Norsk pengepolitikk – om lav internasjonal prisvekst og litt til

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pengepolitikken og sammenhenger i norsk økonomi
Advertisements

Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
TBU Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2010 Foreløpig rapport fra TBU, 19. februar 2010.
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 29. juni Norges Bank 2 Pengepolitisk strategi – Inflasjonsrapport 2/06 •Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør.
Figurer IR 2/05.
Husholdningenes nettofinansinvesteringer – hva sier mikrodataene? av Magdalena D. Riiser Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/09.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 11. august Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts ) Kina, Hong Kong, Sør-Korea,
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 13. desember Norges Bank 2 Vekstanslag OECD BNP, prosentvis vekst fra året før
DM Tariffoppgjøret 2007 Økonomiske forutsetninger.
Pengepolitisk rapport 1/07
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 16. mars Norges Bank 2 Den økonomiske utviklingen.
Den økonomiske situasjon
Hovedstyremøte 21. april Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE)
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. mai Norges Bank 2 BNP-vekst blant handelspartnerne Volumvekst i prosent fra året før. Faktisk og anslag 1) Kilde:
IR 3/04.
Inflasjonsrapport 1/2005. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen.
2012 Europa i krise – gjeldsproblemer i euroområdet Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 13. september 2012.
Gjennomføringen av pengepolitikken Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo K onferanse om pengepolitikk i Norges Bank, 26. mars 2004.
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 26. september Norges Bank Kilde: Consensus Forecasts Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst.
Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 12. februar 2009.
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 25. juni Norges Bank 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vektet median KPI-JAE 1) 20 prosent trimmet snitt KPI Ulike.
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 13. mars Norges Bank 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vektet median KPI-JAE 20 prosent trimmet snitt KPI Ulike indikatorer.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 27. juni Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 24. januar Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 15. mars Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. april Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 13. august Norges Bank 22 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Vektet median KPI-JAE 1) 20 prosent trimmet.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 16. mars Norges Bank 2 Vekstanslag BNP vekst i prosent Kilde: Norges Bank
Figurer Pengepolitisk rapport 3/07. 1 Pengepolitiske vurderinger og strategi.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 30. juni Norges Bank 2 Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent Kilde: Norges Bank.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 22. september Norges Bank 2 Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. november Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 27. september Norges Bank 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert vekst.
Hovedstyremøte 11. mars BNP-vekst i USA, Japan, euroområdet og hos handelspartnerne samlet. Kvartalsvekst. Prosent Sesongjustert Kilde:
Hovedstyremøte 2. november 2005
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. juli Norges Bank 2 Foliorenten 1) 1) Tidspunktet for rentemøter er markert med kryss. Kilde: Norges Bank.
Hovedstyremøte 21. september 2005
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 3. november Norges Bank 2 Den økonomiske utviklingen.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 31. mai Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent Kilde: Consensus.
Hovedstyremøte 26. mai 2004.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. januar Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 26. april Norges Bank 2 Pengepolitisk strategi – Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør.
Hovedstyremøte 16. august 2006
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
Figurer til Inflasjonsrapport 3/2002
Figurer Inflasjonsrapport 3/06. 1 Pengepolitiske vurderinger og strategi.
Figurer Inflasjonsrapport 1/06
Årstalen 2005.
Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt 1/09.
Figurer til Inflasjonsrapport 1/2004. Sammendrag.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 14. desember Norges Bank 2 BNP-vekst handelspartnere Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før. 1. kv
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 30. mai Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
1 Økonomisk politikk i usikre tider Statssekretær Hilde Singsaas, Finansdepartementet 23. januar 2012.
Figurer Inflasjonsrapport 3/05
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i.
Pengepolitikken i Norge Jan F. Qvigstad Forelesning ved BI oktober 2004.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
Inflasjonsmål I 2001 ble det innført et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Bank fikk i oppdrag å holde inflasjonen nær 2,5 % på årlig basis.Norges.
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Hva er inflasjon? Inflasjon er en vedvarende stigning i prisnivået. Et fall i prisene kalles deflasjon. Inflasjon innebærer ikke at alle varer stiger like.
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Medio august 2006 Underdirektør Espen Paus Husbanken
Finanskrisen og pengepolitikken
9 Arbeidsledighet og konjunkturer
Utskrift av presentasjonen:

