Talentutvikling i barneidrett OG BARNEKULTUR

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
IDRETTSLIG AKTIVITET BLANT ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
Advertisements

Betingelser for motorsykkelkjøring for barn
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Retningslinjer for klubben – og foreldrevettregler
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
Vurdering for læring.
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Barneidretten under press - idrettsglede vs. talentjakt?
Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett
Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter
Motivasjon.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Trenerrollen og motivasjon
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
TRENEKURS Del 1.
Motivasjonsklima Mestringsorientert – vektlegger innsats, utfordringer, personlig fremgang, alle er like mye verdt Prestasjonsorientert – vekt på sosial.
Olympiatoppens ansvarsområder
Hva er aktivitet og deltakelse?
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
Forventninger til oss som skole:
Impulsuka 2013 Kristiansand
SPINN Lærebok ● Arbeidsbok ● Elevnettsted ● Lærernettsted ● Ressursbok for læreren.
Fysisk aktivitet i institusjonen
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
NIVÅSTIGEN Gå gradene 4 Avhengig av utv.nivå, ikke alder
ROLLEN SOM TILRETTELEGGER
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Borre ungdomsskole
BEVEGELSESGLEDE.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Mandal videregående skole - vi bryr oss ”Hospitering på videregående skole” - utprøving av utdanningsprogram. Et samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
DEL 2: Praktisk treningsøkt - 2 timer
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
NY GIV Kroppsøving Byåsen vgs Ny-Giv kroppsøving, et prosjekt rettet mot elever med IV og karakteren 1 og 2..
Barn og bevegelse Si JA til barnas bevegelsesglede!
TALENTUTVIKLING UNGE UTØVERE NKF - PROGRAM
Lyshovden Oppveksttun!
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Drop-In metoden i skolen
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Del 3 Kampidrettenes utdanningssamarbeid Utarbeidet av Espen Amundsen
Miljøgruppa + Leiv Inge - Carita - Jostein. Målsetting Skigruppa i Birkebeineren skal gi barn og ungdom varig skiglede, gjennom trening og leikbetonte.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Barnefotballseminar 2015 Trondheim 26.april 2015.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Hva er viktig for elevers læring?
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Oslo kommune Utdanningsetaten Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Fakta om undersøkelsen -Undersøkelsen ble holdt høsten 2015 på Bestilling.
Den aller første månedene, umiddelbart etter fødselen av en valp; er svært viktig for sosial utvikling av valper. Fremtiden trivsel noen valp avhenger.
Oppsartsmøte Byåsen IL. ALLSIDIG TRENING, HVA ER DET? Finnes ingen regler Treningen i seg selv er lite forutsigbar Må være motiverende og utfordrende.
Kroppsøving # Formål # Hovedområder # Vurdering # Mål og tiltak.
Utvikle og beholde unge spillere i Fokus. Fire hovedområder Klubbens filosofi Organisering Trening Fokusleir.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
KLUBBEN FOR ALLE. VÅR VISJON FL Fart – «klubben for alle på og utenfor banen» Fart jobber bevisst med holdningsskapende arbeid, og tenker Fair Play på.
Vurdering for læring i Fysikk 1
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Velkommen – presentasjon av deg selv
Oppstartsmøte National ballskole
Ski Svømmeklubb Ski Svømmeklubb – klubben for topp og bredde gjennom mestring og trivsel!
Klubben for alle.
Modul 7.0 Presisjonsidrettenes egenart og mangfold
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet
Utskrift av presentasjonen:

Talentutvikling i barneidrett OG BARNEKULTUR Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett Min faglige bakgrunn

Presentasjon av Ballettskolens virksomhet Formål: Gi grunnutdanning i ballett på høyt nivå. Ha dyktige barn som kan medvirke i Nasjonalballettens oppsetninger

Gi god og utfordrende opplæring i et positivt miljø. Filosofi: Gi god og utfordrende opplæring i et positivt miljø. Kreve god innsats og progresjon fra den enkelte, men alle skal få oppfølging så lenge de er i skolen

Struktur og omfang Nasjonalballettens egen skole 120 elever fra 6-16 år. Ca. 20 % gutter. Frem til og med 7. klasse som ettermiddagstrening. 8.-10. klasse i integrert opplegg i samarbeid med Ruseløkka skole/Utdanningsetaten i Oslo. Gradvis økende treningsmengde fra 1- 6 dager i uken. Fra 1 til 15 timer i uken ++ Elever fra stort geografisk område. Fra 1 til 15 timer i uken basismengde. I tillegg egeninnsats ( styrke, bevegelighet).

Obligatorisk fremmøte. Opptaksprøve for alle. Vurdering to ganger i året. Medvirkning i forestillinger for alle, men ulike oppgaver. Tett samarbeid med skolens foreldreforening

Hvordan arbeider Ballettskolen ved DNO&B med talentutvikling ?

Utgangspunkt: Som ballettskole ved DNO&B har vi et særskilt ansvar for å utvikle talentene innen ballett.

Første premiss for vellykket talentutvikling er å få tatt livet av den tilsynelatende aksepterte tesen om at talenter vokser frem av seg selv bare bredden eller underskogen er stor nok.

Talent- medfødt begavelse Talent- medfødt begavelse. Intellektuell eller kunstnerisk, etter hvert også fysisk (primært i forhold til idrett). Talent vurderes i forhold til en aktivitet => en må vite hva aktiviteten krever. Jo mindre klare premisser, jo vanskeligere blir det å legge en strategi for talentutvikling.

