Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge En sammenlikning mellom elever fra språklige minoriteter og øvrige elever, basert på PISA 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lesing og lesevaner Hva kjennetegner lesevaner i fritiden og holdninger til lesing blant jenter og gutter fra språklige minoriteter sammenliknet med øvrige elever? Hvilken utvikling kan spores fra 2000 til 2006?

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Minoritetsspråklige elever i PISA Elever med begge foreldre født i et annet land Elever som er født i landet Elever som er født utenlands

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Antall elever i de ulike gruppene PISA 2000 Majoritet =3870 Minoritet født i Norge N=74 Minoritet født i utlandet N=143 PISA 2006 Majoritet N=4279 Minoritet født i Norge N=140 Minoritet født i utlandet N 142

Resultater i 2000 og

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Prosentandel elever som ALDRI leser for fornøyelsens skyld i 2000 og 2006

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Elevenes holdninger til lesing i 2000 og 2006

PISA 2000 PISA 2006

Endring i prosentelever som leser minst hver uke Aviser Epost og Internett Andre bøker Skjønn Tegne Ukeblad Prosent Min.jenterMaj.jenterMin.gutterMaj.gutter

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummert Kjønnsforskjellene i lesing blant majoriteten av elevene er store i jentenes favør begge år. Jenter fra språklige minoriteter presterer signifikant bedre i lesing enn gutter fra språklige minoriteter i 2006, noe som ikke var tilfellet i Kjønnsforskjeller i lesevaner blant elever fra språklige minoriteter har økt, og nærmer seg kjønnsforskjellene blant majoriteten av elevene. Utviklingen kan tolkes som et resultat av integrering over tid.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Bruk av IKT blant elever fra språklige minoriteter i Norge Hvordan er tilgangen til datamaskiner blant elever fra språklige minoriteter sammen liknet med øvrige elever? Hva bruker gutter og jenter fra språklige minoriteter datamaskinen til og hvor ofte? Hvordan vurderer elevene sin IKT- kompetanse? Er det sammenheng mellom IKT-bruk og faglige prestasjoner i PISA?

Tilgang til datamaskiner hjemme

Elevenes IKT-bruk i 2000 og

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i prosentandel fra

Bruk av Internett

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Bruk av programvare

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Norske elevers IKT-bruk sammenliknet med OECD-gjennomsnittet

Bruk av programvare uten hjelp av andre

Bruk av Internett uten hjelp av andre

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Norske elevers selvtillit i IKT-bruk sammenliknet med OECD-gjennomsnittet

Korrelasjon mellom IKT-bruk og faglige prestasjoner Mat. maj. Mat. min. Les. maj. Les. min. Nat. maj. Nat.min. Selvtillit avanserte IKT oppg. 0,00 0,08 -0,06 0,03 -0,02 0,10 Selvtillit Internett 0,14 0,22 0,14 0,23 0,12 0,23 Bruk av dataspill eller Internett -0,02 -0,07 -0,10 -0,14 -0,03 -0,07 Bruk av programvare -0,06 -0,12 -0,08 -0,17 -0,07 -0,11 Korrelasjon mellom “Selvtillit Internett” og faglige prestasjoner blant jenter og gutter Maj.jenter Min.jenter Maj.gutter Min.gutter Matematikk 0,06 0,19 0,26 Lesing 0,07 0,09 0,21 0,29 Naturfag 0,04 0,13 0,19 0,29

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummert Elever fra språklige minoriteter har omtrent like god digital tilgang som øvrige elever. Alle elever bruker datamaskinen hyppigere hjemme enn på skolen. Gutter dominerer fortsatt daglig bruk av dataspill, mens jentene bruker IKT hyppigere i 2006 enn i Særlig har hjemmebruken av chat og andre kommunikasjonsprogrammer økt blant jenter fra språklige minoriteter. Elever fra språklige minoriteter bruker ulike typer programvare mer enn øvrige elever. Gutter fra språklige minoriteter som skårer svært lavt i lesing i PISA 2006, behersker i mindre grad enn andre elever avansert Internettbruk som krever lesing og skriving.