Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole Hvor står vi og hvor vil vi
I begynnelsen av 1990 årene gjennomførte NHO en undersøkelse som viste at norske skoleelever gjennom tolv års skolegang •satt timer bak skolepulten •brukte 4000 timer på lekselesing •satt 8500 timer foran TV-skjermen •hadde 75 timers kontakt med næringslivet
Timefordeling ved yrkesfaglig utdanningsprogram •Vg1 •Fellesfag 336 timer •Programfag 477 timer •Prosjekt fordypning 168 timer •Totalt 981 timer • •Vg2 • •Fellesfag 252 timer • •Programfag 476 timer • •Prosjekt fordypning 253 timer • •Totalt 980 timer
Opplæring i bedrift •Praksisbrev – direkte fra grunnskolen •Særløp – lærefag som er for små til at det kan opprettes egne VG2 – vanlig lærekontrakt •Planlagt VG3 i skole •Opplæringskontrakt - lærekandidat •Alternativ VG3 i skole – tilbud til de som ikke har fått ordinær lærekontrakt •Lærekontrakt avsluttes med fag- eller svennebrev
Hvorfor skal videregående skole samarbeide med næringslivet •Elevene skal få prøve flere fag, innenfor et eller på tvers av utdanningsprogrammene •Bedriftene blir bedre kjent med eventuelle lærlinger de vil ta inn på kontrakt •At det vil kunne gjøre noe med frafallet fra videregående skole
Prosjekt til fordypning kan foregå på egen skole, en annen skole eller i bedrift •Hvor mange elever kan bedriftene makte og ta imot over tid •Er det riktig å flytte så mye av undervisningen til bedriftene •Hvordan skal vi prioritere prosjekt til fordypning
Hvilke elever er ute i skole/bedrift •Ungdomsskolen •Videregående skole VG1 VG2 •OT / NAV / VG3 • •Videregående skole, egen skole, eller bedrift • •egen skole eller bedrift, fag som prioriteres har læretid i bedrift etter vg1 • • egen skole eller bedrift • •Elever som har sluttet i videregående opplæring Elever som ikke har fått tilbud om læreplass tilbys VG3 i skole