Kildesortering Foto: Grønt Punkt Norge

Kildesortering I Norge har de aller fleste mennesker nok penger til å kjøpe det de trenger. Ofte kaster man gamle ting når man har kjøpt noe nytt. I Norge har vi det godt materielt sett. De fleste menneskene her i landet har svært god økonomi dersom vi sammenligner oss med flertallet av verdens befolkning. Vi har penger til å kjøpe oss det vi trenger, og vi har som regel også god nok økonomi til å gå til anskaffelse av ting strengt tatt ikke har behov for. Og nettopp det at landet går godt økonomisk, det at det stadig blir bedre rent materielt sett, fører til at det produseres og forbrukes mer. Det er videre slik at et stadig økende forbruk fører til større mengder søppel og avfall. Vi pusser opp boligene våre oftere enn før, og det kreves en høyere standard enn tidligere. Samtidig skifter vi ut både møbler og husholdningsartikler oftere enn man gjorde i tidligere tider. Det er også slik at ting kanskje ikke varer like lenge som de gjorde før. I stedet for å reparere det som er ødelagt, er det kanskje fristende å kaste det og kjøpe nytt. Den gode økonomien tillater jo nettopp det, samtidig som ikke alle føler de har tid til å sette seg ned for å reparere det som har gått i stykker. Hvor ofte går man for eksempel til en skomaker for å reparere en ødelagt sko i dag? Og er det slik at man stopper sokkene med hull i, eller går de rett i søppelbøtta? Og hva skjer når et elektrisk produkt er ødelagt og garantien er utløpt, eller når mobiltelefonen rett og slett er blitt litt for gammel og umoderne? Foto: Simon Shek Jo mer man kjøper, jo mer søppel og avfall blir det.

Kildesortering Hver og en av oss kaster over 400 kilo søppel i året. Dersom vi ikke sorterer avfallet, sløser vi med verdifulle ressurser. Et stadig økende forbruk fører altså til at det blir mer søppel og avfall i Norge. I 2006 ble det kastet 9,6 millioner tonn avfall i Norge. Dette er 2,2 millioner tonn mer enn tilfellet var bare elleve år tidligere, i 1995. Den største økningen i avfall var det husholdningene som stod for – altså du og jeg. Hver av oss kastet 60 prosent mer søppel i 2006 enn i 1995. I rene tall kastet hver nordmann 414 kilo avfall i 2006, og tallet økte med ytterligere 15 kilo året etter. Det er kanskje ikke så lenge før hver nordmann står for et halvt tonn søppel i året? Den økende avfallsmengden er et problem i den forstand at det kan være sløsing med ressurser dersom de ikke gjenvinnes. Brukte ting er nemlig verdifulle i den forstand at de kan brukes på nytt. De trenger bare vår hjelp til å sorteres rett. Når vi kildesorterer, samler vi forskjellige produkter hver for seg. Matavfall, plast, glass, metall, papp og papir må derfor ha egne plasser, slik at de kan brukes på nytt. På denne måten slipper vi å hente nye ressurser fra naturen. De aller fleste kommunene i Norge har innført kildesortering, og ofte finnes det egne innsamlingsordninger for ulikt avfall Vi skal nå se litt nærmere på hva avfallet blir til når det resirkuleres. Avfallet du kaster kan bli til noe nytt. Det er derfor viktig at du kildesorterer avfallet. Foto: Bdunnette

