seriebokfenomenet

Hva er seriebøker? Underholdningsromaner for barn og voksne med samme hovedperson eller Bøker med mange fellestrekk i innhold eller utseende – også fagbøker Forlagsdefinerte serier med felles utseende og ulike forfattere og fortellingstyper

Serier - eksempler

«Det er vanlig å tro at seriebøker er lettere å lage «Det er vanlig å tro at seriebøker er lettere å lage. Det sier folk som aldri har lest seriebøker. Eller, da har de lest de gærne seriene. Det som er det fine med en serie, er at du har muligheten til å la personene utvikle seg, la dem forandre seg, få nye venner. … [Karsten og Petra] blir ikke mer enn seks år, de! De kommer aldri til å begynne på skolen. Bokhandlerne har mast på det i mange år, men det vil de aldri gjøre. Dette er bøker for førskolebarn, og det skal det være. Nå har de holdt på i 20 år, så de kan holde på i 20 til. De kan forandre seg på mye, ikke aldersmessig, men de kan få nye interesser. Karsten liker å danse, for eksempel.» Tor Åge Bringsværd

Ulike kategorier «Langseriebøker» og «fortsettelsesbøker»

Kjennetegn ved underholdningsserier Skrevet av samme person / psevdonym Likeartet ytre, lett gjenkjennelig Tydelig nummerering Hovedperson som går igjen fra bok til bok Kan også veksle mellom personer i en gruppe Mer vekt på handling enn på skildring. Mye dialog Avsluttede hovedhandlinger i hver bok Gjenkjennelige plot fra bok til bok: Formellitteratur

Formellitteratur Plot: Opptakt, problem, ulike veier for å løse problemet, dramatiske feilvalg, følelsesladde og/eller skremmende situasjoner, det ser helt håpløst ut, vendepunkt, spenningsutløsning, kurven flater ut. Personer: Særlige kjennetegn og funksjoner i plotet, utvikles ikke. Miljø: Mindre viktig. Ofte innslag fra eksotiske miljøer

Stratemeyer-syndikatet Opprettet 1883 av Edward Stratemeyer Produsert kjente serier som Hardy-guttene, Frøken Detektiv, Bobsey-barna, Lykkebarna og Gulltopp Bøkene var billige, og ble skrevet etter oppskrift Stratemeyer.org

Seriepreg i utvikling http://www.keeline.com/Bobbsey/ http://stratemeyer.org/

Frøken Detektiv 1929 fikk Stratemeyer idé til en ny serie med “an up-to-date American girl at her best, bright, clever, resourceful, and full of energy." Her name would be Stella Strong, Diana Drew, Diana Dare, Helen Hale, Nan Nelson, or Nan Drew” 1. bok utkom 1930, til Norge 1941

Manusutvikling- redaktør og skyggeforfatter Ideer og synopsis var svært åpne fra Stratemeyers side: THE MYSTERY AT SHADOW RANCH “A thrilling tale of mysterious doings at various places in the valley. Many thought that robberies of rich homes were contemplated. It remained for Stella Strong to clear up the perplexities”.  

Nancy gjennom tidene

Inspirasjoner: Musikal, fanlitteratur, filmer og hørespill

- og en norsk barneroman:

Folkeopplysning? Deirdre Johnson peker på Stratemeyers krav om at det skulle være noe å lære i hver bok: «fair proportion of legitimate excitement, and with this a judicious dose of pleasantly prepared information».

Ingvar Ambjørnsen: Kjempene faller (1987) Første bok i Pelle & Proffen-serien Inspirert av Hardy-guttene Nynazisme Bruker mange av underholdningsseriens virkemidler

- Hvorfor jeg har skrevet en barnebok? Det begynte kanskje med at jeg gjenoppdaget Hardy-guttene ved en tilfeldighet. Jeg var ute på hytta og fisket sei en helg, og så ramla jeg plutselig over et skap fullt av gamle Hardy-bøker. Det var ikke noe hyggelig gjensyn.[ ... ] - Hardy-guttene er et typisk samlebåndsprodukt, akkurat som Bobsey-barna, frøken [sic] Detektiv og så videre. Det er bøker som blir oppdatert og skrevet om med jevne mellomrom for å holde på aktualiteten. Jeg hadde lenge lyst til å lage en barnebok-serie. Resultatet ble at jeg skrev om to "Hardy-gutter" fra norsk virkelighet. [ ... ] - Jeg har tenkt å lage en realistisk serie, på den måten at handlingen skal være gjenkjennelig. Jeg ser ikke noen hensikt i å la Pelle og Proffen sprenge spionbander eller falskmynterligaer [sic] eller noe sånt ... (Wandrup 1987).

Forlagets katalogtekst: «Sannhetens øyne var blå. Isblå. Iskalde. Jeg hadde sett dem en gang før, for ikke så lenge siden... Nå så han på meg som FIENDEN. På oss. På meg og Proffen. Selv pistolen han holdt i handa, kunne ikke gjøre meg mer nervøs enn de to øynene!» Nynazisme. Innvandrerhets. Pelle og Proffen blander seg. Den slags søppel må det ryddes opp i.

Seriebøker i biblioteket? Argumenter for og mot Det viktigste er ikke hva ungene leser, men at de leser.  Samfunnsoppdrag: Leseferdighet Hvorfor skal biblioteket gi ungene dårlige bøker, når det skrives så mye god litteratur? Samfunnsoppdrag: Spredning av god litteratur 3) Populærseriene formidler tvilsomme verdier  Samfunnsoppdrag: Opplysning og bevisstgjøring

Mulige valg Satse på litt av alt Satse på alternativ serielitteratur – for eksempel spenningsserier av bedre litterær kvalitet Satse på det barn, foreldre og lærere spør etter – være etterspørselstyrt i bokvalget, uten å miste formidlerinitiativet.

Donald Fry om barn som serielesere Gjenkjennelse Lettlest Mestring av store tekstmengder Fellesskapet av lesere Children talk about books : seeing themselves as readers (1986)