© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Firmanavn og varemerker – status i Norden
CE-merking av byggevarer
Det nye børslandskapet - hvordan sikre beste pris?
Dine ideer er din inntektskilde - beskytter du dem mot kopiering?
Rettsregler vedrørende Internett og betydningen for informasjonsfriheten Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til samtykke og informasjon.
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
2005 Intellectual Property Rights o Industrielle rettigheter o Varemerker/domenenavn o Design/mønster o Patenter o Opphaverett.
Beskyttelse av forretningsideer
© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS.
TEKMAR Teknologi for marin biomasseproduksjon; krav, behov og løsninger Trondheim 2-3. oktober 2003.
Hvorfor trenger vi patenter
Advokat Per Conradi Andersen Hvordan sikrer arbeidsgiver sine rettigheter når ansatte eller innleide konsulenter gjør en oppfinnelse? bjerknes a d v o.
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
FORRETNINGSJUSS – HVA MÅ DERE VITE?
Introduksjon til patentsystemet
Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser
© Patentstyret Varemerke og design Hva er det og hvorfor beskytte det? Jens Herman Ruge Juridisk rådgiver Design- og varemerkeavdelingen E-post:
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Hva er det og hvorfor beskytte det?
© Patentstyret Design og varemerke Hva er det og hvorfor beskytte det? Jens Herman Ruge Seniorkonsulent Design- og varemerkeavdelingen E-post:
Hva er det og hvorfor beskytte det?
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? v/ avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy DnR-dagen.
Ved bevissikring utenfor rettssak
ÅNDSVERK / OPPHAVSRETT
Intellectual Property due diligence
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Introduksjon til patentrett
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
© copyright all rights reserved Onsagers 2009 Hvordan beskytte din idé? Med immaterielle rettigheter i fokus. Advokat Jette Robsahm, ONSAGERS AS.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
Seminar ved Grunderskolen
Forelesning i forretningsjuss av advokat Christian Bendiksen.
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
Immaterielle rettigheter- Intellectual Property Rights, IPR
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard Oslo.
Seminar ved Gründerskolen
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Introduksjon til patent Arild Tofting
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsrettens begrunnelse Høste frukter av det man selv har.
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
IPR (Immaterielle Rettigheter): Hva kan IN gjøre for deg? UT-konferansen oktober 2013 Turid Buvik.
Opphavsrettens begrunnelse
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Overdragelse av opphavsrett
Praktisk IPR for Industrijurister
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Teknisk beskyttelse.
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Utskrift av presentasjonen:

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 •Immaterialretten: –Patentloven, designloven, varemerkeloven, åndsverksloven •Konkurranseloven, firmaloven, markedsføringsloven, aksjeloven, avtaleloven etc.

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hvorfor IR? •Verne om og bidra til å skape konkurransefortrinn •Dokumentere rettigheter ved selskapssiftelse, lisens eller salg av teknologi/konsept/løsning •Materialisere det immaterielle

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hva bør beskyttes? •Nøklene til konkurranseevnen: – særpreg/egenart –den inntjenende kjerne –Særlig konkurranseutsatte elementer

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Varemerker = særpreg

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Varemerker: •Kjennetegn egnet til å skille innehaverens varer og tjenester fra andre -Garantifunksjon -Konkurransefunksjon

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hvordan beskytte varemerker? Innarbeidelse:  Ved intens bruk over lengre tid slik at merket har festet seg i kjøpekretsens bevissthet Ved registrering:  I nasjonale og/eller internasjonale varemerkeregistre

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Tidsbegrenset og geografisk begrenset rettighet •Et varemerke kan fornyes i et ubegrenset antall 10-år mot betaling av avgift •Geografisk avgrensede rettigheter – beskyttelse oppnås i de land varemerket registreres eller i de området varemerket er innarbeidet

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Kriterier for registrering •Må være egnet til å skille varemerkesøkerens varer fra andres = særpreg •Må ikke være beskrivende, forvekslbart, villedende, krenke opphavsrettigheter etc

© copyright all rights reserved Onsagers 2006

Varemerkefortegnelsen •Beskytter varemerket i spesifikke vare- og tjenesteklasser -Et varemerke er bare egnet til å forveksles dersom det gjelder samme vare/tjeneste av samme eller lignende slag.

