© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsregulering.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
Pengekrav Krav Kreditor Debitor.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Bioteknologinemda
Deltakerloven – arv og generasjonsskifte Aalesunds Rederiforening 26. august 2011 Vidar Landmark, Fiskeri- og kystdepartementet.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Pengekrav som formuesgode.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Dag Wiese Schartum, AFIN
Kurs i forvaltningsrett
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
IT-kontrakter Mislighold.
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet IT-kontrakter Innledning.
Ny konkurranselov og tilsynets strategi overfor dagligvare- og finansmarkedet SIFO, forskergruppa 17. September 2004 Avdelingsdirektør Lasse Ekeberg.
Presentasjon av Nordisk Kulturfond. ”Det er vanskeligere å søke bidrag fra Nordisk Kulturfond enn å selge sin egen blodplasma.”
TEKNISKE SPESIFIKASJONER For innlevering av 16:9 digitale videobånd med TV-reklameinnslag 1. Innleveringsfrist Alle reklamefilmer skal leveres 4 (fire)
TEKNISKE SPESIFIKASJONER For innlevering av digitale videobånd med TV-reklameinnslag 1. Innleveringsfrist Alle reklamefilmer skal leveres 4 (fire) dager.
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Regler om offentlighet og åpenhet
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -HVA INNEBÆRER.
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet IT-kontrakter Levering.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
Gjennomgang av gruppearbeid til bolk A - DRI Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Forskriften har regler om
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Lovrevisjonen – Idrettstinget 2015
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
3 Marius Stub.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -DATABASER - Thomas Rieber-Mohn.
Ny lov om beskyttelse av barn Presentasjon av lovens hovedinnhold.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ulike former for ytring.
Arbeidstidsordninger Fagforbundets politikk 24.februar 2015 Jorunn Iversen Bente Stokker Knutsen.
Agenda Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Litt om fokusering rundt: Litt om fokusering rundt:
Udir Lokalt gitt muntlig eksamen Sist endret: Endret 20. mars 2014 Vi har presisert en formulering to steder i rundskrivet. Tidligere sto det at.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsregulering.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Allmennoffentlighet Av Marius Stub. 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. – En part kan.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Korrupsjon og habilitet
Kringkastingsregulering
3 Marius Stub.
BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse
5 Marius Stub.
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Forskrift om Internkontroll
Teknisk beskyttelse.
Oppgavegjennomgang – UiO Vår 2018
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Driveplikt etter jordloven § 8 - Leie av jord
3 Marius Stub.
Utskrift av presentasjonen:

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsregulering

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-8. Viktige begivenheter • En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn. • Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn. • Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd. • Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-8. Viktige begivenheter • En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO REKLAME

reklameblemme/ ?utm_medium=twitter&utm_source=twitterfeed

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner •Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn som har til formål å fremme kringkasterens egen virksomhet. •Med skjult reklame menes muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet, dersom presentasjonen skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende godtgjøring. Med sponsing menes direkte eller indirekte tilskudd til produksjon eller sending av ett eller flere kringkastingsprogram, gitt av fysisk eller juridisk person som selv ikke er engasjert i produksjon eller kringkasting av slike program.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner •Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn som har til formål å fremme kringkasterens egen virksomhet.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner •Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn som har til formål å fremme kringkasterens egen virksomhet.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold • Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av kringkasterens daglige sendetid. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for sending av tekstplakater i lokalfjernsyn. • Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn. • Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn. • Kongen kan gi nærmere regler om utsending av, innholdet i, omfanget av og tilsynet med reklamesendinger. • Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål. • Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av meldinger og innslag etter femte ledd, samt om forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag av andre program.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold • Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av kringkasterens daglige sendetid. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for sending av tekstplakater i lokalfjernsyn. • Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsforskriften § 3-1 •§ 3-1.Varighet •Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av den daglige sendetid. Reklameinnslag skal samlet ikke utgjøre mer enn 20 prosent per klokketime. Reklameinnslag i form av telekjøp eller lignende direkte tilbud til seerne om salg, kjøp eller leie av produkter eller tjenesteytelser kan likevel samlet ikke overstige en time av den daglige sendetid. Ingen reklameinnslag kan sendes utenfor reklameblokkene med unntak av sendinger som omfattes av forskriften § 3-7 femte ledd, andre punktum.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsforskriften § 3-1 •§ 3-1.Varighet •Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av den daglige sendetid. Reklameinnslag skal samlet ikke utgjøre mer enn 20 prosent per klokketime. Reklameinnslag i form av telekjøp eller lignende direkte tilbud til seerne om salg, kjøp eller leie av produkter eller tjenesteytelser kan likevel samlet ikke overstige en time av den daglige sendetid. Ingen reklameinnslag kan sendes utenfor reklameblokkene med unntak av sendinger som omfattes av forskriften § 3-7 femte ledd, andre punktum.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO •”Kanalen får nemlig lov til å sende 12 minutter reklame hver time, og det er de selv som bestemmer når reklamen skal komme. Det åpner for reklamepauser også under øvelsene. –20% av 60 minutter = 12 minutter •SV og ungdomspartiet SU mener det er en dårlig idé. De mener det fortsatt skal være lov å sende reklame før og etter øvelsene, men de vil at regjeringen skal forby reklame mens øvelsene pågår i store mesterskap.”