Kildesortering Vi bruker mye papp og papir i Norge. Du bruker papp eller papir når du: Skriver ut eller kopierer. Drikker melk eller juice. Leser blader og aviser. Vi bruker mye papp og papir i Norge – til sammen nesten 800 000 tonn. Tenk bare selv på all papp og alt papir du bruker hver dag. Vi leser aviser og blader, vi skriver ut og kopierer, og vi drikker melk og juice fra drikkekartonger. Mange av de produktene vi kjøper er ofte pakket inn i emballasje av papp. Pizzaen, frokostblandingen, vaskepulveret, skoene og mp3-spilleren ligger ofte i papp når du kjøper det i butikken. Når vi sorterer papp og papir bidrar vi til at produktene kan returneres til fabrikker som lager nye varer av dem. Aviser, blader, reklame og skrivepapir blir til nytt papir, mens drikkekartonger gjerne blir til konvolutter og kladdebøker. Emballasjen som pizzaen og frokostblandingen ligger i, blir gjenvunnet til ny emballasje. Foto: Grønt Punkt Norge Mye av det vi kjøper i butikken er pakket inn i papp eller papir.

Kildesortering Papp og papir kan resirkuleres. Det vil si at det kan brukes på nytt. For elevene kan det sikkert være spennende å høre om hvordan resirkuleringen foregår i en avfallsfabrikk. Vi kan derfor ta for oss en fabrikk som bearbeider brukte drikkekartonger. Det første som skjer er at drikkekartongene sorteres fra annet papir. Deretter presses kartongene sammen til store klosser. Disse kan veie mellom 500 og 600 kilo. Nå blir kartongene lagt på et transportbånd og ført til ei kvern. Denne kverna river og sliter i kartongene til de består av mindre biter. Disse små bitene blir så lagt i store vannkar. Her bløtes de opp, og på denne måten løser de seg opp. Og siden kartongene også består av plast og aluminium, løsner dette fra papirfibrene. Plasten flyter til toppen av karet, mens aluminiumet synker til bunnen. Dette gjør det lett å fjerne dem, slik at det bare er vann og papirfibrer igjen i karet. Nå blir fibrene ført til nye kar med vann, og her blir de skylt på nytt. Det hele ser nå ut som en tyntflytende suppe. Etter hvert siles denne suppen gjennom en duk. Det som da skjer er at papirfibrene blir liggende igjen på duken. Fibrene fester seg da til hverandre. Videre blir fibrene presset gjennom flere valser. Disse sørger for at resterende vann blir presset vekk. Etter hvert kommer det lange flak av papir ut av valsene. Helt til slutt blir papirflakene snurret rundt, slik at de danner en papirrull. Papiret er nå klart til å brukes på nytt. Foto: Grønt Punkt Norge Foto: Grønt Punkt Norge Foto: Grønt Punkt Norge Det finnes fabrikker som lager ny papp og nytt papir av det du har kastet.

Kildesortering Plast brukes mye som emballasje. Plast er et lett og slitesterkt materiale. Plast er laget av olje. Foto: Grønt Punkt Norge Plast er et annet materiale som er mye brukt i Norge. I særlig grad brukes plast som emballasje. Det er bare å ta en tur i butikken, så vil man se at plastbeholdere rommer en rekke produkter. Blant fordelene med plast er at det er et slitesterkt og lett materiale. På den negative siden må det sies at plast er laget av olje – en ikke fornybar ressurs. Å ikke kildesortere plast er både miljøfiendtlig og å sløse med ressurser. Dersom plasten brennes i et forbrenningsanlegg, er dette det samme som å brenne olje. Da er det bedre å kildesortere hjemme, slik at plasten kan gjenvinnes. For hver kilo plast som gjenvinnes, sparer vi nemlig to kilo olje. Når det gjelder plast, må vi huske på at det bare er emballasje som skal leveres. I praksis betyr dette plastposer, plastfolie, plastbegre, blomsterbrett, plastkanner og plastflasker uten pantemerke. Samtidig skal vi også passe på at plasten ikke inneholder matrester. Det er derfor viktig at den vaskes ren før den leveres inn. Det er viktig å vaske plasten ren før den kildesorteres. Foto: Grønt Punkt Norge

