Forelesninger i selskapsrett, UMB vår 2013 Ved Andreas Wulff (andwu@bahr.no)

Tema Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper Repetisjon Eksamensforberedelser

Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper Prinsippet om bundet egenkapital En bærebjelke i aksjeselskapsretten EK = aktiva – passiva En viss del av egenkapital er «bundet» i selskapet Bundet i den forstand at midlene ikke kan deles ut til aksjonærene Midlene kan brukes i selskapets drift Bundet kapital er en tenkt og ikke en faktisk størrelse – selskapet kan gjerne ha NOK 100 000 i bundet egenkapital, men NOK 0 til faktisk disposisjon Den viktigste begrunnelsen for indirekte og begrenset heftelse Alt som overstiger den bundne egenkapital kalles den frie egenkapital

Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper Utdelingsbegrepet § 3-6 Utdeling fra selskapet mv. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. Utdelinger må i de fleste tilfeller følge utdelingsreglene i aksjeloven kapittel 8 Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket tap og visse andre poster Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen Det som deretter kan deles ut utgjør den frie egenkapital

Repetisjon Selskapsformer og valg av selskapsform Fravikelige rettsgrunnlag Selskapsbegrepet i selskapsloven De ulike selskapsformene Hvilke selskapsformer har vi? Inndeling Hovedtrekk Valg av selskapsform Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt.

Repetisjon Selskapsformer og valg av selskapsform De ulike selskapsformene Hvilke selskapsformer har vi? AS, ASA, ANS, DA, KS, Enkeltmannsforetak, NUF og IS Inndeling etter ansvarsform Sentrale karakteristika ved ANS og AS Ansvarsform ANS: Ubegrenset og direkte AS: Begrenset og indirekte Organisasjon ANS: Få krav AS: Omfattende krav Innskuddsplikt ANS: Ingen AS: Minimum NOK 30 000 Utdelingsbegrensninger ANS: Nesten ingen AS: Kun fri egenkapital Valg av selskapsform Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt. Hvis man ikke har valgt selskapsform, eller ikke oppfyller vilkårene for selskapsformen man har valgt hefter «deltakerne» personlig og ubegrenset, jfr. Tøttavangen-dommen

Repetisjon Eiernes ansvar for selskapsforpliktelsene To hovedformer Begrenset og indirekte ansvar Ubegrenset og direkte ansvar Hvorfor trenger vi ansvarsformene? Utslag og konsekvenser av ansvarsformene ANS AS

Repetisjon Stiftelse av aksjeselskap Aksjeloven kapittel 2 Stiftelsen består av tre trinn: Utarbeidelse av stiftelsesdokument, inkludert vedtekter Innbetaling av aksjeinnskudd Foretaksregistrering

Repetisjon Organisering ANS Selskapsmøte eneste obligatoriske organ Prinsippet om enstemmighet Hvis selskapsmøte bestemmer det (ved enstemmighet) kan bestemme at selskapet ha styre og/eller daglig leder. AS Generalforsamling, styre og daglig leder obligatoriske organer Daglig leder kan unnlates dersom aksjekapitalen er under NOK 3m Majoritetsprinsippet Flertallet bestemmer

Repetisjon Representasjon utad ANS Den enkelte deltaker Hvis selskapet har styret, representerer styret selskapet Hvis selskapet har daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse» AS Utgangspunkt: Det samlede styret Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte representasjonsrett I praksis ofte vedtektsfestet f.eks. to styremedlemmer i fellesskap daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse» Overskridelse av myndighet: Selskapet kan bli bundet dersom motparten var i aktsom god tro om overskridelsen

Eksamensforberedelser Besvarelse av teorioppgaver Les oppgaven nøye Svar på alt det spørres om Systematiser ved å sette opp en kort disposisjon før du begynner å skrive Innenfor oppgavens ramme kan det ofte lønne seg å ikke bare skrive hvordan regelen er, men også hvorfor den er slik – altså hensynene bak regelen

Eksamensforberedelser Praktikumsoppgaver Ikke spekuler i faktum Les oppgaven nøye Forslag til oppsett: Angi hva spørsmålet er (eks. Spørsmålet oppgaven reiser er om det er reklamert i tide) Angi rettsgrunnlag, de termene som er relevante for drøftelsen settes i anførselstegn (eks. Det følger av kjøpsloven at man må reklamere «innen rimelig tid» etter mangelen ble oppdaget. Kravet tapes dersom det reklameres senere) Angi rettslig problemstilling (eks. Problemstillingen blir etter dette om Petra Ås reklamerte «innen rimelig tid» når det gikk fem måneder fra hun fikk kunnskap om mangelen til hun faktisk reklamerte) Tolk det rettslige vurderingstemaet (eks. en vanlig språklig forståelse av uttrykket «innen rimelig tid» tilsier at svaret avhenger av en totalvurdering, men at det kjøperen ikke kan vente urimelig lenge før reklamasjon fremmes) Bruk tolkningsresultatet under pkt 4 på faktum. (eks. Fem måneder er i utgangspunktet svært lenge, men i dette tilfellet er grunnen til at det gikk såpass lang tid at selgeren bevisst unngikk all kontakt og byttet adresse flere ganger. Utfallet av helhetsvurderingen blir etter dette at det er reklamert «innen rimelig tid». Lovens vilkår er dermed oppfylt Konklusjon: Svar på pkt. 1 (eks. Det er reklamert i tide)