For oss er et talent innen ballett en person som har de fysiske og mentale forutsetninger som skal til for å kunne oppnå et høyt nivå i klassisk ballett.

Talentutvikling, en prosess i to faser: 1) Gjøre utvalget 2) Gjennomføre treningsarbeidet, - i utvidet forstand

Utvalgsprosessen:

Opptaksprøve ved 6-7 år. Ved 8-9 år Opptaksprøve ved 6-7 år. Ved 8-9 år. Ved 13 år ( til ungdomsskoletilbudet). Enkelte individuelle opptaksprøver imellom. Tester : ballettspesifikke anatomiske forutsetninger, øvrige fysiske forutsetninger, motorikk/koordinasjon, musikalitet, energi/våkenhet, konsentrasjonsevne. Evt. sjekk hos fysioterapeut med ballettkompetanse. 1. semester er prøvetid.

Hva forsvarer at Ballettskolen har opptaksprøver for alle, helt ned til 6-åringer ? Ballettskolen ved DNO&B er Norges primære grunnutdanning for fremtidige dansere Det investeres så mye fra alle parter at sjansen for å lykkes bør være reelt tilstede. Ballett på høyt nivå stiller veldig spesifikke krav til danserens fysikk. Ansvar overfor de som har et klart talent . En elev med lite talent for ballett vil i svært liten grad oppleve mestring på dette nivået.

Treningsarbeidet: Internasjonalt lærerteam med topp kompetanse, - også for de yngre ! Gradvis, men relativt rask overgang fra trening med elementer av lek (6-9 år) til mer teknikktrening og innlæring av bevegelses- og trinnrepertoar. Mye repetisjon av basisøvelser Bygger sten på sten i teknikkutviklingen

Forventningen om fokusert og målbevisst innsats er klart uttalt allerede ved 8-10 år alder. Obligatorisk fremmøte. En treningsøkt inneholder et variert spekter av bevegelser og bevegelsessekvenser, koordinative ferdigheter og stor dynamisk variasjon både i forhold til hastighet og kraftbruk.

Nøyaktighet i detaljer og funksjonell utførelse er avgjørende. Tett oppfølging, hyppige gruppevise og individuelle tilbakemeldinger i treningen. Skriftlig tilbakemelding til foreldrene to ganger i året.

Faste lærere for hver gruppe, - minst 1 normalt 2-3 år med samme gruppe => kontinuitet – planmessighet – eierskap og ansvarsfølelse Individuell læreroppfølging og seminarer. Like muligheter, men tilpassede utfordringer

Vår utvikling av treningen de siste 10-15 år Økende vektlegging av arbeidet de første årene. Riktig og nok trening fra tidlig alder Betydelig økning av mengden . Suksessen ligger i detaljene. Gjort noen vanskelige, men viktige valg mht innhold. Bedre tilrettelegging, bla. integrert tilbud på ungdomstrinnet.

Mer selektiv i utvelgelsesprosessen. Mer bruk av supplerende trening (styrke, bevegelighet, individuelle behov) Forventer mer egeninnsats fra elevene. Flere grupper = mer differensiering. Bedre fasiliteter . Mer konkurranser ( fra 13 år) , internasjonal kontakt og samarbeid.

Resultater:

Et klart høyere og jevnere nivå enn for 5 – 10 år siden Et klart høyere og jevnere nivå enn for 5 – 10 år siden. Fortsatt stigende. De beste får studieplass ved ledende utenlandske skoler og Kunsthøgskolen i Oslo Finalister og prisvinnere i internasjonale konkurranser. Får jobb i Nasjonalballetten.

Hvilke synspunkter har Ballettskolen på bestemmelsene om barneidrett ? Enig i det meste av de prinsipper og verdier som ligger til grunn, men.. Pkt 4 Påvirkning . Barn har rett til å si sin mening og bli hørt, men på dette nivå er det mindre tjenlig med aktiv deltagelse i planlegging og gjennomføring. Pkt 5 Frihet til å velge hvor mange aktiviteter og hvor mye de vil trene. Ja, men ikke hos oss. Pkt 6 Konkurranser for alle. Konkurranser først fra 13 års alder.

Utviklingsplan. Ja, absolutt Utviklingsplan. Ja, absolutt. Ballettskolen har spesialisering noe tidligere, men god variasjonen innenfor én aktivitet. Bredde i treningen er bra, men obs så ikke ideologi blender for analysen. Alle bør ha rettigheter og muligheter til idrett / dans, men ikke alle har rett til et topputøvertilbud.

Hva kan norsk barneidrett lære av Ballettskolen ? Det som har vært spesielt viktig for oss: Vektlegge tidlig innlæring av de grenspesifikke basisferdighetene. Metodisk oppbygging av treningen og innlæringen av teknikk. Korrigering er viktig. Suksessen ligger i detaljene, - også for de yngre.

Repetisjon /terping er ikke et onde, men en nødvendighet. Ha trenere med meget høy kompetanse og engasjement, - gjelder også de som trener de yngre. Det er ikke godt nok å overlate til neste utdanningsnivå å ta seg av talentutvikling.

Og vi vil fortsette å lære av idretten ! Fotos: Jörg Wiesner Og vi vil fortsette å lære av idretten !