JUS100 Dag

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program • Gjennomgang av praktiske oppgaver •Oppgave 7 • Grunnlovens vern om privat eiendomsrett

Praktisk oppgave 7a og 7b

Askøydommen – Rt s m 7 m

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Overflateeierens rett til undergrunnen • Askøydommen – Rt s Konkret vurdering av eiendommen -Påregnelige utnyttelsesmuligheter -Rimelig framtid -Normaleier • Underrettsdommer -RG 1965 s.228 (Hansa) – Ingen rett på 26 m -RG 1974 s. 338 (Stavanger) – antyder ca 10 m

Stavangerdommen - RG 1974 s. 338 ABC DE A tilkjennes erstatning for verdiforringelse

Tellnesdommen – Rt s. 251 A B

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grunnvann: Rettstilstanden før •Tellnesdommen – Rt s Retten oppstår ved tilegnelsen -Nabo kan skråbore og pumpe

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgave 7a og 7b • Ting å legge merke til: -Noen rettsspørsmål må løses uten lovtekst -Høyesteretts dommer teller mye mer enn andre -Man må sjekke nøye om det har kommet nye dommer eller nye lover som har gjort dommen uaktuell -Jo flere ting som er likt i dommen og den aktuelle saken, jo mer brukbar er dommen •Rettslig likhet og faktalikhet

Praktisk oppgave 7c Based on a true story

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgave 7c • Hensikt •Se hvordan en ny lov endrer bruken av eldre rettskilder •Øving i bruk av forarbeider •Se muligheten for at forarbeidene kan være lite gjennomtenkt •Øving i bruk av faglige begreper i tolkningsprosessen •Se et tilfelle der reelle hensyn kan få betydning for tolkningen • Hovedspørsmål i oppgaven •Foreligger det en sameierett? •Hvordan regnes andelene ut innenfor sameiet?

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvem eier hva? -Vannressursloven § 44 (1) første punktum: •”Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold.” -Hva? •Definert i § 2 (5) ”vann i den mettede sonen i grunnen” •Vann i løsmasser og fjell •Bundet markvann ikke inkludert -Hvor? •§ 44 (1) ”i eller under” eierens grunn •Hvor går grensen mellom ”i” og ”under”?

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettstilstanden før •Ikke lovregulert •Tellnesdommen – Rt s Retten oppstår ved tilegnelsen -Nabo kan skråbore og pumpe

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettstilstanden etter • Tellnesdommen mister sin betydning • Vannressursloven §44 (1) splitter retten under ca 15 m •Grunnen kan fortsatt okkuperes •Vannet ”tilhører” eieren – eksklusivt •Vannuttak krever avtale / ekspropriasjon • Konsekvenser •Nabo kan skråbore, men ikke pumpe •Hva med tunnelanlegg?

Steinar Taubøll - JUS100 UMB De nye sameiereglene • § 44 (1) andre punktum: •”Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.” -En nyskapning i loven -Reglene regulerer også partsforholdene •Et aktuelt eksempel: Osa vanneksport AS

Osa-prosjektet Osa

Osa-prosjektet

Partsforhold

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hva er sameietingen? • § 44 (2) ”en grunnvannsforekomst” -Forarbeidene gir liten veiledning -Må kunne avgrenses i terrenget -Mulige avgrensningskriterier: •Hydrologisk begrep •Norsk standard for kartlegging (SOSI) •Definisjon i EUs vanndirektiv •Økonomisk lønnsomt å drive •Influensområde ved uttaksbrønn

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Sameielovens aktuelle funksjoner • Bruk og utnytting etter partsforhold • Utgifts- og inntektsdeling etter partsforhold • Flertallsvedtak -Sameieloven § 7 (1): ”den eller dei som har meir enn halvparten i sameiga”

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet • § 44 (1) andre punktum: -”svarer til hver eiendoms areal på overflaten” • Tolkningstvil -På overflaten av grunnvannsforekomsten? (=Osa) -Totalareal for teig eller bruksnummer? -Kan forarbeidene løse tvilen?

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Ot.prp nr. 39 ( ): • -Utgangspunkt: Det som er ”en eiendom ut fra registrering etter delingsloven” -Bruksnumre som sammen utgjør en driftsenhet blir å regne som én eiendom i §44 -”Selv om grunnvannsforekomsten bare ligger under en av registerenhetene i et slikt tilfelle, må partsforholdet mellom sameierne til grunnvannet beregnes ut fra hele driftsenhetens overflateareal.”

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Foreløpig tolkningsresultat: •Eiendommen blir sameiepart ved å ha noe areal over grunnvannsforekomsten. •Hele det registrerte areal for bruksnummer eller driftsenhet skal telle ved fastsettelse av partsforholdet. • Proposisjonens begrunnelse: •Ett ord: ”forenklingshensyn” • Hvilke praktiske konsekvenser?

Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sin teig = 27 da. 5% av forekomsten er under denne.

Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sitt totalareal = 4118 da. 3/9 inngår i driftsenheten. Sum = 4184 da.

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Konsekvenser: -De største eiendommene blir dominerende sameieparter i de grunnvannsforekomster som delvis ligger under deres grunn – uavhengig av fysisk andel -Lovgiveren har etablert grunnlag for en skjev fordeling av verdier mellom private rettssubjekter

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Flere konsekvenser: -”Osa-modellen” følger ikke lovens system -Lovregel egnet til å favorisere enkelte grupper av tiltakshavere -Ekspropriasjonserstatning fordeles etter partsforholdet (eksempel: kommunal vannforsyning)

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kan regelen om partsforhold tolkes på en annen måte? • Rettskildemessig utfordring: 0 Litt uklar ordlyd i lovteksten åpner for andre kilder  Uttalelsene i forarbeidene tilsier en utvidende tolkning av begrepet ”areal”, men hvor gjennomtenkt er det?  Formålet med regelen er forenkling – ikke ressursfordeling  En ressursfordelingshensikt burde kommet klarere til uttrykk. Lovens hovedformål er å ” sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning”  Hensyn til konkret rimelighet

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Forsøk på en konklusjon • Bare eiendommenes areal på overflaten av grunnvannsforekomsten er bestemmende for partsforholdet • Hvor sikker er denne konklusjonen? •Ganske usikker •Bør prøves for retten • Får det betydning at lovens regel er deklaratorisk? •Avtalefrihet, men loven påvirker forhandlingsposisjonene

Grunnlovens vern om privat eiendomsrett - § 105

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grunnlovens vern om privat eiendomsrett • Et eksempel på forholdet mellom lov og grunnlov • Hva slags regel er grl. § 105 ? -Ikke et forbud mot ekspropriasjon •”Fordrer Statens Tarv” – forutsatt mulig å ta ting fra private -Ikke en hjemmel for ekspropriasjon •Lov av 23. okt 1959 nr. 3 -Et krav om erstatning og dens størrelse •”Fuld Erstatning”

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Historisk bakgrunn • Enevoldstiden før 1814 • Borgernes rettigheter i fokus •Revolusjonene i Frankrike og USA •Frihet, likhet, brorskap (og retten til å eie noe selv) •Vern mot kongens påfunn • § 105 skulle sikre rettferdighet •Samfunnsbehov betales av felleskassa •Unngå tilfeldige ofre i samfunnets utvikling

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Mulige bivirkninger • Full erstatning kan opprettholde ulikhet •Fryser fordelingen av verdier 17. mai 1814 •Hvordan oppnå målet om likhet •Umulig å ta noe fra de rike (bortsett fra skatt) •§ 105 – sosialistenes hatobjekt i 1930-årene • Full erstatning kan hemme samfunnsutvikling •Det offentlige har ikke råd til å skaffe eiendommer til fellesskapet •For dyrt å opprette naturvernområder

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Erstatningsnivået for eiendommer • Hva er egentlig ”Fuld” erstatning? •Markedsverdi i fri handel? •Bruksverdi? •Gjenkjøpsverdi for tilsvarende eiendom? -Skal det gjøres fradrag i erstatningen? •Arealverdi midt i skogen eller verdien etter at området ble boligfelt? •Har statens bygging i området hevet eller senket tomteverdien? • Lov av 6. april 1984 nr. 15 om ekspropriasjonserstatning •Dekker de fleste typer erstatning for fast eiendom •Den gamle loven ble testet mot § 105 i Kløftadommen

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Hva gis det erstatning for? • Erstatning må gis til den som må ”afgive” sin eiendom. -Begrenset handlefrihet er ikke avgivelse -Hvor store rådighetsbegrensninger må private tåle? -Ingen kan gjøre helt som de vil på egen eiendom – Stortingets lover gjelder på begge sider av gjerdet -Hvor stor verdi tapes ved rådighetsbegrensning?

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Erstatning for rådighetsbegrensninger • Eks: Lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern - § 5: Landskapsvernområde •Det lages en forskrift for området •Restriksjoner pålegges både grunneiere og andre •Rammer mest grunneierne •Erstatning etter § 20b vs. naturreservat etter § 20,2 •§ 20b: ”alminnelige rettsgrunnsetninger” •Grl. § 105 kan ikke brukes direkte, men analogisk •Ulovfestet rett i lys av grunnloven •Strandlovdommen •Hydaldommen

Sandefjord

Hemsedal

Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 97: Forbudet mot tilbakevirkende lover • Tilbakevirkende kraft – hva er det? -Mest aktuelt på strafferettens område -Man har ingen garanti mot lovendringer -Samfunnsbehovene skifter med tiden -Skadelig virksomhet kan bli forbudt -Kan § 97 misbrukes av private? -Ansvar for gamle miljøsynder? -Eks: Skrapsamlingsdommen (Rt s. 1279)