Norsk pengepolitikk – om lav internasjonal prisvekst og litt til Steinar Holden Økonomisk institutt Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 2006 Norsk pengepolitikk

Disposisjon Litt teori Pengepolitikken de senere år For lav inflasjon eller for sterk vekst? Senke inflasjonsmålet dersom prisstigningen forblir lav? Avslutning Norsk pengepolitikk

Inflasjon og økonomisk aktivitet Sysselsetting og produksjon Lønnskurve Priskurve Reallønn 1-u* Likevektsledighet i skjæringspunktet for lønns- og priskurven Økt inflasjon hvis u < u* ; Redusert inflasjon hvis u > u* Ingen langsiktig sammenheng mellom inflasjon og ledighet Norsk pengepolitikk

Høy lønnsvekst ved lav ledighet Årslønnsvekst Arbeidsledighetsrate 1) Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert anslag for kostnader knyttet til økt ferie og innføring av obligatorisk tjenestepensjon 2) Anslag for 2005 – 2008 Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntekts- oppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norsk pengepolitikk

Inflasjonsmål stabiliserende ved etterspørselssvingninger I høykonjunkturer er sysselsetting, produksjon og inflasjon høy Renten heves, slik at inflasjon og sysselsetting reduseres I lavkonjunktur er sysselsetting, produksjon og inflasjon lav Renten senkes, slik at inflasjon og sysselsetting øker Samsvar mellom inflasjons- og produksjonsmål Norsk pengepolitikk

Avvik fra inflasjons- og produksjonsmål Overraskende etterspørselsendringer Redusert etterspørsel gir for lav inflasjon og for lav produksjon Enkel politikk-reaksjon: sett renten ned Tilbudssjokk er vanskeligere Billig import fører til redusert inflasjon, men behøver ikke redusere økonomisk aktivitet Lav inflasjon tilsier lav rente, men det kan være uheldig for stabilitet i produksjonen Norsk pengepolitikk

Pengepolitikken de senere år Høy rente for å forhindre overoppheting og sterkt lønnspress i 2001- 2003 Økonomien ble svakere enn ventet, og inflasjonen betydelig lavere enn ventet Kraftig reduksjon i renten 2003/2004 Svært lav inflasjon tilsier svært lav rente God økonomisk vekst tilsier høyere rente Motsetning mellom inflasjonsmål og stabilitet i produksjon Norsk pengepolitikk

Lav rente for å stimulere økonomien Realrente Intervall for nøytral realrente 1) Tremåneders pengemarkedsrente deflatert med inflasjonen målt ved KPI-JAE 2) Anslag for realrenten for perioden 4. kv. 05 – 4. kv. 08 er basert på referansebanen Kilde: Norges Bank Norsk pengepolitikk

Lav inflasjon og lav ressursutnyttelse i 2003 og 2004 Lav inflasjon og lav ressursutnyttelse i 2003 og 2004. Økende inflasjon og økende ressursutnyttelse i 2005 og 2006 KPI-JAE Produksjonsgap 1) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer 2) Kvartalstallene for produksjonsgapet er avledet fra årstall 3) Anslag på KPI-JAE for 4. kv. 05 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norsk pengepolitikk

Dersom renten settes for lavt I Konsum og investering stimuleres ytterligere Produksjon og sysselsetting øker Stramt arbeidsmarked kan gi høy lønnsvekst Høy lønnsvekst kan bli vedvarende, og kreve høy rente på senere tidspunkt Norsk pengepolitikk

Norsk pengepolitikk

Dersom renten settes for lavt II Fare for ”overinvestering” og ”overkonsum” Overkapasitet i boligmarked, svakt utleiemarked og fallende boligpriser Gjeldsproblemer og bankkrise Som ender i kraftig etterspørselssvikt og høy ledighet Usikkerhet og forsinkelser gir økt risiko Norsk pengepolitikk