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Egnet til å forveksle – et eksempel •Orgatech søkes registrert i klasse 10 for kirurgiske apparater og instrumenter og får motholdt ”oranon teknika som er registrert i klasse 1 (kjemiske produkter til industrielle og vitenskaplige formål

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Merket er en musikalsk lyd som består av et crescendo og decrescendo spilt på rubbet krystall, bass vannfon, og på kontrabass, samtidig blir fem toner spilt ved å stryke på krystall, hvilket har en varighet av ca tre sekunder.

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hvordan velge et varemerke? •To sammenfallende innfallsvinkler gjelder: •I. Markedsføring  Lett å få produktet på markedet  Hva forbinder konsumenten med ordene  Er varemerket lett å kommunisere. •II. Rettslig  Være mulig å registrere uten for store problemer.  Må ikke kollidere med tidligere rettigheter  Må ha særpreg.

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Vedlikehold av beskyttelse: •Ha klar strategi for bruk av merket  Konsekvens i skrivemåte, fonter og farger •Overvåke markedet  Protestere mot inngrep •Overvåke markedet – følg med i varemerkeregistre og firmanavnregistre (og domenenavn) for å  Protestere mot forvekselbare merker og firma (samt domenenavn)  Få informasjon om konkurrenters inntreden på markedet

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Design = utseende

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hva kan designbeskyttes? •Utseende av et produkt – to- eller tredimensjonalt •Deler av et produkt (eks. stolben) forutsatt at delen har særpreg og er synlig i normal bruk •Ornamenter

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hva kan designbeskyttes forts. •Også ikke fysiske gjenstander kan designbeskyttes: f eks skjermbilder •Unntak: et utseende som er bestemt av tekniske funksjon kan ikke designbeskyttes

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Avgrenset rettighet: •Geografisk: gjelder i de land man søker og oppnår beskyttelse i •Maksimal beskyttelsestid: 25 år (15 for reservedeler) –Fornyes hvert 5. år

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Kriterier: •Nyhets- og forskjellskrav •Unntak fra nyhetskravet: –”Grace period”: ikke nyhetsødeleggende om designbeskyttelse søkes innen 12 mnd etter at designet er gjort allment tilgjengelig. (NB: gjelder bare i Europa!)

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Frivillig nyhetsgrankning •Søker må selv be Patentstyret granske designsøknaden •Patentstyret vil orientere om mulige hinder

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Tillatte endringer •Det er tillatt å endre designsøknaden, forutsatt at designet beholder sin identitet og at villkåret for designrett fortsatt oppfylles.

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Patent

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Patenter  Definerer rettigheter knyttet til tekniske løsninger  Tidsbegrenset: 20 år (inntil 25 for legemidler, plantefarmasøytiske midler)  Geografisk avgrenset – må søke i de land man ønsker beskyttelse  Kilde til teknisk informasjon

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Patentsystemets hensikt: •Belønne nyskapning gjennom å gi eneretter til kommersiell utnyttelse oppfinnelser •Samfunnet får tilgang til ny kunnskap gjennom publisering av patentsøknadene •Kunnskapen kan benyttes av enhver når patentet ikke lenger er i kraft

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Enerett til kommersiell utnyttelse – en sannhet med modifikasjoner: - Patentrett er en forbenyttelsesrett – du kan nekte andre å utnytte den patenterte oppfinnelsen kommersielt (må selv ta rettslig skritt). - Hvilket handlingsrom du selv har kan avhenge av andres rettigheter : Andre kan også nekte deg å utnytte din oppfinnelse

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Unntak fra eneretten: •Privat bruk •Utnyttelse av patentbeskyttende produkter som patenthaveren selv har brakt på markedet innen EØS-området (konsumpsjon/parallellimport) •Ikke-kommersiell forskning •Tilberedning på apotek etter resept i enkelttilfeller

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hva kan beskyttes ved patent: •Produkter (kjemiske forbindelser, apparater, verktøy osv), •Fremgangsmåter •Anvendelser

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Patenterbarhetskriterier •En patenterbar oppfinnelse må –Være ny –Ha oppfinnelseshøyde –Kunne utnyttes industrielt –Være reproduserbar og tilstrekkelig underbygget (jf. PL § 1, 2 og 8)