Kildesortering Plasten som du kildesorterer kan bli til: Leker Plastbøtter Rør Byggematerialer Søppelsekker Plastavfallet som samles inn fra norske hjem sendes til et sorteringsanlegg i Sverige. I gjenvinningsanlegget blir den innsamlede plasten kvernet til flak som blir vasket og tørket. Deretter blir plasten varmet opp og blandet i en sylinder, slik at den blir råstoff for nye plastprodukter. Gjenvunnet plast kan brukes til for eksempel plastbøtter, leker, klær av fleece støyskjermer, rør, byggematerialer og søppelsekker. Imidlertid kan ikke gjenvunnet plast brukes i emballasje for matprodukter. Mange klær er laget av gjenvunnet plast. Foto: Graham & Sheila

Kildesortering Mye av avfallet vårt består av matrester og hageavfall. Mange steder i landet vårt brennes slikt avfall. Matrestene blir dermed til varme. Mye av avfallet vårt består av matrester og hageavfall. Dette er er organisk nedbrytbart avfall, eller sagt med andre ord, avfall som kan bli til jord. Imidlertid er det vanlig i mange norske kommuner at slikt avfall går under kategorien restavfall, og at det brennes i et forbrenningsanlegg. På denne måten omdannes matrestene til energi i form av varme. I en del kommuner finnes det også ordninger for kompostering av matavfallet. Det kan i så fall dreie seg om at matavfallet samles til sentral kompostering, eller at hver enkelt husstand komposterer selv. Dersom en husstand komposterer selv, vil årlig avfallsmengde kunne reduseres med mellom 50 og 100 kilo per person. Foto: Grønt Punkt Norge

Kildesortering Matrester og hageavfall kan også bli til jord. I en kompostbinge lager små bakterier jord av avfallet ditt. Når man skal kompostere mat- og hageavfall, er det en del forutsetninger som må være på plass. For det første må man sørge for at man har en kompostbinge som både er sikret mot at skadedyr som mus og rotter får tilgang til det de oppfatter som godsaker. Samtidig må bingen være isolert, noe som skyldes at god kompostering er avhengig av at det oppnås relativt høye temperaturer. Man bør også legge et lag på mellom ti og femten centimeter med grov kvist i bunnen av bingen. Dette sørger for at avfallet får tilgang til luft nedenfra. På kjøkkenet kan det være lurt å ha en egen bøtte for avfall som skal komposteres. Dersom man blander dette med litt strø eller sagflis, har man et godt utgangspunkt for den videre komposteringen. I det man tømmer innholdet fra kompostbøtten, kan man godt røre litt rundt i bingen. Dette gjør at komposten får tilgang på luft. I bingen vil nå livet gå sin gang. Det er nemlig slik at i naturen finnes det nedbrytere som lever av det organiske avfallet du har tømt i bingen. Disse lager jord av avfallet ditt. Og dersom du jevnlig tilfører nytt avfall, vil du om ikke mange måneder kunne hente ut verdifull kompost. Komposten er næringsrik og gjør jorden i hagen godt. Samtidig vil man også kunne minske forurensingen som oppstår når store lastebiler kommer for å hente avfall. Det er bra for miljøet at vi komposterer. Hva tror du det skyldes?

Kildesortering Glass og metall skal alltid leveres i egne containere. I en fabrikk blir det laget nytt glass og metall av avfallet. Du har sikkert sett at rundt omkring står det noen containere som gjerne tar i mot glass og metall. Blant det glasset som man kan levere inn til resirkulering finner vi flasker, samt glass som har inneholdt pasta, syltetøy, barnemat med mer. Man skal imidlertid ikke legge glass som kopper, fat, drikkeglass, speil og lignende i disse beholderne. Videre kan man levere metallemballasje fra en rekke matvarer i disse containerne. Innsamlet glass og metall kan gjenvinnes i det uendelige, og det er også slik returnert glass og metall blir til like mye nytt glass og metall. Leverer du inn en kilo brukt glass, blir det til en kilo nytt glass. I Norge blir alt returnert glass og metall gjenvunnet i en fabrikk i Østfold. Her finnes det maskiner som først sorterer glasset og metallet for seg. Videre sorteres og knuses glasset til riktig størrelse. Glasset kan nå brukes i nytt glass, eller det kan brukes som isolasjonsmateriale i hus og bygninger. Metallet blir på sin side brukt til ny emballasje, verktøy, hageredskaper eller bilfelger – for å nevne noe. Bildet til høyre: Sortert og knust glass. Foto: Grønt Punkt Norge Foto: Grønt Punkt Norge