Kraftig økning i kreditt til husholdningene (K2) Årlig prosentvis beholdningsendring. 1992 – 20081) 1) Fremskrivninger for 2005 ― 2008 Kilde: Norges Bank IR 3/2005 Norsk pengepolitikk

Lav nettofinansinvestering, men ikke i nærheten av jappe-tiden Sparerate Netto finansinvesteringer 1) Korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter fra og med 2001 2) Anslag for 2005 – 2008 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norsk pengepolitikk

Dersom renten settes for høyt I Inflasjonen forblir for lav De økonomiske kostnader ved lav inflasjon trolig neglisjerbare Deflasjon ikke relevant ved billig import og god økonomisk vekst Teoretiske argument om feilaktige relative priser neppe viktig i praksis Men politikken må ta sikte på å nå inflasjonsmålet Betydelig realøkonomisk tap ved lav produksjon og lav sysselsetting Norsk pengepolitikk

Dersom renten settes for høyt II Inflasjonsforventningene kan falle Oppfattes som viktig problem av Norges Bank, men er det egentlig det? Lavere inflasjonsforventninger betyr at arbeidsledigheten kan være lavere enn likevektsledigheten, uten at lønns- og prisvekst blir for høy Gratis lunsj Norsk pengepolitikk

Noen kriterier Så lav rente at inflasjonen går mot målet Vis tålmodighet – ingen tror at Banken tar sikte på lavere inflasjon i det skjulte I mellomtiden har vi glede av økt sysselsetting Ikke så lav rente at det blir høy risiko for å ubalanser i økonomien og sterkt lønnspress Partene i arbeidsmarkedet må ikke misbruke denne muligheten til å få ned ledigheten Norsk pengepolitikk

Figur 1. 7 Anslag på KPI-JAE og produksjonsgapet i referansebanen Figur 1.7 Anslag på KPI-JAE og produksjonsgapet i referansebanen. Kvartalstall. Prosent. 1. kv. 04 – 4. kv. 08 KPI-JAE Produksjonsgap Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Norsk pengepolitikk

Lav inflasjon skyldes først og fremst billig import Norskproduserte varer og tjenester KPI-JAE Importerte konsumvarer 1) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer 2) Norges Banks beregninger Årlig endring i prosent, Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank, IR 3/2005 Norsk pengepolitikk

Lav internasjonal prisvekst kan gi vedvarende lav inflasjon Lav rente kan føre til svekket krone, og dyrere import Vanskelig når handelspartnere setter lav rente, og oljeinntektene er skyhøye Høyere innenlandsk lønns- og prisvekst? Ubalanser i arbeidsmarkedet ikke ønskelig Høy lønnsvekst kan bli vedvarende, og kreve høy rente senere Senke inflasjonsmålet, eller akseptere langvarig avvik? Norsk pengepolitikk

Nedjustering av inflasjonsmålet er en dårlig ide Endring av målet etter få år gir grobunn for forventninger om nye endringer i fremtiden skaper økt usikkerhet om fremtidig pengepolitikk og fremtidig inflasjon Ikke lenge siden det var seriøse forslag om å heve inflasjonsmålet for å gi mer rom for lønnsvekst knyttet til strukturendringer Norsk pengepolitikk

Avslutning Tilbudsdrevet lav inflasjon gir mulighet for å holde renten lav, til gunst for norsk økonomi Pengepolitikken må sikte mot å nå inflasjonsmålet, men vise tålmodighet og ikke bidra til for høy innenlandsk lønnsvekst Nedjustering av inflasjonsmålet er ikke ønskelig Langvarig avvik fra inflasjonsmålet ved billig import og god realøkonomisk utvikling er ikke tegn på dårlig pengepolitikk Norsk pengepolitikk

Renten virker med et tidsetterslep Valuta- kursen Importert prisvekst Inflasjons-forventninger Norges Banks styrings- rente Markeds-renter Konsum Investeringer Inflasjon Arbeidsmarked Lønn Marginer Norsk pengepolitikk