Det nye bioenergibildet VITENPARKEN

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
BIOMASSETILGJENGELIGHET
Advertisements

Mottak og sosial integrering av internasjonale studenter: erfaringer fra UMB
1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass09 Ørlandet mai 2009 Samordnet satsing på biogassforskning i Norge.
U NIVERSITETET FOR MILJØ - OG BIOVITENSKAP D ET LEVENDE UNIVERSITET I Å S.
s. 1 Erfaringer og visjoner for FoU- arbeidet i Nordland Fylkesråd for utdanning Unni Gifstad Alta 27. Februar 2011 Foto: Nordland Reiseliv.
Gjennombrudd i biogass- og bioraffineriforskningen
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Strategiske partnerskap med institusjoner i sør – Erfaringer og utfordringer Marit Egner, Forskningsadministrativ avdeling.
1 NTNU og UiO – kommersielle universiteter? Norsk Biotekforum seminar 11.februar 2009 Kathrine Skretting Dekan HF fakultetet, NTNU NTNU og UiO – kommersielle.
Fremtidens matproduksjon
Strategiplan 2010 – 2020 Ole Petter Ottersen Rektor, Universitetet i Oslo
U NIVERSITETET FOR MILJØ - OG BIOVITENSKAP D ET LEVENDE UNIVERSITET I Å S.
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Kan skogen redde verden
INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING Hva kan UMB lære av saken om uredelighet i forskning?
Handelshøgskolen ved UMB Lars Mørk. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen ved UMB 2 Velkommen til Universitetet for miljø.
Institutt for naturforvaltning (INA)
STRATEGISKE UTFORDRINGER - SETT FRA UMB FELLES STYRESEMINAR 4. SEPTEMBER 2008 KNUT HOVE REKTOR.
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
Ytre miljø ved UMB - noen stikkord Heikki Fjelldal For nyansattes dag.
Mulighetene ved et styrket biovitenskapelig miljø på Ås Arvid Hallén Forskningsrådet.
Handelshøgskolen ved UMB Presentasjon av studietilbudet for UMB-ambassadører
INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA) STRATEGISK FAGPLAN Visjon: INA skal være et sterkt utdannings-
DET LEVENDE UNIVERSITET
NY FORSKNINGSMELDING – NY GIV FOR NÆRINGSLIVETS FOU? Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Kjære forskere! Dere er invitert til øya Engia i forbindelse med prosjektet IEA – Energi for framtida. Som dere kanskje skjønner har dere en viktig jobb.
Universitetsturne 2013 i Nordland
Langsiktig karbonbalanse i norsk skog
Oppdrag nord - hvordan skal vi lykkes?
Biogass11, Ørlandet, 9. mars 2011 Oppsummering og konklusjon Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Betydningen av entreprenørskap i skoleverket
Strategidokument NMBU - prosess
Ung i verden Verden er stor, men mindre enn noensinne. Hvordan påvirker det deg? Ung i Verden Verden er stor, men mindre enn noensinne. Hvordan påvirker.
Biogasskonferanse for Østfold. Sarpsborg, 23. mai 2013 Hvordan styrke Biogass-satsingen i Østfold Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Vann, vind, sol og bio: Alt for Norge
NTNU Innovation Village
Kompetansesituasjonen i Rogaland innen bioenergi per 2020
Planteceller og planter
Johanne Molnes Harkjerr
Landbruksutdanning er framtida
Teknologi og samfunn, IFIM Vil SMBer ha kompetanse fra institutter, høgskoler og universiteter? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM Foredrag.
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
AKVA 2013Dato: vitenparken.no Vitenparken Campus Ås To historier og en spådom Per Olav Skjervold.
Side 1 Fra Nord-Trøndelagsforskning til Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
Fra cellulose til etanol (2. generasjons bioetanol)
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Ragnhild Solheim – Forskningsdirektør 24. februar 2015
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Nasjonal satsing på TRE – ”Fellessatsing TRE” Tre i bygg Gardermoen
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
1 Statsråd Erna Solberg, Viten og verdi, Oslo Utfordringer til Oslo-regionen.
Strategier og planer for å tilrettelegge for FoU- og utdanningstilbud i samsvar med behov i arbeids- og samfunnsliv Edel Storelvmo Viserektor, UiT Norges.
1 Innovasjon og nyskaping Sept Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Fleksibel opplæring: et utprøvingsprosjekt
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Skog og klima Johan C. Løken
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Befolkning.
Fotosyntese Ny sang!.
Fakultetet for Miljøvitenskap & Naturforvaltning
Utskrift av presentasjonen:

Det nye bioenergibildet VITENPARKEN 10.10.2013 Hans Fredrik Hoen, Arne Bardalen og Harald Lossius

Vegviser Hvorfor Bioenergi på campus ÅS? Hvordan ønsker vi å jobbe? k-Ås DET LEVENDE UNIVERSITET

Verdens befolkningsutvikling 6CO2 + 12H2O → C6H12O6 + 6O2 + 6H2O Verdens befolkningsutvikling 1804: 1 milliard innbyggere 1927: 2 milliarder 1961: 3 milliarder 1974: 4 milliarder 1987: 5 milliarder 1999: 6 milliarder 2012: 7 milliarder 2025: 8 milliarder 2050: 9 milliarder 2100: 10 milliarder DET LEVENDE UNIVERSITET