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Et patent består av: •Patentkrav – beskriver hva som er vernet ved patent •Beskrivelse – innledning med omtale av nærmeste kjente teknikk, beskrivelse av oppfinnelsen og utførelseseksempler

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Kravene bestemmer hvilket vern du oppnår: •Hvilke ord man velger for å beskrive oppfinnelsen i kravene og hvordan du evt. har definert disse i beskrivelsen er avgjørende •Kravene må ha tilstrekkelig støtte i beskrivelsen •Endringer som innføres i løpet av saksbehandlingen eller uttalelser man kommer med til patentverk kan få betydning for tolking av vernet

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Ikke alt som patenteres kan kommersialiseres: US

© copyright all rights reserved Onsagers 2006

Unntak (PL § 1, 2., 3. og 4.ledd)  Oppfinnelser som bare utgjør:  Oppdagelser  Planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller foreretningsvirksomhet eller programmer for datamaskiner  Fremleggelse av informasjon

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Patenterbare dataprogrammer:  Må kunne løse et teknisk problem (Technical contribution)  hva slags teknisk problem? - komprimering av data - signalbehandling/filtrering  Praksis: hittil lagt av EPO (avgjørelser fra ankeinstansen). Intet EU direktiv.  Liten rettspraksis: nyere avgjørelser fra UK – legger lista strengere enn EPO.  USA mer liberale – ikke krav til ”technical contribution”

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Unntak forts.  vesentlige biologiske fremgangsmåter,  terapeutiske, kirurgiske og diagnostiske fremgangsmåter  Oppfinnelser som strider mot sedelighet og offentlig orden

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 USA – pluss og minus…. •Patentsystemet i USA ikke i like stor grad knyttet til rene tekniske løsninger •Utility > oppfinnelsen må være nyttig •Grace period •First to invent vs. first to file •Enablement •IDS-plikt •En oppfinner = en lisens •Hvem er oppfinner? Feil kan føre til ugyldighet i USA

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 SØK PATENT TIL RETT TID Drømmen for en patentfullmektig er: 1) Søk når produktet er godt nok utviklet og i rett tid før produktet lanseres 2) Hold kjeft inntil søknad er innlevert og allerhelst helt inntil prioritetsåret er omme I praksis: en gylden middelvei

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Hvem har rett til en patenterbar oppfinnelse? •Retten oppstår alltid hos oppfinneren •Forholdet mellom oppfinner og arbeidsgiver er regulert i egen lov •Loven omfatter også forskere ved universiteter og høyskoler (nytt fra 1/1-03)

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 IP - strategi Sjekkliste for investorer og gründere

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Før: •Undersøk alltid hva som er kjent på området og hvilke rettigheter som er knyttet til en teknologi for å unngå inngrep – så tidlig som mulig  Forundersøkelser  Patenterbarhetsvurderinger  hva oppnås med beskyttelsen  Hvilket reelt vern gir patentet eller vil sannsynligvis oppnås ved godkjenning av søknad (styrkevurdering)?

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Før fort.  Markedsanalyser – hvor er det formålstjenelig å oppnå beskyttelse?  Sørg for at rettighetene til oppfinnelsen er avklart  Er utnyttelsen av patentet avhengig av annen beskyttet teknologi (”freedom to operate)? •Lisenser •Avhengighetspatent

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Underveis og etter:  Vurder kontinuerlig om patentene/patentsøknadene dekker kjerneteknologien godt nok. Må beskyttelsen suppleres ytterligere?  Håndhev rettighetene dine – forfølg inngripere/oppnå lisens/forlik  Overvåk konkurrenter og tilsvarende tekniske område  Utvikle lisensstrategi  Søk å oppretthold de rettighetene som det til en hver tid er behov for – avslutt alle andre

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Styrke- og inngrepsvurdering •Vurdering av kjent teknikk •Vurdering av patent/patentsøknads holdbarhet ved en evt. konflikt •Inngrepsvurdering •Vurdering av de mest relevante konkurrenters IP-rettigheter •Inngrepsvurdering for USA: Må ha egen second opinion utarbeidet av en US fullmektig

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Konfidensialitet –Ovenfor samarbeidspartnere –Arbeidstakere –”Know how”

© copyright all rights reserved Onsagers 2006 Trenger du IP-rådgivning? •Ring •