Kildesortering Noe avfall er farlig. Dette avfallet inneholder stoffer som ikke er bra for helse eller miljø. Noe avfall betegnes som farlig avfall. Dette er produkter som inneholder helsefarlige og miljøfarlige stoffer. Det kan dreie seg om stoffer som er tungt nedbrytbare, giftige, allergifremkallende, etsende - eller som har andre farlige egenskaper. Blant farlig avfall kan vi nevne batterier, lyspærer, maling, medisiner og kjemikalier til bruk i hjemmet. I tillegg krever også elektriske apparater at vi leverer dem på rett plass når vi skal kvitte oss med dem. Alle kommunene i Norge er pliktige til å ta i mot farlig avfall. Noen steder finnes det containere hvor man kan levere avfallet, mens man andre steder samler inn avfallet på fastsatte datoer. Når det gjelder elektriske produkter er det slik at alle butikker som selger samme type produkter er pliktige til å ta imot slikt avfall. Kjenner du til noen eksempler på farlig avfall? Foto: Aeggy

Kildesortering Alle flasker og bokser som har pantemerke skal leveres i panteautomaten i butikken. Det er viktig at alle flasker og bokser som har pantemerke leveres i panteautomaten i butikken. Det er nemlig slik at man betaler en avgift på flasken og boksen når man kjøper den, og denne avgiften får man tilbake når man panter. Alle som selger drikkevarer med panteordning er forpliktet til å ta imot retur og betale ut pant. Du kan altså pante på bensinstasjoner og i kiosker. Når vi panter, bidrar vi til et bedre miljø. Alle flasker og bokser som pantes går til gjenvinning. Det er jo liten mening i at det skal produseres ny aluminium for å lage nye bokser når det egentlig er nok at du og jeg tar med oss de brukte boksene til butikken. I tillegg er det også slik at det drikkevarene blir billigere jo mer vi panter. Myndighetene setter nemlig ned avgiftene dersom returandelen av flasker og bokser øker. Bokser blir presset sammen i panteautomaten. På depoter blir boksene presset sammen til store blokker. Disse blokkene blir kjørt til et smelteverk der aluminiumen blir smeltet og gjort klar for ny produksjon. En produsent lager nye bokser av materialet, og disse sendes så til bryggeriet som fyller dem med alskens drikkevarer. Studerer du bildet i midten, vil du se at hver aluminiumsblokk er laget av 1,5 millioner bokser. Foto: Norsk Resirk AS Over ser du hva som skjer når du leverer en boks i butikkens panteautomat.

Kildesortering Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside http://www.loop.no/filarkiv/bildegalleri/emballasjekartong/nesquik_scale.jpg www.loop.no Butikk http://farm1.static.flickr.com/117/313608149_7197d7894b_o.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en Avfall http://farm2.static.flickr.com/1415/1460489330_66ef436609.jpg?v=1199152834 Papp http://www.loop.no/infoarkiv/bilder_av_avfall/ Papp og papir Plast Forbrenning rogersolhaug@powerped.com Glass og metall Fleece http://farm3.static.flickr.com/2286/2127989761_ce1c10dc9e.jpg?v=0 Batterier http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Batterierecycling.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/ Kompostbinge http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Havekompostbunke.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/GNU_Free_Documentation_License Kompostjord http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Real_Compost.jpg Pant http://www.resirk.no Pantemerker