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold •Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-2. Særregler om reklame i fjernsyn • Reklameinnslagene i fjernsyn skal hovedsakelig sendes i blokker mellom programmene, og skal klart atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved et særskilt lyd- og bildesignal. • Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av reklameinnslag.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-7.Plassering av reklameinnslag i fjernsyn •Overføringer av gudstjenester kan ikke avbrytes av reklameinnslag. •Dersom program kan avbrytes med reklame etter denne bestemmelsen skal avbruddet plasseres slik at programmets verdi og integritet ikke forringes. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på naturlige opphold i programmet og programmets varighet og art.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO •Spillefilm eller film laget for fjernsyn, fiksjonsbaserte serier og programmer samt nyhetsprogram kan avbrytes av reklameinnslag én gang for hver programsatte periode på minst 45 minutter. Fiksjonsbaserte serier og programmer med kortere varighet enn 45 minutter kan avbrytes én gang av reklame dersom avbruddet ikke varer mer enn 60 sekunder. Dersom det skjer avbrudd med reklameinnslag i program etter bestemmelsene i dette ledd, kan programmet ikke i tillegg avbrytes med programtrailere eller andre meldinger fra kringkasteren.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO •I teater- og konsertoverføringer kan det kun sendes reklameinnslag i naturlige pauser i selve arrangementet. I andre programmer som består av flere fullendte deler eller hvor det forekommer naturlige pauser, kan det sendes reklameinnslag mellom de fullendte delene eller i de naturlige pausene i selve arrangementet eller begivenheten, forutsatt at den enkelte del av programmet varer i minst 20 minutter.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO •I sendinger fra lagidretter med pauser fastlagt i idrettens regelverk kan reklame kun sendes i spillets pauser. I sendinger fra øvrige idretter kan kringkasteren selv fastsette tidspunktet for reklameavbruddene. •Andre programmer kan avbrytes av reklameinnslag dersom programmet varer i 45 minutter eller mer, og den enkelte del av programmet varer i minst 20 minutter. •Medietilsynet avgjør tvilstilfelle etter denne paragraf.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner • Med sponsing menes direkte eller indirekte tilskudd til produksjon eller sending av ett eller flere kringkastingsprogram, gitt av fysisk eller juridisk person som selv ikke er engasjert i produksjon eller kringkasting av slike program.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing • Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke eller logo. • Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at kringkasterens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut. • Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkt eller tjenester, jf. likevel § 3-5. • Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses. • Kringkastingsprogrammer kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram. • Kongen gir i forskrift nærmere regler om sponsing av kringkastingsprogrammer, herunder regler om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing • Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke eller logo. • Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at kringkasterens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing •Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkt eller tjenester, jf. likevel § 3-5.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing •Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing •Kringkastingsprogrammer kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram.