Alternativer til FN-sporet - et regimekompleks? En forskningsagenda Steffen Kallbekken.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Trygg økonomisk styring. Bilder: VG/Na24 Krevende tider i våre naboland - Over 25 millioner mennesker i Europa er uten jobb.
Advertisements

Fremtidens fjernvarme i Norge
Klimabegrep I markedsføringen Klimabegrep I markedsføringen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Forbrukerombudet Oslo,
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Trebåt for alle.
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
MarinePack - FOU- program for sjømatemballering Krav og reguleringer knyttet til emballering av sjømat i Europa Lars von Krogh, Synnøve Rubach Ole Jørgen.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Klima og fallskjermhopping
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Energikrav i teori og praksis
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
Utforming av EUs energi- og klimapolitikk for 2030 Stabilitet/endring fra 2020-pakken Per Ove Eikeland Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt CICEP/CREE.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Miljøpraksis i industrielle nettverk Hege M. Knutsen Sgo 2300.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
Næringsliv for utvikling Modeller for samarbeid Næringslivets Bistandskonferanse 12. februar 2008 Adm.dir. Finn Bergesen jr., NHO.
Varmepumpe.
Hvordan redusere CO2 utslipp?
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
EUs kvotehandelsystem - kan det kutte utslippene Ved Anders Haug Larsen Klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.
Prognosesenteret November 2012
Energiforum 19. juni 2009 Biogass og biorest som klimatiltak.
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Forberedet kommentar: Regulering av utslipp fra skipsfart.
EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007.
Hvem er klimanøytral? Steffen Kallbekken. 2 Vinkling Er du klimanøytral hvis du har beregnet utslippene og kjøpt nok kvoter? Mange valgmuligheter Trenger.
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Norwegian Ministry of Fisheries Verdier fra havet - Norges framtid Havbrukspolitisk redegjørelse Stor oppfølgingsinnsats ”Verdensmester i rammebetingelser”
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg ”Norsk velferd på ny måte
Fridtjof Nansens Institutt Den grønne utviklingsmekanismen og forskningsutfordringer Kristian Tangen.
NORGE OG ESA Finansnæringens perspektiv Norsk forening for europarett 24. november 2014 Idar Kreutzer, adm.dir i Finans Norge.
På de høyeste bredde-gadene
Velkommen til klimatoppmøte!
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Kapittel 14. Fattigdom og utvikling Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Kommunesektorens rolle i COP15-prosessen Østlandssamarbeidet, Sanner Hotell, Granavollen, 8. oktober 2009 Ole Jørgen Grann, senior rådgiver KS.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Går digitaliseringen av offentlig sektor raskt nok? - fordeler ved å ligge langt framme i utviklingen av en moderne og brukervennlig offentlig sektor Paul.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Polarisering og ‘Fart Tax’: Kvotehandel i Australia og New Zealand
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Undervisningsopplegg Perspektivmeldingen 2013
Kina den nye klimakjempen?
Hurtigbåten Miljøsvin, eller mulighetenes transportmiddel
LAVUTSLIPP2030 Jordbruk og klima
Kvotehandel overalt? Kasakhstan melder seg på
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
Bildeling som klimatiltak
Internasjonal kontekst og sub-nasjonale initiativ
Industriens prosessforbedringer til nå – hvordan går vi videre
Fokus på klima og miljø i transportsektoren
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon
KLIMA.
Analyse av konkurranseutsattemarkeder
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

Alternativer til FN-sporet - et regimekompleks? En forskningsagenda Steffen Kallbekken

Bakgrunn • UNFCCC gir utilstrekkelige utslippskutt fram mot 2020 (og etter 2020?) • Alternative/supplerende avtaler eksisterer • Hvordan forholder vi oss til situasjonen? • Ingen ferdige svar… • …kanskje noen gode forskningsspørsmål

Klimaregimet i dag • GlobaltUNFCCC • RegionaltEU • BilateraltNorge-Indonesia • SektorbasertShipping (IMO) • SaksbasertKvotehandel Norge-EU • Teknologibasert Carbon Sequestration Leadership Forum • Ikke-statligCarbon disclosure project • Ikke-klimaMontreal, Göteborg, WTO

Et «regimekompleks»? • Ikke en global avtale, men et lappeteppe av avtaler • Organisk vekst • Ikke koordinert

Et dyrt regimekompleks • Ikke harmonisert pris på utslipp • Ikke forutsigbare rammebetingelser • Ineffektivitet (kvotehandel og subsidier) • Høye transaksjonskostnader (multinasjonale) = små og dyre kutt? Finnes det bedre løsninger?

Et koordinert regimekompleks? • Muligheter for bedre koordinering av UNFCCC og andre avtaler? • Et viktig og for lite utforsket spørsmål • Case: harmonisering av karbonpriser

Linking av kvotehandelsmarkeder • Linking av kvotehandelsmarkeder: - EU og Norge - Australia - New Zealand - USA (RGGI og WCI) - Kina?

Linking av kvotehandelsmarkeder • Ambisiøst: gjensidig godkjenning av kvoter (enveis eller toveis) • Utfordringer: pristak, prisgulv, offsets, gasser (GWP), håndheving • Enklere: indirekte kobling gjennom felles offsets • UNFCCC kan bidra ved å sikre offset-mekanismer, tilrettelegge linking (også med non-parties?)

Et forslag til indirekte kobling • UNFCCC skal framforhandle ny markedsmekanisme • Antatt å være en offset-mekanisme • Kan bli en «price coordination device» • Hvordan bør mekanismen utformes for å gi maksimalt potensial for prisharmonisering av ulike (eksisterende) systemer? • Prosjektbasert, sektor-kreditering, sektorhandel? • Åpen for både kvotepliktig industri og myndigheter (velferdsgevinst)

Avgifter og kvotehandel koblet • Kan kjøpe kvote i stedet for å betale avgift • Avgiftsbetaling utover plikt gir kreditt (kvoter) • Gir harmonisering av pris • Kobling uten restriksjoner trolig ikke mulig • Kan begrense antall kvoter som kan kjøpes • Realistisk? Hybrider finnes: pristak og prisgulv i Australias system, bøter i EU

Konklusjoner • Et regimekompleks vokser fram • Er i dag dårlig koordinert og lite effektivt • Bør utforske potensialet for koordinering • Prisharmonisering som case – flere veier til Rom • Dårligere utforsket (?) for andre virkemidler enn prising av utslipp