Gjensidige NOR Equities Bank- og Finansseminar Norsk finansnæring - Utfordringer og tiltak fremover Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo

Agenda •Noen generelle utviklingstrekk av betydning for næring og myndigheter •En velfungerende norsk finansnæring og aktuelle tiltak fra myndighetenes side •Konkurranse, risiko og soliditet i norsk finansnæring –aktuelle problemstillinger i forhold til finansiell stabilitet

Noen generelle utviklingstrekk •Sterkere integrasjon av økonomiene generelt og av finansmarkedene spesielt –Handel, teknologi, verdipapirmarkeder, infrastruktur, grenseoverskridende etablering •Større konsentrasjon i finansmarkedene, og mer grenseoverskridende aktiviteter –Institusjoner, markeder, infrastruktur •Større potensiale for smittevirkninger av sjokk –Realsjokk og finansielle sjokk, frekvens, overføringsmekanismer

forts. Noen generelle utviklingstrekk •Sterkere integrasjon mellom ulike markeder og mer kompliserte mekanismer for risikooppbygging –Kreditt-, eiendoms-, verdipapir- og derivatmarkeder •Strukturendring preget av fortsatt bransjeglidning og utvisking av tradisjonelle skiller •Internasjonal og bransjevis harmonisering av regelverk og tilsynsmetoder bidrar til økt konkurranse •Større konsentrasjon innenfor tradisjonelle bransjer i de nasjonale markedene

forts. Noen generelle utviklingstrekk •Konkurranse fra utland og nisjeaktører bidrar til press på lønnsomheten i nasjonale markeder •Marginer og rentenetto i norske banker har sunket over lengre tid (se fig. 1) –Noe mindre fall i de største bankene enn de øvrige •Mindre lojale kunder og økte krav fra kapitalmarkedene vil øke presset på institusjonene •Kredittilsynet vil offentliggjøre rapport fra januar 2002 som kartlegger utvikling i finansmarkedene

Figur 1: Utvikling i netto renteinntekter

Aktuelle tiltak fra myndighetene •Kredittilsynets Årsmelding 2001: Utvikling av en sterk og levedyktig norsk finansnæring avhenger av: –kompetanse og forretningsmessig dyktighet –rammevilkår på linje med andre EØS-land –ryddige samarbeidsrelasjoner mellom næring og myndigheter •Både Finansdepartementet og Kredittilsynet ønsker å følge opp Hope-utvalgets innstilling

forts. Aktuelle tiltak fra myndighetene •Nærmere om viktige tiltak under arbeid –Omfattende pensjonsreformer –Omdanning av sparebanker –Eierbegrensningsregler –Særskilt sikre obligasjoner –Verdipapirisering –Nye kapitaldekningsregler

Omfattende pensjonsreformer •Viktige endringer allerede innført innenfor ytelses- og innskuddsbaserte ordninger •Banklovkommisjonen har utarbeidet utkast til sentrale deler av livsforsikringslovgivning –Lovgivning tilpasses nye pensjonslover –Loven tidligst i kraft –Videre arbeid i kommisjonen trolig med vekt på individuelle forsikringsavtaler og skadeforsikring •Økt konkurranse i finansmarkedene –Høy sparing og endring i sparemønster –Flere tilbydere av forsikrings- og spareprodukter

forts. Omfattende pensjonsreformer •Omlegging av pensjonssystemene i en rekke land, hovedsakelig pga demografiske endringer –fondering av deler av offentlig pensjonssystem –sterk vekst i innskuddsbaserte ordninger •Bidrar til vekst i kapitalmarkedene •Institusjonelle investorer vokser relativt sterkere enn banker •Johnsen-utvalgets foreløpige vurderinger av behov for endringer i pensjonssystem i 2003

Omdanning av sparebanker til aksjeselskaper •Forslag i Banklovkommisjonen (NOU 98:14) om at sparebanker skal kunne omdannes til aksjeselskaper –Gjeldende regler åpner for omdanning av gjensidige selskaper og kredittforeninger •Finansdepartementets forslag (Ot.prp. nr. 59 ( )), til behandling i Finanskomiteen •Bidrar til bedret kapitaltilgang i sparebankene

Tiltak for å styrke grunnfondsbevisets stilling •I Ot.prp.nr. 59 pekes på –utbytteskatten er besluttet fjernet fom inntektsåret 2002 –formuesskatt på grunnfondsbevis endres fom 2003 –representasjonsretten økes til 40 prosent –departementet vurderer endringer i grunnfondsbevis- forskriften for å fjerne begrensningen på adgang til utbytte til grunnfondsbeviseierne –Kredittilsynet peker i sitt brev til Finansdepartementet også på hensynet til bankenes eierløse kapital

