytning og utskillelse

Hjertet Pulsårene (arteriene), fører blodet ut fra hjertet Tykkveggede Pulstrykk Dypt, nær bein Kapillarnettet

Venene som fører blodet tilbake til hjertet Tynnveggede Ikke pulstrykk Overfladisk beliggenhet Lymfeårene Kar som følger venene Transporterer lymfe, et slags plasma, til lymfeknutene

Lymfesystemet

Bukhulen Tak: Bunn: Vegger: Mellomgolvet Bekkenbunnsmusklene Ribbein, bukmuskler, ryggmuskler, ryggsøyle, hofteskålen

Leveren Toppen går ved 5. ribbein Galleblæren ligger under høyre ribbeinsbue, cirka 5 cm fra midtlinjen Gallegangene tømmes i tolvfingertarmen

Bukspyttkjertelen Øverst i bukhulen Bak magesekken Gang som tømmer seg i tolvfingertarmen sammen med gallegangen Eksokrin funksjon Fordøyelsesenzymer Endokrin funksjon Insulin og glucagon

Milten Under venstre ribbeinsbue Bryter ned blodlegemer Fornyer blodlegemer Immunforsvar mot infeksjoner Bløt og sårbar Forstørret ved mononucleose Kan lett skades Blør kraftig ved skader

Magesekken Øverst og litt til venstre i buken Hulorgan Produserer saltsyre og pepsin Lukkemuskel Tømmer innholdet i duodenum

Tynntarmen Tynntarm 6-8 meter lang Tarmtotter Suger opp næring

Tykktarmen Større diameter enn tynntarmen Cirka 1,5 m lang Går fra nederst høyre side, opp mot lever, krysser over, og ned på venstre side til endetarmen

Fordøyelsen Munnhulen: Svelget: Spiserøret: Maten tygges og blandes med spytt Svelget: Presser maten ned i spiserøret Spiserøret: Transporterer maten til magesekk

Magesekk: Eltes. Bakterier drepes med saltsyre. Pepsin bryter ned proteiner. Noen timers opphold her. Tolvfingertarm Tilføres galle (fettnedbr.) og bukspyttkjertelenzym (kullhydr.) Tynntarm: TIlføres vann og blir ganske tyntflytende. Suger opp næring

Tykktarm: Regulerer vannmengden, mekanisk bearbeidelse til avføring Endetarm: Kvitter seg med avføringen.

Urinveiene Anatomi: Nyrer, nyrebekken Urinlederne Urinblæren Urinrøret

Funksjon 1800 liter blod passerer daglig 180 liter preurin dannes Reabsorbsjon/sekresjon/regulering 1,8 liter ferdig urin

Nyrene

Ytre kvinnelige kjønnsorganer Store kjønnslepper Små kjønnslepper Klitoris Skjedeinngangen

To eggstokker To eggledere Produserer kjønnshormoner 450 egg til sammen Løsner et hver 28. dag fra 12-50 års alder To eggledere Transporterer egget til livmoren Evt befruktning skjer her  implantasjon i livmoren

Livmoren Skjeden Befruktede egg implanteres her Hvis ikke befruktning  menstruasjon Skjeden 10 cm lang, kledt med slimhinne som er særlig sterk og elastisk Bakterier sørger for surt miljø og beskytter mot infeksjoner

Menstruasjons-cyclus

Ytre mannlige kjønnsorganer Penis Tre svamplegemer 2 corp.cavernosa 1 corp.spongiosum Ereksjon Blodfylning av vevet Corp.cav. blir stive Corp.spong. ikke så stivt Corpora cavernosa Corpus spongiosum

Indre Mannlige kjønnsorganer

To testikler med bitestikler i pungen Produserer sædcellene Produserer kjønnshormoner To sædledere Transporterer sæd To sædblærer Tilsetter væske Prostata (blærehalskjertelen)

Hormonsystemet Hormonproduserende organer Hypofysen: Dirigerer hele hormonsystemet Skjoldbruskkjertelen Styrer stoffskiftet

Bukspyttkjertelen Endokrine del: Insulin og glucagon Binyrene Binyremargen: Adrenalin Binyrebarken: Regulering av salt- og vannbalansen i kroppen Kjønnskjertlene Kvinner: Kjønnsdrift, atferd, menstruasjon, eggmodning og produksjon Menn: Kjønnsdrift, atferd, sædproduksjon

Hypofysen

Skjoldbruskkjertelen

Bukspyttkjertelen

Binyrene Binyrebark Binyremarg

Homeostase Opprettholdelsen av stabilt indre miljø Krever regulering Nervøs regulering Hormonell regulering Set-verdier, kan variere litt individuelt Kroppen reagerer på avvik fra innstilt verdi Feed-back-systemer