6CO2 + 12H2O → C6H12O6 + 6O2 + 6H2O Fotosyntese : grønne planters syntese av organiske forbindelser fra karbondioksid og vann, med lys som energikilde. En del av strålingsenergien som planten absorberer, omdannes til kjemisk energi, som igjen benyttes ved assimilasjon av karbondioksid til organiske forbindelser. Hvis karbohydrater (sukker, stivelse) er de eneste produktene ved fotosyntesen, kan prosessen karakteriseres slik det er vist over (Kilde: Store norske leksikon, artikkelforfatter Endre Berner jr.) DET LEVENDE UNIVERSITET

MODIS Tree Cover data displaying the forests of North America and Eurasia. Percent tree cover increases as colors become darker. - See more at: http://www.whrc.org/ecosystem/highlatitude/#sthash.D5DKeOYU.dpuf Skogøkosystemet og potensialet for å binde klimagasser REDD+ (UN REDD) Om lag 30% av karbonet i terrestriske system finnes i det boreale skogøkosystemet inklusive karbonet i skogsjorda. Fra Woods hole: The boreal region covers just under 15% of the global land surface, but contains over 30% of all carbon contained in the terrestrial biome. This is largely due to the disproportionate amount of carbon held in boreal soils compared to other forest biomes. In general, the amount of carbon stored in forest soils is controlled by the rate of supply and release of carbon. Carbon is supplied to the soil through litterfall, fallen woody debris, and root mortality. This detritus is subsequently decomposed through various microbial pathways and the carbon is released to the atmosphere. - See more at: http://www.whrc.org/ecosystem/highlatitude/#sthash.D5DKeOYU.dpuf Kartet: 1 000 ha Avskoging Dyp-rød > 500 ha/yr, rød <250 – 500>, rosa < 50 – 250> Hvit < 50 Påskoging Lys grønn <50, 250>, Grønn <250, 500>, Mørk grønn > 500 Estimates made for FRA 2010 show that the world’s forests store 289 gigatonnes (Gt) of carbon in their biomass alone. While sustainable management, planting and rehabilitation of forests can conserve or increase forest carbon stocks, deforestation, degradation and poor forest management reduce them. For the world as a whole, carbon stocks in forest biomass decreased by an estimated 0.5 Gt annually during the period 2005–2010, mainly because of a reduction in the global forest area (Figure 6). Figur: FAO FRA 2010

Endret klima – hva kan det bety for skogøkosystemene Storm 1969 Om lag 50 Mm3 (42,2 i Sverige, 2,4 i Norge) Stormer 1972 og 1973 25-30 Mm3 Storm England of Frankrike 1987 Om lag 10 Mm3 Daria m.fl. 1990 135-140 Mm3 i Europa Lothar 26.12.1999 og Martin 27.12.1999 200 Mm3 i Europa Gudrun 08.01.2005 75 Mm3 i Sverige, 5 Mm3 Baltikum, 2 Mm3 Danmark Per og Kyrill 2007 12 Mm3 i Sverige 50 Mm3 totalt i Europa Klaus 2009 43 Mm3 hovedsakelig i Frankrike 2011 Dagmar Volume of damage (EU countries) Schelhaas et al. 2003

Byholma, en nedlagt militær flystripe, blei brukt som lagringsplass for 1 mill. M3 tømmer ved opprydningen etter vindfellingen fra Gudrun (2500*60*7m) Gudrun was a powerful storm which hit Denmark and Sweden on 8 January 2005. The name Erwin was chosen by the Free University of Berlin, while the storm was named Gudrun by the Norwegian Meteorological Institute and was the name used in Sweden. Sustained wind speeds of 126 km/h with wind gusts of 165 km/h were measured in Hanstholm, Denmark - the same strength as a Category 1 hurricane. At least 22 people died in the storm.[citation needed] The storm caused significant financial damage in Sweden, where the forest industry suffered greatly from damaged trees, as more than 75,000,000 cubic metres of trees were blown down in southern Sweden. This resulted in Sweden at the time having the world's largest storage of lumber. About 341,000 homes lost power in Sweden and several thousand of these were without power for many days and even weeks in some cases, as about 10,000 homes were still without power after three weeks. The death toll in Sweden was eighteen victims, making it one of the biggest environmental disasters in Swedish history, while four were killed in Denmark

Skogressursen i Norge Landskogtakseringen – verdens første nasjonale overvåkingsprogram for skogressursen Toppskuddet –naturens egen rentedannelse Frøet eller treet - Hva kommer først? Foryngelseshogst Arbeidet med Landsskogtakseringen starta i 1917, Norge var første land i verden som kom i gang med nasjonal kartlegging av skogressursene. Det skjedde bl.a. på bakgrunn av professor Agnar Barth (NLH-rektor 1928-1933) som i 1916 hadde publisert artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen» (Den grønne løgn) i Tidsskrift for skogbrug Feltleder Knut Ole Viken fra Skog og landskap måler høyden på et tre på en av Landsskogtakseringens flater. Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap Stående volum, 1000 m3 uten bark

DET LEVENDE UNIVERSITET Bygninger i tre lagrer organisk karbon lenge Krematoriet bør være siste stoppested, også for biomassen Foto: Ruth Lothe, UMB Foto: Håkon Sparre, UMB

INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS DET LEVENDE UNIVERSITET

INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS PARTNERSKAP FOR ÅPEN INNOVASJON FoU-samarbeid Næringsliv Ny kunnskap Nye personer Ny kompetanse Ny teknologi Nye bedrifter Universitet Institutter Samfunns- oppdrag Kultur Forskere Laboratorier Kommersialisering Entreprenørskap Forskningsinfrastruktur Utdanning Alan Hughes 2 Møteplasser 12 12 12 12

Hjelp oss til å gjøre innovasjonssenteret til en vellykket satsing! DET LEVENDE UNIVERSITET

VELKOMMEN DET LEVENDE UNIVERSITET rektor@umb.no