Eierbegrensningsregler •I NOU 2002:3 foreslås gjeldende 10 prosent- begrensning erstattet med regler om eierprøving ved tersklene:10,15,20,25,67 og 90 prosent •Bestemmelser om –hvilke rettigheter som likestilles med eie –forhåndskontroll av erverv •Lovfesting av kriterier for egnethetsvurdering av eierne •Lovforslag varslet i løpet av 2002

forts. Eierbegrensningsregler -Kredittilsynets høringsuttalelse -støtter hovedtrekkene i den modell for nytt regelverk som utvalget foreslår -enig med utvalget i at Norge kan vurdere å videreføre dagens system for eierskapskontroll -reiser spørsmål om ikke kontrollbehovet vil være tilfredsstilt med godkjennelse ved passering kun av terskelverdiene 10, 25 (evt 20 og 30), samt 67 prosent –mener departementet bør vurdere å la tilsynsmyndig- heten ha vedtakskompetansen i første hånd

Særskilt sikre obligasjoner •Banklovkommisjonens innstilling nr. 6 foreslår at kredittforetak kan utstede obligasjoner sikret med pant i låneportefølje •Kredittilsynet har i brev til Departementet av foreslått endringer i tilstøtende regelverk –verdipapirhandelloven, forsikringsselskapenes kapitalforvaltning, store engasjementer, kapitaldekning •Forslag om 10 prosent kapitaldekningsvekting i plasserende finansinstitusjon, under visse vilkår •Lovforslag trolig til Stortinget før sommeren

Verdipapirisering •Forslag i Banklovkommisjonens innstilling nr. 6 om åpning for verdipapirisering •Kredittilsynet har foreslått kapitaldekningsmessig behandling i brev til Departementet av –Redusert kapitaldekning fordrer at juridisk ansvar for overdragende institusjon har opphørt –Forslag om 50 prosent risikovekting, under visse vilkår, hos plasserende finansinstitusjon av obligasjoner utstedt av SPV

Nye kapitaldekningsregler •Forslaget bygger på tre pilarer –pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital –pilar 2: Aktivt tilsyn med risiko og kapitalbehov –pilar 3: Markedsdisiplin •I pilar 1 kan beregning av minstekrav for kredittrisiko baseres på –standardmetode, som avviker lite fra dagens system –eller egne kredittklassifiserings-systemer •intern rating - grunnleggende metode •intern rating - avansert metode

forts. Nye kapitaldekningsregler •I større grad enn i dag åpnes for bruk av risikoreduserende teknikker i kapitaldeknings- messig sammenheng •Det innføres kapitalkrav for operasjonell risiko, med valg hva angår beregningsmetode •Baselkomiteen har utsatt 3. høring til vår 2003 •Baselkomiteen legger opp til at revidert ”Accord” vedtas høst 2003, med ikrafttredelse utgang 2006 •EU-kommisjon legger til grunn samme tidsplan

Finansiell stabilitet •Ti år siden bankkrisen i de nordiske land •Situasjonen i dag er rimelig god for norske banker –konkurransen høy, men inntjeningen god –kapitaldekningen i bankene er høyere enn ved inngangen til bankkrisen, men avsetningene er svært lave •Forsikringsselskapenes resultater er følsomme for svingningene i verdipapirmarkedene, men smittevirkninger til bank begrenset

forts. Finansiell stabilitet •Rentenetto og rentemarginer faller (jfr. figur 1 vist tidligere), men mindre i de største bankene •De største bankene har i større grad enn de øvrige redusert sin utlånsvekst og bedret sin kjerne- kapitaldekning (se figur 2) •De mindre bankene har, gjennom sterk vekst over lengre tid, redusert sine buffere for påkjenninger, samtidig som avsetningene inneholder små buffere mot dårligere tider

Figur 2: Kjernekapital (1999:1 og 2002:1 ) og utlånsvekst (1996:1-1999:1 og 1999:1-2002:1)

forts. Finansiell stabilitet •Norske banker har bedret sin kostnadseffektivitet •Andre inntekter øker i betydning for bankene •Utlånstapene har økt for bankene, men mislighold og tap er fortsatt på lave nivåer (se figur 3) –husholdningenes økonomiske stilling samlet sett er god, husholdningene har imidlertid lånt svært friskt over lengre tid, både til boliger og forbruk –situasjonen i enkelte næringer og regioner er utsatt •Lønnsomheten i norske banker er god (se figur 4)

Figur 3: Tap i prosent av brutto utlån

Figur 4: Bankenes resultater (i prosent av GFK)

forts. Finansiell stabilitet •De mindre bankene har i mindre grad enn de største styrket sin stilling –sterk langvarig vekst legger grunnlag for økt risiko –svekket soliditet reduserer mulighetene for fortsatt selvstendighet –de mindre bankene er trolig i større grad utsatt for operasjonell risiko •Situasjonen for bankene er stabil og samlet sett har norske banker styrket sin stilling

Figur •Figur 1: Rentenetto banker 1996:1-2002:1 for de 3 største bankene og for øvrige banker •Figur 2: Kjernekapital (2002:1 og 1999:1) og utlånsvekst (1999:1-2002:1 og 1996:1-1999:1) for de 3 største bankene, de 4 nest største sparebankene og de øvrige sparebankene •Figur 3: Utlånstap (i forhold til utlån) for de 3 største bankene og de øvrige bankene; og 2002:1 •Figur 4: Resultat (i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital) for 3 største bankene og øvrige banker; og 2002:1

Markedsandeler for blandede finanskonsern i ulike bransjer pr